6. Andel kvinner i lederyrker i ulike næringer

Til tross for at Norge er rangert som et av verdens mest likestilte land, er det fremdeles markante skiller mellom hvilke yrker, stillingsnivåer, næringer og sektorer kvinner og menn fordeler seg i og på. Vi har med andre ord et kjønnsdelt arbeidsliv (Teigen 2006), som får følger for menns og kvinners arbeidstid, lønn og lønnsutvikling og også for fordeling av makt og innflytelse – som er tema for denne rapporten. Normer, forventinger og den enkeltes preferanser virker sammen med de strukturelle trekkene ved arbeidsmarkedet og velferdsstaten i å skape og opprettholde dette kjønnsdelte arbeidslivet, og tidligere forskning har vist at samfunnsmessige forhold spiller en tydelig rolle for den kjønnsdelingen vi ser (Reisel og Brekke 2013).

En del av utfordringen ligger i valg av utdanning.  Selv om andelen kvinner med høyere utdanning nå er høyere enn andelen menn med høyere utdanning, så velger unge som nevnt fremdeles utdanning veldig kjønnstradisjonelt. Helse- sosial- og idrettsfag, utdanninger i pedagogikk og lærerutdanninger er de største og mest populære fagfeltene blant kvinner. Menn på sin side dominerer innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Det er som nevnt fremdeles også slik at en større andel menn enn kvinner fullfører de lengste utdanningene (SSB). Figuren under viser tydelig hvordan høyere utdanning i Norge er sterkt kjønnsdelt:

tabell1 copy

Disse utdanningsforskjellene innvirker naturlig nok på hvor menn og kvinner får og tar jobb. Skjeie og Teigen (2003) viser hvordan menn oftere enn kvinner tar utdanninger som passer til jobber i privat sektor og som også er de utdanningene det i størst grad rekrutteres ledere fra. Kvinner på sin side, tar utdanninger som passer til jobber i offentlig sektor, og i mindre grad utdanninger som oppfattes som «lederutdanninger». I tillegg er det slik at av menn og kvinner med samme utdanning så begynner menn oftere i privat sektor, og blir oftere ledere, enn det kvinner med samme utdanning gjør. Det er også slik at flere av kvinnene som velger privat sektor etter at de har fullført studiene bytter til offentlig sektor når de får barn (SSB), og at desto større omsorgsansvar, jo mer utbredt er overgangen fra offentlig til privat sektor (Teigen 2006). Dette innebærer at det kjønnsdelte arbeidslivet ikke bare handler om utdanningsforskjeller mellom menn og kvinner. Teigen (2006) mener – basert på gjennomgang av tilgjengelig forskning - at offentlig sektor rett og slett tiltrekker seg kvinner fordi denne sektoren tilbyr bedre betingelser for å kombinere lønnsarbeid og familieliv og fordi kvinner med omsorgsansvar i denne sektoren ikke taper like mye lønns- og karrieremessig når de tar avbrekk fra lønnsarbeidet. Alt dette forteller oss at likestillingen i hjemmet eller mangel på likestilling i hjemmet påvirker likestillingen ellers i samfunnet, og også når det kommer til ledende stillinger.

Fra 1991 til 2009 økte faktisk andelen kvinner i offentlig sektor fra 60,2 prosent til 68 prosent, samtidig som andelen kvinner i privat sektor ble redusert fra 38 prosent til 36,3 prosent(9). At menn og kvinner velger ulike sektorer jobbmessig trenger ikke per definisjon bety at kvinner har uforholdsmessig lite makt i arbeidslivet. Som vi skal se under, er det imidlertid slik at kvinner ikke har den makten de forholdsmessig burde ha i de delene av arbeidslivet hvor de dominerer tallmessig. I tabell 8 gis det en oversikt over hvor stor prosentandel av det totale antallet ledere og det totale antallet sysselsatte i Agder som er kvinner i ulike næringer. Vi skiller mellom primærnæringer(10), sekundærnæringer(11), varehandel, transport, hotell- og restaurant(12), IKT, finans, forsikringer, forretningsmessig tjenesteyting mv.(13) og offentlig sektor(14).

 

Tabell 8. Prosentandel kvinnelige ledere fordelt på næring og kommune på Agder 2010.

 

Primærnæringer

Sekundærnæringer

Varehandel, transport, hotell- og restaurant

IKT, finans, forsikring, forr. tjenesteyting

Offentlig sektor

 

Andel sysselsatte kvinner

Andel kvinnelige ledere

Andel sysselsatte kvinner

Andel kvinnelige ledere

Andel sysselsatte kvinner

Andel kvinnelige ledere

Andel sysselsatte kvinner

Andel kvinnelige ledere

Andel sysselsatte kvinner

Andel kvinnelige ledere

 

 

Hele landet

23

17

17

15

42

33

41

27

71

56

Agderfylkene

27

15

15

11

45

32

40

22

72

53

Risør

26

-

16,5

7,5

48,2

33,3

37,6

37,5

71,5

59,4

Grimstad

40

20

13

14

43

26

40

22

71

53

Arendal

31

33

17

12

42

30

40

22

70

50

Gjerstad

35

-

11

5

53

28

60

-

78

62

Vegårshei

13

-

10

6

48

73

36

-

78

57

Tvedestrand

17

-

15

2

50

41

42

26

72

56

Froland

15

-

12

24

39

33

46

25

76

38

Lillesand

13

-

16

10

46

31

42

18

71

56

Birkenes

41

-

16

11

40

28

44

9

77

54

Åmli

27

-

15

14

49

36

54

-

71

43

Iveland

23

-

10

33

42

33

52

100

74

53

Evje og H.

27

100

9

10

48

36

44

13

73

45

Bygland

19

-

14

-

39

50

40

-

73

47

Valle

42

-

11

8

46

33

50

33

74

56

Bykle

29

-

21

-

49

31

38

33

67

63

Kristiansand

22

25

18

11

44

32

38

24

69

53

Mandal

24

-

15

10

47

31

40

16

73

52

Farsund

27

100

12

7

53

33

44

10

79

51

Flekkefjord

14

-

11

13

49

41

41

18

75

55

Vennesla

31

-

14

6

46

29

46

19

78

44

Songdalen

27

-

14

6

42

27

47

44

76

57

Søgne

25

-

13

12

48

32

39

23

74

50

Marnardal

19

-

7

6

49

38

57

25

80

48

Åseral

20

-

8

18

45

50

68

50

79

57

Audnedal

24

-

12

13

39

-

29

-

81

64

Lindesnes

22

-

17

9

43

27

36

12

80

71

Lyngdal

21

-

15

11

54

31

35

4

74

48

Hægebostad

34

-

15

11

49

67

37

-

81

47

Kvinesdal

41

-

10

10

52

36

36

24

81

54

Sirdal

32

-

13

-

55

33

46

17

75

44

Kilde: SSB

I tabellen over blir det kjønnsdelte arbeidslivet på Agder tydelig, og det blir også tydelig hvor lite makt sørlandske kvinner har i dette arbeidslivet. Kun i offentlig sektor er der ørlite flere kvinnelige ledere enn mannlige, men dette er samtidig en sektor med en massiv overvekt av kvinner, og hvor man sånt sett kunne forventet at enda flere kvinner var ledere. Det er altså jevnt over i det sørlandske arbeidslivet slik at menn har mer makt enn det antallet deres tilsier, mens det motsatte er tilfelle for kvinner. Spesielt innenfor IKT, finans, forsikringer, forretningsmessig tjenesteyting mv. er den prosentvise forskjellen mellom kvinners andel av ansatte og kvinners andel av lederne stor. Tabellen viser også at differansen mellom andelen sysselsatte kvinner og andelen kvinner i lederyrker i alle næringene er større på Agder enn i landet for øvrig. Sørlandske kvinner har ikke bare mindre formell makt enn menn i alle næringene i det regionale arbeidslivet unntatt offentlig sektor. De har også mindre slik makt enn det kvinner ellers i landet har.     

I sekundærnæringene, som er og har vært veldig mannsdominerte næringer, finner vi faktisk den minste forskjellen mellom kvinners deltakelse og deres innflytelse i form av andel lederstillinger. Dette er både interessant og positivt, og kan henge sammen med at kvinnene som jobber i industrien etter all sannsynlighet har lengre arbeidstid enn kvinner som jobber i mer kvinnedominerte sektorer (Magnussen og Svarstad 2012a). For primærnæringene blir tallene små og mangelfulle på kommunenivå, men hvis vi ser på tallene for agderfylkene samlet ser vi at det er både en relativt lav andel sysselsatte kvinner og også en lav andel kvinnelige ledere i disse næringene. Tertiærnæringene sysselsetter på sin side en relativt stor andel kvinner, og her har kvinner også relativt ofte lederstillinger. Forskjellen mellom kvinners andel av sysselsatte og kvinners andel av ledere er med andre ikke så stor som i primærnæringene, IKT, finans, forsikringer, forretningsmessig tjenesteyting mv. og offentlig sektor.




(9) http://www.dagsavisen.no/samfunn/kvinner-trasker-pa-den-trygge-sti/

(10) Omfatter næringsgruppe 01-03, SSB. Primærnæringene i Norge er næringer som produserer råvarer; jordbruk, skogbruk og fiske.

(11) Omfatter næringsgruppe 05-43, SSB. Sekundærnæringene er de næringene hvor disse råvarene foredles og bearbeides.

(12) Omfatter næringsgruppe 45-56, SSB. Varehandel-/tertiærnæringene er de næringene hvor varene distribueres og selges.

(13) Omfatter næringsgruppe 58-82, SSB.

(14) Omfatter næringsgruppe 84-99, SSB.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 E
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1450
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.