3. Likestilling på Agder i 2010: Langt igjen til målet

Kommunene i Agder har ligget lavt på Statistisk sentralbyrås likestillingsindeks i alle de årene den har vært publisert. Revisjonen av indeksen i 2009 og den ferske indeksen for 2010 har ikke endret bildet. I Regionplan for Agder heter det om situasjonen i 2020: ”…andelen yrkesaktive kvinner har økt markert de siste 10 årene. Agder skiller seg ikke lenger negativt ut på levekårsindeksen og likestillingsindeksen”. Skal dette målet nås, må store endringer skje fort.

Regionplanen setter seg altså et relativt mål for hvor man vil. Det er ikke tilstrekkelig at for eksempel barnehagedekningen blir på 95 prosent av alle 1-5-åringer, eller at minst 40 prosent av kommunestyrerepresentantene i alle kommuner skal være kvinner. Agder skal være på landsgjennomsnittet, og det snittet forskyver seg gjennomgående oppover ved at stadig flere kvinner jobber heltid, barnehagedekningen blir bedre og bedre osv.

Dette kan på den ene siden synes som et håpløst mål. Agder må bevege seg raskere enn resten av landet i retning av å bli mer likestilt. Som vi skal se virker det som om agderkommunene på mange felter har mer enn nok med å holde tritt med resten av landet i utvikling. På den andre siden er det et riktig mål. Ikke bare fordi det vil gi mange kvinner – og også menn – en mer rettferdig posisjon, men også fordi likestilling er en konkurransefaktor. Skal Agder for eksempel tiltrekke seg de beste hodene, må man regne med at et godt hode lever sammen med et annet godt hode. Og skal begge to forflytte seg til Agder er det viktig at de begge får en meningsfull jobb å beskjeftige sine hoder med, og en infrastruktur (barnehager og gunstig næringsstruktur) og et normativt klima (aksept for at fedre tar permisjon når barna er små, og at en småbarnsmor også kan jobbe heltid) som gjør det mulig for begge å jobbe.

I 1999 publiserte Statistisk sentralbyrå sin likestillingsindeks for første gang. Vest-Agder fylke kom da dårligst ut, og den plassen beholdt fylket fram til 2008. Aust-Agder var i 1999 det tredje minst likestilte fylket, og vekslet siden på med Møre og Romsdal om andre- eller tredjeplassen bakfra. Den nye indeksen, som fikk navnet Indeks for kjønnslikestilling (se tekstboks), ble lansert i 2009 og befester stort sett det samme bildet, selv om man der ikke rangerer fylkene. Det samme gjør den ferske indeksen for 2010.

Den nye indeksen rangerer kommunene på en måte som tydeligere viser avstanden mellom dem, og noen ganger er jo den svært liten. Samtidig er ikke denne måten å skåre på alltid like lett å formidle på en forståelig måte. Vi har derfor valgt å dele både samleindeksen og delindeksene i firedeler eller såkalte kvartiler, et grep som også gjøres i annen publisering av resultatene.

Den nye indeksen består av følgende indikatorer:

Institusjonelle og strukturelle rammer for lokal likestilling

I. Offentlig tilrettelegging for potensiell likestilling

1. Andel barn 1-5 år i barnehage

II. Næringsstruktur og utdanningsmønster

2. Andel sysselsatte i en kjønns-balansert næring (en-siffernivå)

3. Forholdet mellom kvinner og menn i offentlig sektor

4. Forholdet mellom kvinner og menn i privat sektor

5. Andel elever i et kjønnsbalansert utdanningsprogram.

 

Kvinners og menns lokale tilpasninger

III. Fordeling av tidsbruk, arbeid/ omsorg

6. Forholdet mellom kvinners og menns andel i arbeidsstyrken

7. Forholdet mellom andel kvinner og menn i deltidsarbeid

8. Andel fedre med fedrekvote eller mer (av foreldrepenger ved fødsel) IV. Fordeling av individuelle ressurser/innflytelse

9. Forholdet mellom andel kvinner og menn med høyere utdanning

10. Andel kvinnelige ledere

V. Fordeling av politisk innflytelse

11. Andel kvinner i kommunestyret

VI. Fordeling av penger

12. Forholdet mellom kvinners og menns gjennomsnittlige bruttoinntekt

Kilde: Samfunnsspeilet 1-2010

Mer om indeksen

En indeks er et samlemål som forenkler data og gjør det lettere å sammenligne kommuner. Den nye indeksen for kjønnslikestilling i kommunene innebærer en forbedring sammenlignet med den tidligere indeksen. Ved å inkludere flere indikatorer dekker indeksen nå flere dimensjoner ved likestillingssituasjonen mellom kvinner og menn i kommunene. Metoden er også mer presis. Hver kommune får en skår som varierer fra 0,0 (maks ulikestilling) til 1,0 (maks likestilling) på hver indikator. Dette slås sammen til en samleskår, slik at man kan si noe om grad av likestilling i en kommune. Kommunene deles i fire grupper, etter hvor likestilte de er, dvs. hvor stor eller liten forskjell det er mellom kvinner og menn i kommunen på en rekke levekårsområder det finnes statistikk om:

  • Høy grad av likestilling (i 2010 gjelder dette 106 kommuner med en skår som varierer fra en skår på 0,700 til 0,793)
  • Middels høy grad (i 2010 gjelder dette 108 kommuner med en skår som varierer fra 0,676 til 0,699)
  • Middels lav grad (i 2010 gjelder dette 106 kommuner med en skår som varierer fra 0,647 til 0,675)
  • Lav grad (i 2010 gjelder dette 111 kommuner med en skår som varierer fra 0,534 til 0,646)

For mer informasjon om indikatorene, datagrunnlag og metode, se Hirsch og Lillegård 2009.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 E
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1450
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.