Mangfold og likestilling i offentlig sektor 2013

NOU'ene Struktur for likestilling  (2011:18) og Politikk for likestilling (2012:15) har med bred støtte fra både offentlig og privat sektor slått fast at det er stort behov for kompetanseheving på områdene likestilling og mangfold. Senter for likestilling og Universitetet i Agder har derfor skreddersydd et kurs for å imøtekomme dette behovet.  Kurset har som mål å inspirere deg som jobber i offentlig sektor og gi deg kompetanseheving i rollen som arbeidsgiver og tjenesteprodusent. 

Fokus på likestilling og mangfold er viktig for å skape et rettferdig og konkurransedyktig arbeidsmiljø, gi virksomheten nye muligheter og godt omdømme, samt sikre gode og likeverdige tjenester til brukerne. Formålet med kurset er å gi deltakerne praktiske verktøy for å jobbe med likestilling som arbeidsgiver og tjenesteprodusent. Kurset vil bli gitt våren 2013, med fire samlinger ved Universitetet i Agder, Gimlemoen. Les mer om bakgrunnen for kurset her.

Hva vil kurset fokusere på?

Kurset vil vise deltakerne hvordan de kan gå frem for å integrere likestillings- og mangfoldsperspektiv som myndighetsutøver, tjenesteyter og arbeidsgiver. Dette vil gi bedre kvalitet og mer individuelt tilpassede/likeverdige tjenester, styrke den strategiske planleggingen og gi bedre grunnlag for beslutninger, samt gi muligheter for bedre arbeidsmiljø, rekruttering og omdømme. Det vil bli gitt grunnleggende kunnskap og vist til konkrete eksempler.
Dette er en opplæring der den enkelte aktør selv kan se hvordan det er mulig å tenke og nærme seg problemstillingene. Målet er å bryte med tillært tenkemåte for å kunne se andre løsninger.

Fokusområder:

  • Tjenesteprodusentperspektivet: Likeverdige offentlige tjenester
  • Arbeidsgiverperspektivet: Aktivitets- og redegjørelsesplikten
  • Gode eksempler og metoder fra praksisfeltet
  • De ulike diskrimineringsgrunnlagene, samt lovverket

Hver kursdag har ulikt hovedtema som utgangspunkt med disse feltene som perspektiv.  Dette gir deltakerne en generell og bred innføring samtidig som man får sett på spesifikke områder gjennom gode eksempler fra praksisfeltet.
Foredragsholderne har lang erfaring innen likestillings- og diskrimineringsfeltet, og representeres blant annet av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), med flere. I tillegg er praksisfeltet godt representert gjennom foredragsholdere fra ulike kommuner, organisasjoner og kompetansesentrene Senter for likestilling og Likestillingssenteret. Se mer info om foredragsholderne her.

Hvem vil ha utbytte av kurset?
Kurset er særlig rettet mot ansatte i offentlig sektor, og kan blant annet være aktuelt for ansatte som jobber i rådmannens stab, HR-avdeling, planavdeling, NAV, med videre.

Kursopplegg
Kurset består av dagssamlinger med workshop og forelesere med ekspertkompetanse på sine respektive felt. Samlingene vil fokusere på de ulike grunnlagene for likestilling og diskriminering, og hver bolk er bygget opp av følgende tre komponenter:

  • Fakta og kunnskap
  •  Kompetanse
  •  Gode praktiske eksempler
   

Du står fritt til å delta på de samlingene du ønsker. Du vil få det beste utbyttet ved å delta på alle fire samlingene da likestillings- og mangfoldsfeltet er såpass innfløkt at det er vanskelig å skille det ene feltet fra det andre. Du må delta på alle fire kursdagene for å kunne få kursbevis.

Utbytte
Ved kursslutt skal deltakerne ha en god og bred forståelse av hele likestilling- og mangfoldsfeltet. Deltakerne vil få kjennskap til verktøy for hvordan de på en kostnadseffektiv og planmessig måte kan jobbe med likestilling og mangfold, oppfylle aktivitets- og redegjørelsesplikten, samt bli bedre og mer effektive tjenesteprodusenter. Kurset gir utfyllende kompetanse innen det flerdimensjonale likestillings- og mangfoldsperspektivet slik at deltakerne lærer å når og hvor et perspektiv på funksjonsnivå, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion, m.v., er relevant og nyttig.

Befolkningen skal møte likestilte og likeverdige offentlige tjenester uavhengig av hvilken gruppe og kategori vedkommende hører til. Offentlig sektors prosedyrer og rutiner er ofte kjønns- og mangfoldsblinde, noe som kan føre til ubevisst forskjellsbehandling.

Norsk likestillingspolitikk bygger på antidiskrimineringslovgivning, positiv særbehandling, kvotering og en integreringsstrategi ofte henvist til som mainstreaming. Integreringsstrategien forutsetter at alle tar ansvar for likestillingsarbeidet på det området i samfunnet de selv har ansvar for. Politikere, ledere, planleggere, tjenesteutøvere og andre aktører må ha bevissthet, kunnskap og virkemidler for å igangsette et systematisk likestillingsarbeid i sin virksomhet.

Det er stort behov for å se på offentlig sektor i et likeverds- og likestillingsperspektiv. En undersøkelse blant kommuner i Møre og Romsdal viser at svært få eller ingen kommuner ser ansvaret for likestilling som samfunnsplanleggere og tjenesteutøvere (Thunem 2010), og andre undersøkelser viser den samme tendensen for andre offentlige aktører. Det vi ser er at det er på arbeidsgiverområdet det foregår mest likestillingsarbeid, men også her mangler det systematikk og kontinuitet. Likestillingsperspektivet er i minst grad forankret i aktørenes rolle som offentlig myndighet, det vil si som samfunnsplanlegger og tjenesteyter.

Likeverdige offentlige tjenester står sentralt i oppgavene for offentlig sektor og tar utgangspunkt i likestilling og ikke-diskriminering i den offentlige virksomhetens tjenesteyting.  Det betyr at alle skal ha tilgang til tjenester av like god kvalitet som er tilpasset den enkelte, og at tjenesteyterne tar hensyn til at folk er forskjellige og tilrettelegger systemene sine etter menneskene de er til for.

Offentlig sektor er i tillegg lovpålagt å jobbe aktivt, målretta og planmessig for å fremme likestilling på bakgrunn av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne. De har også en redegjørelsesplikt, hvor de skal redegjøre på likestillingstilstand, hvilke målrettede tiltak som er satt i verk og forslag til nye målrettede tiltak. Dette skal rapporteres i enten årsrapport, årsmelding eller årsbudsjett.

Vi har skreddersydd dette kurset for å imøtekomme disse, og andre utfordringer vi vet offentlig sektor står ovenfor. Kurset vil vise deltakerne hvordan de kan gå frem for å integrere et likestillings- og mangfoldsperspektiv som myndighetsutøver, tjenesteyter og arbeidsgiver. Dette vil gi bedre kvalitet og mer individuelt tilpassede/likeverdige tjenester, styrke den strategiske planleggingen og gi bedre grunnlag for beslutninger, samt gi muligheter for bedre arbeidsmiljø, rekruttering og omdømme. Det vil bli gitt grunnleggende kunnskap og vist til konkrete eksempler.

Dette er en opplæring der den enkelte aktør selv kan se hvordan det er mulig å tenke og nærme seg problemstillingene. Målet er å bryte med tillært tenkemåte for å kunne se andre løsninger.

Vi har i denne omgang valgt å fokusere på offentlig sektor. Det kan være muligheter for at vi utvider dette fokuset ved en senere anledning til også inkludere større bedrifter i privat sektor. Privat sektor står for øvrig fritt til å delta på kurset, men må da ta høyde for at alle kursdagene er skreddersydd offentlig sektor og dermed tar for seg både arbeidsgiver, - og tjenesteprodusentperspektivet.

  1. 26. februar: Likestilling i praksis – rollen som tjenesteyter og arbeidsgiver 
  2. 19. mars: Nasjonale føringer for likestillings- og diskrimineringsarbeid
  3. 23. april: Mangfold, likeverd og inkludering i rekruttering og tjenesteyting
  4. 28. mai: Vi er alle like, men likevel forskjellige

Likestilling i praksis – rollen som tjenesteyter og arbeidsgiver

Hvordan kan vi skrive gode redegjørelser og være gode tjenesteytere?  Kan likestilling gi merverdi?Sverige har hatt en storsatsning på likestillings- og integreringsfeltet. Gjennom program for «Hållbar jämställhet» har det vært en omfattende satsning på likestillingsintegrering, drevet av Sveriges Kommuner och Landsting(SKL). Svenske kommuner har jobbet godt og planmessig over en lengre periode, og norske Marie Trollvik, programansvarlig for «Hållbar jämställhet», kommer for å fortelle hvordan man kan jobbe med likestilling i en kommune, hvilke effekter det har, og hvordan det påvirker arbeidsgiveransvaret og tjenesteproduksjonen. Skal vi oppnå vedvarende likestilling, så er kvalitet på tjenestene et nøkkelord. Goro Ree-Lindstad, rådgiver ved Likestillingssenteret avslutter dagen med å gå gjennom aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP) og gir konkrete eksempler på gode redegjørelser. Hun vil vise hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten er et godt verktøy for å bli bedre tjenesteytere og arbeidsgivere.

Nasjonale føringer for likestillings- og diskrimineringsarbeid

Hva legger vi i likestillingsbegrepet, hvorfor er det viktig med likestilling? Hvem angår det? Hvilke lovverk er det som gjelder i forhold til likestilling og diskriminering? Hva er veien videre for likestillingssatsningen i Norge? Barne-likestillings og integreringsdepartementet har nylig gitt ut to utredninger, en som går på struktur for likestilling, og en på politikk for likestilling som basert på nyere forskning og kunnskap utreder for likestillingssituasjonen i Norge.  En representant fra arbeidsutvalget vil gi en kort oversikt over likestillingsutfordringer i Norge, samt presentere forslag til strukturelle endringer og tiltak. Videre vil Brit Djupvik-Semner, advokat ved Norsk Industri og medforfatter av boken «Likestillings- og diskrimineringslovene –Bind 1»,  gi en grundig innsikt i likestillings- og diskrimineringsjusen.

Mangfold, likeverd og inkludering i rekruttering og tjenesteyting

Vi inviterer Integrerings- og mangfoldsdiretoratet Sør (Imdi Sør) til å presentere tall og fakta fra regionen. Det vil være særlig fokus på inkludering i lokalsamfunnet og arbeidsdeltakelse. Hva bør kommunene tenke på som tjenesteprodusenter for personer med minoritetsbakgrunn? Øyvind Økland vil snakke om interkulturell kommunikasjon og hvordan man kan forstå hverandre på tvers av kulturelle barrierer. Ingrid Hauge Rasmussen fra Stavanger kommune vil gi en gjennomgang av hvordan de har jobbet med mangfold, likeverd og inkludering som både arbeidsgiver og tjenesteprodusent.

Vi er like, men likevel forskjellige

Er nedsatt funksjonsevne det samme som nedsatt arbeidsevne? Hva vil det si med indirekte diskriminering? Hvordan gi et likeverdig offentlig tilbud til transpersoner? Hvordan skal man møte homofile og lesbiske?  Hvilke tiltak kan kommunene benytte seg av? Den siste bolken i kurset fokuserer på de øvrige diskrimineringsgrunnlagene; nedsatt funksjonsevne, alder, seksualitet, universell utforming og vold i nære relasjoner.  Likestillings- og diskrimineringsombudet vil ha hovedansvaret for denne komme med gode praktiske eksempler på utfordringer og tiltak. Vi inviterer også lokale interesseorganisasjoner på feltet for å gi oss et innblikk i deres arbeid og de utfordringer deres medlemmer møter.

Brit Djupvik-Semner, cand.jur. fra Universitetet i Oslo, er advokat.  Hun er videre Master of Law in European Union Law (Employment) fra University of Leicester, England (2002).  Hun har mange års erfaring fra arbeid som advokat i arbeidslivsorganisasjoner innen statlig, kommunal og privat sektor. Djupvik-Semner jobber i dag for Norsk Industri som er NHOs (Næringslivets Hovedorganisasjon) største landsforening.

Goro Ree-Lindstad har arbeidet som saksbehandler i UDI, som prosjektkoordinator i Bolig- og eiendomsetaten i Oslo kommune og ledet flyktningtjenesten i Stange kommune. Goro har vært ansatt som seniorrådgiver på Likestillingssenteret siden 2008, og arbeider mest med mentornettverk, aktivitets- og redegjørelsesplikt, mangfoldsrekruttering og arbeidsmiljø i teknologibedrifter.

Joseph Salomonsen har gode kunnskaper innenfor migrasjon og integrering. Han er nå FoU ansvarlig i IMDi og har vært leder for Kristiansand Innvandrerråd, styremedlem i Stiftelsen Arkivet, og Europabevegelsen. Salomonsen har publisert flere artikler, bl.a. en artikkel om Folkeavstemninger: “The Democratic Surplus” som vant Europaråds paper konkurranse 2010. Han har videre hatt en sentral rolle i gjennomføringen av en evaluering av det norske statsborgeregelverket. (Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2010). Joseph behersker norsk, engelsk, fransk, og persisk. Han er foruten trent i bibelsk hebraisk & koranisk arabisk.

Øyvind Økland er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og NLA Mediehøgskolen. Hans spesialfelt er interkulturell kommunikasjon, medier, migrasjon, ungdomskultur og globalisering. Våren 2013 gir han ut boken Innvandrerungdom og mediebruk. Norsksomalisk ungdom i en global medieverden på Portal forlag.

Ingrid Hauge Rasmussen er seniorrådgiver i personal og organisasjon i Stavanger kommune med fagansvar for mangfold og integrering. Rasmussen leder et tverrgående nettverk som skal sikre samordning på området og fagansvarlig for kommunens veiledertjeneste i flerkulturelt arbeid. Hun er utdannet sosionom og har jobbet med mangfold og integrering i snart 25 år.

Claus Jervell har jobbet som seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet siden 2006 og leder LDOs arbeidslivssatsning. Han har en utradisjonell bakgrunn som kokk og fagforeningsmann. I tillegg har han jobbet i Kina og studert kinesisk. Han er opptatt av at likestilling er praktisk personalpolitikk og at god personalpolitikk er likestilt og ikke-diskriminerende.

Marie Trollvik jobber på Sveriges Kommuner och Landsting (SKL), hvor hun er programsjef for Program för hållbar jämställdhet som er Sveriges største likestillingssatsning med årlige overføringer på over hundre millioner. Marie har en bakgrunn som personalsjef og erfaring fra privat såvel som offentlig sektor, og kommer opprinnelig fra Hamar.

Knut Oftung arbeider som seniorrådgiver ved Likestillings- og diskrimineringsombudet. Han har jobbet med temaer som kjønnssosialisering, vold i nære relasjoner og arbeidsdelingen mellom menn og kvinner. Oftung er utdannet sosiolog og har skrevet doktorgrad om skilte fedres forhold til barna etter samlivsbrudd. Han har vært leder av Nettverk for forskning om menn og redaktør av det nordiske mannsforskningstidskriftet NORMA.

Bjarne Markussen jobber som førsteamanuensis på institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. Han underviser bl.a på likestillingsstudiet, og er en av ildsjelene i Wergelandstiftelsen.

Lene Mordal jobber som prosjektleder for prosjekt mot tvangsekteskap, ekstremkontroll og æresrelatert vold i Kristiansand kommune. Hun arbeider også med kompetanseheving i hjelpeapparatet, og er initiativtaker til organisasjonen Sisters som jobber relasjonsrettet med ungdomsgrupper for blant annet likestilling. Mordal har tidligere erfaring fra arbeid med voldsutsatte og risikoutsatt ungdom. Hun er utdannet innenfor psykologi og statsvitenskap med videreutdanning i vold i nære relasjoner.

Berit Vegheim er utdannet kriminolog. Siden 2002 har hun arbeidet i Borgerrettsstiftelsen Stopp Diskrimineringen. Vegheim har siden midten på 90 tallet jobbet med antidiskrimineringslovgivning, og menneskerettigheter. Vegheim var medlem av Manneråkutvalget som utredet NOU 2001:22 Fra bruker til borger. Ellers har Vegheim arbeidet interessepolitisk i mange år, både i kvinnebevegelsen og i funksjonshemmedes organisasjoner.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.