3.14 Hvordan har vi det? Hvordan tar vi det?

Hvorfor er likestillingen mellom kjønnene så svak i Agder? Er det enkelt sagt fordi vi har en (nærings)struktur som hemmer folks valg? Eller er det fordi det skjer valg på hjemmebane eller i lokalmiljøet som gir lite likestilte utslag? I sin strukturering av indikatorene i indeksen, fordeler SSB indikatorene etter om de handler om institusjonelle og strukturelle rammer for lokal likestilling, eller om de handler om kvinners og menns lokale tilpasninger.

En gjennomgang av Agders skår på disse delfeltene gir følgende oppsummering: Regionen kommer dårligst ut der det handler om ”kvinners og menns lokale tilpasninger”. Det vil særlig si når vi måler deltakelsen i arbeidsstyrken, fordelingen av inntekt, bruken av deltidsarbeid og andelen av kvinnelige ledere. Lav er også agderkommunenes skår på indikatoren for uttak av fedrepermisjon og sammensetningen av kommunestyrene, mens det er mindre utslag på indikatoren som måler utdanningsforskjeller.

Langt bedre går det med Agders kommuner (men ikke bra) der det handler om struktur: Kjønnsbalanse i næringene, i offentlig og privat sektor og i utdanningsprogrammene. Agder skårer mindre bra på den strukturelt orienterte indikatoren som går på barnehagedekningen. Men der er forskjellene mellom regionene blitt stadig mindre. Kort sagt: Agder har altså et omlag litt under middels utgangspunkt for en god likestilling, men det ser ut som det er kulturelle føringer som gjør at man kommer vesentlig svakere ut etter at man har gjort sine ”lokale tilpasninger”.

Et illustrerende eksempel er Kristiansand, landsdelens største kommune. På de fem indikatorene som SSB betegner som institusjonelle og strukturelle, befinner kommunen seg i beste firedel på fire av dem, og i nest dårligste firedel på en av dem (barnehage). På de andre indikatorene skårer Kristiansand langt svakere, og særlig for kvinners inntekter, der kommunen er i den svakeste firedelen.

Skal Agder ta innpå resten av landet vil man ha særlig effekt av at kvinner i økende grad tar del i det lønnede arbeidslivet. Dette vil gi effekt på mange av indikatorene: Det blir høyere grad av likestilling for menns og kvinners deltakelse i arbeidsstyrken, for bruken av deltid og det vil gi en jevnere inntektsfordeling mellom kjønnene. Det er heller ikke urimelig å tenke seg at dette vil gi flere fedre som tar ut sin permisjonskvote, større etterspørsel etter barnehageplasser og etter hvert flere kvinner som er ledere.

På en av indikatorene kan det komme en rask og umiddelbar forbedring: Hvis mange kvinner velges inn i Agders kommunestyrer høsten 2011 kan man få et tydelig utslag her.

 

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 E
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.