8. Oppsummering

  • Sørlandske kvinners makt i arbeidslivet – i form av kvinners andel av lederstillinger i regionen – står i fokus i denne rapporten. 

 

  • Siden sørlandske kvinner utmerker seg ved å jobbe mindre enn kvinner ellers i landet, kunne vi forventet at andelen kvinnelige ledere i regionen ville vært markant lavere enn det som er tilfelle i resten av landet. Sørlandet ligger imidlertid kun litt lavere enn landsgjennomsnittet når det kommer til kvinnelige ledere. Samtidig er bare rundt en tredjedel av norske og sørlandske ledere kvinner, og i alle næringene i det sørlandske arbeidslivet har menn mer makt enn det antallet deres tilsier, mens det motsatte er tilfelle for kvinner.

 

  • At sørlandske kvinner har såpass lite formell makt i arbeidslivet utgjør et demokrati- og maktproblem for regionen. Antakelig påvirker det også innovasjonskraften i negativ retning. Tallene legitimerer et behov for rekruttering av flere kvinner inn i lederstillinger. Vi trenger også å stille oss et viktig spørsmål: Når det gjelder ledelse, skal vi styre mot landsgjennomsnittet – slik Regionplan 2020 sier - eller mot en 40-60 eller en 50-50-fordeling av menn og kvinner i lederstillinger?

 

  • Når det gjelder utviklingen i andelen kvinnelige ledere, så har denne økt i nesten samtlige kommuner på Agder fra 2007 til 2010, og noen kommuner har utmerket seg i positiv forstand. Samtidig må det påpekes at mange kommuner har en relativt beskjeden økning av kvinner blant sine ledere i perioden vi ser på, og at økningen må være større hvis målene i Regionplan 2020 – eller enda mer ambisiøse mål - skal nås.

 

  • Iveland er den kommunen som i 2010 hadde den største andelen kvinnelige ledere, mens Hægebostad har hatt den største prosentvise økningen i andelen kvinnelige ledere i perioden 2007-2010.

 

  • Mye tyder på at blant annet normer om moderskap, manglende likestilling i hjemmet, kvinners utdanning og kvinners arbeidssted påvirker deres arbeidstid, noe som igjen spiller en rolle for deres ønsker om og muligheter for å bli leder.

 

  • Når det gjelder utdanning, ser vi at i de kommunene som har hatt den største prosentvise økningen i kvinners andel av ledende stillinger, så har ofte kvinnene et relativt høyt utdanningsnivå. Forskjellen blir enda tydeligere når vi begynner i den andre enden: I de kommunene som har hatt den minste prosentvise økningen i kvinners andel av ledende stillinger – eller som til og med har hatt nedgang -, så har ofte kvinnebefolkningen et lavt utdanningsnivå.

 

  • På Agder, med en såpass stor andel deltidsarbeidende kvinner, er det sannsynligvis relativt færre kvinner som ønsker seg og/eller anses som aktuelle for lederstillinger. Dersom ledere primært rekrutteres fra den fulltidsarbeidende delen av bedrifters/organisasjoners ansatte, og vi på Sørlandet har færre fulltidsarbeidende kvinner, samtidig som vi har omtrent like mange kvinnelige ledere som ellers i landet, så betyr antakelig det at det på aggregert nivå rekrutteres forholdsvis flere kvinnelige ledere blant de kvinnene som jobber fullt enn ellers i landet. Sagt på en enklere måte: Sannsynligvis er det slik at den «poolen» av kvinner det rekrutteres ledere fra er mindre på Agder enn i andre deler av landet, men at forholdsvis flere kvinner i denne «poolen» faktisk har lederstillinger. Det kan i så fall innebære at der er tegn til polarisering blant sysselsatte kvinner på Agder; At relativt mange på den ene siden jobber redusert og antakelig ikke er så interessert i lederstillinger, og at der samtidig finnes en annen gruppe som jobber fullt og faktisk spesielt ofte har lederstillinger.

 

  • Ser vi på de ulike næringene på Agder, så er det kun i offentlig sektor at der er ørlite flere kvinnelige ledere enn mannlige. Dette er samtidig en sektor med en massiv overvekt av kvinner, og hvor man kunne forventet at enda flere kvinner var ledere. Spesielt innenfor IKT, finans, forsikringer, forretningsmessig tjenesteyting mv. er den prosentvise forskjellen mellom kvinners andel av ansatte og kvinners andel av lederne stor.

 

  • I sekundærnæringene i regionen, som er og har vært veldig mannsdominerte næringer, finner vi faktisk den minste forskjellen mellom kvinners deltakelse og deres innflytelse i form av andel lederstillinger. Tertiærnæringene sysselsetter på sin side en relativt stor andel kvinner, og her har kvinner også relativt ofte lederstillinger. Forskjellen mellom kvinners andel av sysselsatte og kvinners andel av ledere er med andre ikke så stor som i primærnæringene, IKT, finans, forsikringer, forretningsmessig tjenesteyting mv. og offentlig sektor(15).

 

  • Sørlandske kvinner har ikke bare mindre formell makt enn menn i alle næringene i det regionale arbeidslivet unntatt offentlig sektor. De har også mindre slik makt enn det kvinner ellers i landet har.     

 


(15) For primærnæringene blir tallene små og mangelfulle på kommunenivå, men hvis vi ser på tallene for agderfylkene samlet ser vi at det er både en relativt lav andel sysselsatte kvinner og også en lav andel kvinnelige ledere i disse næringene.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 E
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1450
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.