1. Om likestillingsmonitoren

Statistisk sentralbyrå har siden 1999 publisert sin likestillingsindeks for kommunene, og hvert år har det store flertallet av agderkommuner kommet dårlig og til dels svært dårlig ut. Indeksen har vært et viktig verktøy for å bevisstgjøre aktører i regionen på de særskilte likestillingsutfordringene Agder sliter med, og har bidratt til at flere kommuner på Agder etter hvert har startet opp likestillingsarbeid på ulike områder. Disse initiativene har etter hvert medført et behov for å kunne måle effekten av de ressursene kommunene legger ned i ulike former for likestillingsarbeid og -prosjekter. Til dette var indeksen slik den var frem til 2009 uegnet, fordi den kun målte kommuners grad av likestilling i forhold til andre kommuners grad av likestilling (relativ grad av likestilling). Å måle seg mot indeksen innebar dermed å skulle orientere seg mot et bevegelig mål. I tillegg inngikk kun et begrenset antall indikatorer i indeksen, samtidig som de fleste av dem målte likestilling mer indirekte og på områder der kommunene selv ikke hadde så stort handlingsrom.

Likestillingsindeksen ble revidert og utvidet i 2009 uten at dette påvirket bildet vesentlig for Agders del. Landsdelen ligger fremdeles langt etter andre på likestilling. Dette er på den ene siden en nødvendig påminnelse om at mye viktig likestillingsarbeid er ugjort i regionen. På den annen side vil mye godt likestillingsarbeid i offentlig og privat regi bli underkommunisert. Det skjer et kontinuerlig likestillingsarbeid andre steder i landet også, og særlig det mest sentrale østlandsområdet har et viktig fortrinn med sitt brede arbeidsmarked og høye utdanningsnivå. Gjennom statistisk analyse og kontakt med aktører i kommuner og næringsliv, vet vi at det tross alt skjer mye viktig på Agder på likestillingsfronten. Ett eksempel er barnehageutbyggingen, der mange agderkommuner nær har doblet sin dekning i løpet av et snaut tiår. Slike positive utviklingstrekk er det viktig å få frem.

Dette er bare ett eksempel på nytten av å konstruere en indikatorsamling - en regional likestillingsmonitor - som i høyere grad gir lokale aktører muligheten til å oppnå en mer rettferdig konkurransesituasjon, samtidig som dette selvfølgelig ikke må bli noen sovepute. Den nye indeksen er et godt utgangspunkt for en slik monitor, siden den er konstruert på en måte som gjør at kommunene kan måle absolutt endring i likestillingsgrad fra år til år. Den inkluderer også langt flere indikatorer enn tidligere, og måler likestilling mer direkte og mer presist. Dessverre er den nye indeksenmindre tilgjengelig og intuitivt forståelig for kommunene enn den gamle indeksen var. Også dette øker behovet for en egen regional likestillingsmonitor.

Dataene som brukes i denne monitoren er fra Statistisk sentralbyrå. Det meste av SSB-statistikken som brukes er publisert på nettsiden deres, noe er generert i statistikkbanken, mens noe er spesialbestilt. At fokus for monitoren skal være på det som har skjedd av positiv endring på ulike likestillingsområder i regionen har betydning for hvordan dataene presenteres. Her er det ikke de kommunene som ligger best an på ulike likestillingsområder som løftes frem, men de som har hatt størst positiv endring det siste tiåret.

I denne likestillingsmonitoren er fokus på kjønnslikestilling. For regionen ville det også vært nyttig med en oppsummering om status og utvikling på temaer som er relevante i forhold til andre diskrimineringsgrunnlag. Data fra SSB viser for eksempel at Kristiansand har relativt mange personer med innvandrerbakgrunn i befolkningen sin, og at integreringsnivået i byen er under snittet for landet (Ellingsen m. fl. 2009).

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 E
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.