Portrettintervju: Historieprofessor Knut Dørum

Knut Dørum

Knut Dørum er professor i både eldre og yngre historie ved Universitetet i Agder. Dørum forsker blant annet på statsutvikling, politisk kultur og demokratisering på 1700- og 1800-tallet og agrarhistorie før 1850 i Norge og Europa. Nå ønsker han å inkludere nye kjønnsperspektiver i forskningen.

Hensikten med boka er å sammenfatte forskningen som er gjort hittil og skrive en politisk historie i et kvinneperspektiv fra de siste 200 år – fra 1814 til 2014. En slik sammenfattende bok er i følge Dørum ikke skrevet før. Den norske likestillingsforskningen spenner etter hans mening for bredt, og er for grunn. Enkelte temaer blir behandlet for overfladisk.

«Utfordringen er å finne ut om det skjedde mer på 1800-tallet enn det vi har trodd. Hadde kvinnene viktigere rolle i offentligheten enn tidligere antatt?» Senter for likestilling har vært med på å finansiere boken Dørum jobber med. Målet med boken er å gi en analyse av norsk offentlighet i et kjønnsperspektiv.

Historisk sett har kjønnsrollene endret seg drastisk. På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet oppsto det et nytt mannsideal. Den forfengelige og empatiske gentlemannen ble byttet ut med den atletiske, følelseskontrollerte og røffe mannen.

«Idealmannen på 1700-tallet fremstår som feminin. Han bruker parykk og pudder, han gråter offentlig, viser empati og setter hensynet for andre foran hensynet til seg selv», forteller Dørum. Samtidig opplever ikke gentlemannen seg selv som feminin. Han skal også kunne slåss, bruke kårde, ri på hest, og han skal være i stand til å forsvare sin ære og andres ære med voldsmakt. I Norge ser vi en tydelig endring i mannsidealet i årene etter 1814.

«Vi ser begynnelsen på den moderne mannen. Han er tøff, røff, går enkelt kledd, er følelseskontrollert, snakker rett frem og gråter aldri» sier Dørum.

Det nye mannsidealet fikk negative konsekvenser for kvinner. Dyrking av maskuline verdier resulterte i en sterk nedvurdering av det feminine. I større grad enn tidligere het det at kvinner var irrasjonelle, barnslige, følelsesstyrte, upålitelige, umoralske og egoistiske. Kvinnene hadde ikke de rette personlige egenskaper til å kunne delta i politikk eller opptre i offentligheten. De burde derfor ikke ha politiske rettigheter, som stemmerett og være valgbare. I dette klimaet faller kvinnen enda mer bort og blir stengt ute.

I tiden fra 1814 til århundreskiftet fant det sted en langsom radikalisering og demokratisering. Politikerne begynte å bruke begreper som folkeviljen og folkemeningen – som noe positivt og viktig. «Folket måtte være med på å bestemme. Politiske beslutninger skulle forankres i folkeviljen. Men hvem var folket? Det oppstår en økende bevissthet om at folket ikke bare er de opplyste og dannede – embetsmenn og kjøpmenn – men også arbeiderklassen. Og da oppstår spørsmålet om ikke kvinner også burde inkluderes?» forteller Dørum

Samfunnet er på denne tiden preget av en befolkning med store problemer knyttet til alkoholkonsum. Lønninger forsvinner første lønningskveld. Det er menn som drikker, ikke kvinner. Avholdssaken som blir derfor et viktig gjennombrudd for kvinnesaken. Samtidig demonstrerer kvinner i denne perioden sin evne til deltakelse i offentligheten ved å arbeide i bedrifter, drive egne foretak, og tar til orde i forsamlinger. I offentligheten begynner man å argumentere for at kvinner har større moralsk dømmekraft. I tillegg oppstår stadig flere aviser, tidsskrifter og en utvikling av skolevesenet som fører til et mer opplyst folk. En slik radikalisering legger grunnlaget for stemmerett for alle kvinner i 1913.

Etter 1913 snur denne utviklingen. Allmenn stemmerett får liten betydning. Kvinner er velgere, men ikke politikere – de fortsetter å være husmødre. I mellomkrigstiden blir det flere husmødre enn noen gang. Tiårene etter andre verdenskrig blir på mange måter husmorens storhetstid. Norge ligger i 1970 nærmest på bunn når man ser på antall yrkesaktive kvinner sett opp mot andre lands befolkninger. «Er tilbakeslaget etter 1913 større enn vi har trodd? Er det på 1970- og 80 tallet den virkelige revolusjonen kommer når det gjelder kvinners kamp for like rettigheter og deltakelse i offentligheten?» avslutter Dørum.

Dørum, Knut (2014). Politikk, profesjon og vekkelse. Kvinner i Norge på 1800- og 1900-tallet. Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1703-8. 204 s. Dørum, K. Arbeiderne som politiske borgere i Norge på 1800 tallet (2014). Arbeiderhistorie . ISSN 0801-7778. s 33 – 52. Dørum, K. Bydamer og bygdekvinner i offentligheten i Salten på 1800-tallet (2014). Bokrapportdel. Dørum, K. Kvinner inntar offentligheten (2014). Fagbokforlaget 2014 ISBN 978-82-450-1703-8. s. 9-27. UIA

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.