Likestillingsmonitor Agder 2008-2015

13. januar lanserte Senter for likestilling rapporten Likestillingsmonitor Agder 2008 – 2015. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Agderforskning.

Monitoren gir en oversikt over hvordan Agder har utviklet seg i forhold til kjønnslikestilling fra 2008 og fram til 2014 (med noen unntak, til 2015). Dette er den andre hovedmonitoren som Senter for likestilling lanserer, i tett samarbeid med Agderforskning. Monitoren presentere Statistisk sentralbyrås (SSBs) statistikk på kjønnslikestilling, og i denne utgaven har vi også løftet fram statistikk for menn og kvinner med ulik landbakgrunn. I tillegg har vi gjennomført en undersøkelse blant kommunene for å kartlegge hvilke andre diskrimineringsgrunnlag enn kjønn kommunene har fokus på. Dette er fordi likestilling handler om så mye mer enn kjønn, noe som ikke blir plukket opp i SSBs statistikk for likestilling.

Rapporten viser at Sørlandet ikke står stille – siden 2008 har det vært en  positiv utvikling på de fleste likestillingsrelevante områdene i Agder-fylkene. Agder blir med andre ord mer likestilt.  Likevel er arbeidet ikke ferdig, tvert imot. Det er fortsatt slik at Agder-fylkene ligger under landsgjennomsnittet på de aller fleste områdene, og gapet har endret seg lite over denne perioden. Formålet med likestillingsmonitoren er at kommunene skal kunne bruke den til å identifisere områder som de bør rette mer fokus på samt bli bevisst på hvor de har lykkes.

Les oppsummeringen av rapporten nedenfor og last ned rapporten her.

I denne rapporten presenteres statistikk som viser utviklingen på ulike indikatorer som kan si noe om graden av likestilling i kommunene. Formålet med rapporten er at kommunene skal kunne se på egen utvikling over tid, og samtidig få mulighet til å sammenligne seg med andre kommuner. Vi har trukket frem enkelte kommuner som skiller seg ut i forhold til de ulike statistikkene, men teksten er langt fra uttømmende.

Kvinner har i dag høyere utdannelsesnivå enn menn, og dette har vært tilfelle siden 2000 (Statistisk sentralbyrå 2016). Til tross for dette er arbeidsmarkedet i Norge fremdeles svært kjønnsdelt. Agder-fylkene scorer totalt dårligere på likestilling enn landsgjennomsnittet på samtlige av statistikkene som vi har presentert i denne rapporten. Det er ett unntak til denne konklusjonen og det er barnehagedekning for barn i alderen 3-5 år. Samtidig viser rapporten at det har vært en positiv utvikling på de fleste likestillingsrelevante områdene i Agder-fylkene mot et mer likestilt Agder. Vi tar imidlertid i liten grad innpå landsgjennomsnittet, fordi endringene ellers i landet skjer raskere og  Agder starter på et lavere nivå. Gapet mellom resten av Norge og Agder har i liten grad blitt mindre i perioden, noe som er verdt å merke seg og bekymringsfullt i et likestillingsperspektiv. Skal Agder ta igjen resten av Norge må det et taktskifte til i likestillingsarbeidet.

Ser vi derimot på enkelte kommuner viser rapporten at enkelte kommuner i Agder-fylkene scorer bedre enn landsgjennomsnittet på noen likestillingsrelevante områder. For eksempel er andelen kvinner som var en del av arbeidsstyrken høyere i Valle og Bykle enn for landet som helhet i 2014. Samtidig jobber kvinnene på Agder færre timer enn andre kvinner i Norge, og de tjener også generelt mindre. Det er kun kvinner i Sirdal som har en inntekt som ligger over gjennomsnittlig inntekt for kvinner i Norge.

Deltidsarbeid er utbredt i samtlige av Agder-kommunene, og ingen av kommunene har lavere andel kvinner som jobber deltid enn landsgjennomsnittet. Dette er et område som har stått i fokus nasjonalt og regionalt. I de aller fleste kommunene har det vært en nedgang i andelen som jobber deltid, men dette har ikke vært nok til å redusere gapet mellom Agder og resten av landet. I stedet har dette økt i perioden. For å få til en endring på dette området er sannsynligvis holdninger knyttet til mors rolle i familien viktig. Det har vist seg at holdningene på Agder er mindre likestilte enn ellers i landet. Sørlendinger utmerker seg blant annet ved å være de aller mest skeptiske til likestilling i Norge (Botvar mfl. 2010, Hellevik og Hellevik 2012, Lima og Steen Jensen 2012). I kvalitative intervjuer på Agder blir det også tydelig at forestillingen om at «den gode mor» er den deltidsarbeidende mor står sterkt (Magnussen mfl. 2005, Kvåle mfl. 2006).

I denne rapporten presenteres også resultatene av en spørreundersøkelse som ble gjennomført blant agder-kommunene for å kartlegge kommunenes forankring av likestillingsarbeid samt å få en oversikt over hvilke diskrimineringsgrunnlag som blir prioritert. Resultatene viser at under halvparten av kommunene som deltok har en strategi og handlingsplan for likestilling. Diskrimineringsgrunnlagene som kommunene jobber mest med er kjønn, nedsatt funksjonsevne og etnisitet/inkludering, mens seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet er lavest prioritert.

Det er vanskelig å trekke noen konklusjon i forhold til hvilke kommuner som totalt sett er best på likestilling. Som det fremgår av rapporten, skårer ulike kommuner ulikt på ulike måltall. Forhåpentligvis bidrar rapporten til å gi kommunene en større oversikt over likestillingsutfordringene og hvilke områder som er spesielt utfordrende for den enkelte kommune, i tillegg til områder hvor kommunene har hatt en god utvikling. Nedenfor presenteres en kort oppsummering av utviklingen innenfor de forskjellige likestillingsområdene.  

Antall bosatte: Kommunene på Agder har svært ulik størrelse og det er mange små kommuner. Det er viktig å ha et klart bilde av kommunenes størrelse når vi i rapporten ser på prosentvis endring i de ulike statistikkene. Samtlige av kommunene har i perioden 2008-2014 opplevd en økning i total befolkning over 18 år, med unntak av Valle, Bygland og Åmli. Størst økning har det vært i Froland.

Arbeidsstyrken: 12 av 30 kommuner på Agder har økt sin andel av kvinner i arbeidsstyrken. Kun to av 30 kommuner på Agder har økt sin andel av menn i arbeidsstyrken. I de resterende kommunene har det vært en reduksjon.

Sysselsetting blant kvinner og menn etter landbakgrunn: Det viser seg at det er store variasjoner mellom kommunene i forhold til andelen kvinner og menn med og uten innvandrerbakgrunn som er sysselsatte. Spesielt er det stor variasjon i andelen innvandrere fra gruppe 2 som er sysselsatt i ulike kommuner (Dette gjelder personer fra Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Europa utenom EU/EFTA, Oseania utenom Australia og New Zealand).

Sysselsetting etter kjønn: Andelen kvinner uten innvandrerbakgrunn som er sysselsatt i 2015 er aldri høyere blant kvinner enn menn i Agder-kommunene, men i noen av kommunene er forskjellene relativt små. Ser vi på personer med innvandrerbakgrunn viser det seg at enkelte kommuner har høyere grad av sysselsetting blant kvinner enn menn med innvandrerbakgrunn.

Arbeidstid: Andelen kvinner som jobber deltid er høyere enn landsgjennomsnittet i samtlige Agderkommuner. I perioden har andel kvinner som jobber deltid blitt redusert i de aller fleste kommunene på Agder Totalt er det fem kommuner som har hatt en stabil eller økende andel kvinner som jobber deltid i perioden. I 15 av kommunene har andelen som jobber deltid blitt redusert mer enn reduksjonen var i hele Norge sett under ett. Generelt er andelen som jobber deltid lavere for menn, i perioden har det også vært større variasjon i utviklingen mellom de ulike kommunene. Ser vi på Agder-fylkene i forhold til landsgjennomsnittet, har gapet i andelen kvinner som jobber deltid økt i perioden.

Inntekt: Kvinner har i perioden økt sin inntekt i samtlige av Agder-kommunene. Ser vi imidlertid på regionen totalt har den prosentvise endringen vært lik endringen totalt i landet, slik at gapet mellom kvinnene på Agder og resten av landet ikke har blitt redusert.

Offentlig versus privat sektor: Kvinner på Agder jobber i større grad i offentlig sektor sammenlignet med landsgjennomsnittet. Her har det vært lite endring i perioden.

Andelen kvinner og menn blant ledere: Enkelte kommuner på Agder har hatt relativt stor økning av andelen kvinner i lederstillinger i perioden. Kun fire kommuner har hatt en reduksjon.

Høyere utdannelse: Andelen med høyere utdannelse er høyere blant kvinner enn menn på Agder,  men generelt er utdannelsesnivået lavere for både menn og kvinner i Aust- og Vest-Agder enn for landsgjennomsnittet. Dette gapet har ikke blitt redusert i perioden.

Barnehagedekning: Barnehagedekningen er høy i de fleste Agder-kommunene, og tett på landsgjennomsnittet. Enkelte kommuner har en lavere andel barn med barnehageplass, og dette er typisk også for kommuner med høyere andel kvinner som jobber deltid.

Fedrekvote: Andelen fedre som tar ut hele fedrekvoten eller permisjon varierer en del mellom kommunene. Samtidig har andelen økt i alle Agder-kommuner unntatt tre. I 2014 var andelen fedre som tok ut fedrekvoten i Vest-Agder nesten like høy som for landet som helhet.

Politisk deltagelse: Kvinneandelen i kommunestyrene og formannskapet er lavere på Agder totalt sett sammenlignet med snittet i Norge, men det er stor variasjon mellom kommunene. Det har siden 1995 vært en økning i kvinneandelen i kommunestyrene i alle Agder-kommunene med unntak av tre. I enkelte kommuner har økningen vært relativt stor.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.