3. Kvinners andel blant sysselsatte

Når vi skal si noe om andelen kvinnelige ledere i fylker og kommuner, må vi først si noe om andelen sysselsatte(4) kvinner mer generelt i både fylkene og kommunene. Selv om kjønnsbalanse i ledelse er et selvstendig mål, bør vi likevel skjele til den generelle kvinneandelen blant sysselsatte når vi uttaler oss om hvorvidt kvinnerepresentasjonen på ledernivå i en kommune eller et annet sted er tilfredsstillende eller ikke.  Det er kanskje ikke det viktigste likestillingsmålet – eller nødvendigvis rimelig - at en kommune med en lav andel sysselsatte kvinner skal ha 50 prosent kvinnelige ledere på alle nivåer? Samtidig kan man si at en høy andel kvinnelige ledere i deler av arbeidslivet der kvinneandelen er lav, kan være et bidrag til å få flere kvinner inn. Studier fra sørlandske bedrifter innenfor bransjene olje-/gass- og prosessindustri viser at de kvinnelige lederne er mer opptatt av systematisk rekruttering av kvinner og av generelle likestillingstiltak enn det de mannlige lederne er (Magnussen og Svarstad 2012a). Også andre analyser viser at kvinner jevnt over er mer opptatt av likestilling enn det menn er (Magnussen og Repstad 2010). Det kan bety at det å ha kvinnelige ledere kan ha noe for seg for å få rekruttert flere kvinner til - og få flere kvinner til å trives i - en organisasjon.   

Tabell 2 under viser hvor stor andel kvinner utgjør av den totale andelen sysselsatte i Norges fylker. Den viser også endringen som har vært i perioden 2007-2010, både i prosentpoeng og prosentvis. Også de andre stedene hvor vi presenterer endring, gjør vi det på denne måten. Grunnen til at vi også har med prosentvis endring, er at selv om endringen i prosentpoeng ikke er så stor, så kan den være nokså stor prosentvis. Dette grepet kan dermed gjøre det lettere å legge merke til de positive endringene som har kommet i perioden vi viser til.

Tabell 2. Prosentandel kvinner blant alle sysselsatte, fordelt på alle yrker, inkludert lederyrker. Rangert etter kvinneandel 2010.(5)

Fylke/kommuner

Kvinne-andel 2007

Kvinneandel 2010

Endring i prosentpoeng 2007-2010

Prosentvis endring 2007-2010

Hele landet

47

47

0,2

2,6

Oslo

48

48

0,3

5

Akershus

48

48

0,1

3

Telemark

47

48

0,7

1

Hedmark

47

48

0,7

0

Vestfold

48

48

0,3

2

Troms

47

48

0,2

0

Buskerud

47

48

0,2

2

Finnmark

47

48

0,1

1

Nordland

47

48

0,5

1

Østfold

47

48

0,4

1

Oppland

47

47

0,1

-1

Nord-Trøndelag

47

47

0,6

1

Aust-Agder

47

47

0,4

2

Vest-Agder

47

47

0,4

4

Hordaland

47

47

0,1

4

Sør-Trøndelag

47

47

-0,1

2

Sogn og F.

47

47

0,2

1

Rogaland

46

46

0

5

 Møre og Romsdal

46

46

0

2

Kilde: SSB

Det store bildet her er at agderfylkene har en kvinneandel blant sysselsatte som ligger på landsgjennomsnittet og som også bare ligger marginalt under de fylkene som ligger på topp. Også når vi ser på endring, både i prosentpoeng og prosentvis, så ligger Agderfylkene nokså på snittet. Ellers er det verdt å merke seg at kjønnsforskjellene i sysselsetting jevnt over – når vi ikke tar høyde for arbeidstid – er små i dag.

Tabell 3 under viser andel sysselsatte kvinner i alle yrker, inkludert lederyrker, for alle kommunene på Agder. Også her får vi altså en oversikt over hvor mange prosent av alle sysselsatte i alle yrker kvinnene utgjør. De prosentandelene vi referer til i tabellen er altså hvor mange prosent av den totale andelen sysselsatte som er kvinner. De resterende prosentandelene opp mot 100 prosent utgjør dermed menn.

Tabell 3. Prosentandel kvinner av sysselsatte, i alderen 20-66 år, 2007 og 2010, endring i prosentpoeng og prosentvis endring i perioden. Rangert etter kvinneandel 2010.

Fylke/

kommuner

Kvinneandel 2007

Kvinneandel 2010

Endring i prosentpoeng 2007-2010

Prosentvis endring 2007-2010

Hele landet

47

47

0,2

3

Aust-Agder

47

47

0,4

2

Vest-Agder

47

47

0,4

4

Bykle

48

48

0,4

5

Lillesand

47

48

0,7

5

Arendal

47

48

0,4

2

Kristiansand

48

48

0,2

4

Risør

47

48

0,2

-1

Lyngdal

46

48

1,2

7

Mandal

46

47

1,1

4

Farsund

45

47

1,8

2

Flekkefjord

47

47

0,4

-2

Evje og H.

47

47

0,2

0

Sirdal

48

47

-0,7

0

Tvedestrand

46

47

0,6

0

Gjerstad

45

47

1,6

-2

Grimstad

47

47

-0,2

3

Søgne

46

47

0,9

5

Valle

46

46

0

-5

Kvinesdal

43

46

3,2

2

Audnedal

45

46

1,1

3

Bygland

45

46

0,4

0

Vegårshei

45

46

1,1

3

Marnardal

44

46

1,3

7

Åmli

46

46

0,2

-2

Songdalen

44

46

1,4

6

Vennesla

46

46

-0,2

4

Birkenes

44

45

1

9

Lindesnes

44

45

0,6

2

Froland

44

45

0,6

7

Hægebostad

44

44

0

2

Åseral

45

44

-1,2

-2

Iveland

43

43

-0,1

2

Kilde: SSB

Disse tallene er interessante å ta med seg videre når vi skal se på hvor høy andelen kvinner blant lederne i de ulike kommunene er. Før vi går videre, er det imidlertid igjen på sin plass å trekke oppmerksomheten mot at mens noen bygdekommuner ligger høyere enn landsgjennomsnittet, så er det også i denne tabellen en del bygdekommuner som ligger lavest. Naturlig nok finner vi igjen en del av de kommunene som skårer høyt på kvinneandelen i befolkningen generelt, i toppen av denne tabellen.




(4) SSB definerer sysselsatte som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Ufrivillig helt permitterte, som har vært det sammenhengende inntil 3 måneder, blir regnet som sysselsatte, midlertidig fraværende. Videre er personene som er med i tabellen plassert etter bostedskommune, ikke arbeidskommune. Det betyr at om de bor i Mandal, men arbeider i Kristiansand, så er de registrert i Mandal kommune sine tall.  

(5) At det noen steder i tabellene i denne rapporten fremkommer endring i prosentpoeng/prosentvise endringer som ikke gjenspeiles i kolonnene til venstre - som viser andel -, skyldes at vi har tatt bort desimaler i disse kolonnene. De prosentvise endringene er for øvrig alltid beregnet ut fra det absolutte antall sysselsatte kvinner og ikke prosentandeler.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 E
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.