5.12 Oppsummering

Likestilling i regionen

Likestillingsindeksen: En del bykommuner på Agder kommer bedre ut på SSBs likestillingsindeks i dag enn for ti år siden, mens en del bygdekommuner kommer dårligere ut.

Kvinneandel i befolkningen: Her er det lite forandringer i perioden samlet sett.

Sysselsetting og næringsstruktur: Sysselsettingen på Agder har økt, og det er lite som tyder på at der blir forholdsvis mindre sekundærnæringer.

Uførhet: På grunn av manglende tall på mottakere av tidsbestemt uføretrygd kan vi ikke si noe om den totale utviklingen i andelen uførepensjonister i perioden vi ser på. I 2009 ligger imidlertid Agder godt over landsgjennomsnittet i andel uføretrygdede samlet. Spesielt gjelder dette Aust-Agder. Det er forholdsvis flere kvinner enn menn som er uførepensjonister, og dette gjelder i enda sterkere grad på Agder.

Andel kvinner i arbeidsstyrken: De aller fleste kommunene på Agder har økt sin andel kvinner i arbeidsstyrken.

Kvinners arbeidstid: Andelen kvinner som jobber 30 timer eller mer per uke har økt noe mer i Vest-Agder enn for landet for øvrig fra 2000 til 2009, og vestfylket har dermed redusert noe av forspranget landsgjennomsnittet har representert. Økningen i Aust-Agder er omtrent som den nasjonale økningen. Fremdeles er det rundt 10 % flere kvinner som jobber 30 timer eller mer i uka i landet som helhet enn på Agder.

Kvinners inntekt: Agderfylkene har høyere kvinneinntekter enn tidligere. Regionen har redusert noe av gapet mellom landsdelens kvinneinntekter og gjennomsnittlig kvinneinntekt i landet.

Ungdoms utdanningsvalg: Elever på Agder velger noe mer kjønnstradisjonelt på utvalgte studieretninger enn elever i hele landet. Agder har opplevd stor nedgang i mannsandelen på studieretningen studiespesialisering, og har i dag en mannsandel som ligger noe under landsgjennomsnittet. Aust-Agder har hatt økning i mannsandelen på helse- og sosialfag.

Høyere utdanning: Utdanningsnivået for både kvinner og menn på Agder ligger noe under landsgjennomsnittet, men avstanden til landsgjennomsnittet er redusert for kvinnenes del. Det er i dag flere kvinner enn menn med høyere utdanning - både nasjonalt og på Agder. Fremdeles er det imidlertid relativt få kvinner med lang høyere utdanning på Agder.

Barnehagedekning: Barnehagedekningen på Agder har økt voldsomt, spesielt for de yngste barna. Agder har nå en barnehagedekning som ligger nært landsgjennomsnittet.

Andel kvinner i kommunestyrene:Andelen kvinnelige kommunestyrerepresentanter på Agder ligger fremdeles under landssnittet, men spesielt Aust-Agder har tatt innpå forspranget.

Likestilling i kommunene

Her er det også interessant å se om noen kommuner eller deler av Agder utmerker seg med en positiv utvikling langs flere av de variablene vi har sett på. Tabellen under oppsummerer hvilke kommuner som skårer best på ulike områder: Tabell 19.  Kommunene som skårer best på ulike likestillingsrelevante områder.

Områder Kommuner
Best skåre på indeksen Kristiansand, Grimstad, Arendal, Risør, Lillesand
Høyest kvinneandel Bykle, Søgne, Vegårshei, Lillesand, Vennesla, Lyngdal
Størst økning i kvinneandel Åseral, Vennesla, Vegårshei, Lillesand, Farsund
Størst økning i sysselsetting Songdalen, Åseral, Iveland, Evje og Hornnes, Lyngdal
Lavest andel industrisysselsetting Evje og Hornnes, Froland, Grimstad, Bykle, Bygland
Størst nedgang i industrisysselsetting Farsund, Froland, Flekkefjord, Lillesand, Åseral, Evje og Hornnes
Færrest uføre Bykle, Sirdal, Kristiansand, Åseral, Søgne, Farsund, Lillesand, Vegårshei
Størst nedgang i andel uføre Bykle, Åseral, Vegårshei, Audnedal, Kristiansand, Hægebostad
Flest kvinner i arbeidsstyrken Bykle, Åseral, Sirdal, Valle, Audnedal
Størst økn. kvinner i arbeidsstyrken Bygland, Audnedal, Evje og Hornnes, Farsund, Hægebostad, Lillesand
Høyeste kvinneinntekter Bykle, Sirdal, Kristiansand, Arendal, Valle
Lengst arbeidstid for kvinner Kristiansand, Bykle, Arendal, Lillesand, Risør, Grimstad
Størst økning i arbeidstid for kvinner Åseral, Iveland, Hægebostad, Bygland, Valle, Vennesla
Størst økning i kvinneinntekter Hægebostad, Iveland, Åseral, Åmli, Audnedal, Vennesla
Høyest barnehagedekning Bygland, Bykle, Gjerstad, Valle, Grimstad
Størst økning i dekning barn 1-2 år Lillesand, Hægebostad, Farsund, Søgne, Gjerstad, Songdalen, Vennesla, Vegårshei, Grimstad
Størst økning i dekning totalt Farsund, Birkenes, Lyngdal, Grimstad, Vennesla, Søgne, Lillesand, Tvedestrand
Flest kvinner med høyere utdanning Bykle, Kristiansand, Lillesand, Grimstad, Søgne
Størst økn. i kvinner m. høyere utd. Hægebostad, Åseral, Vennesla, Audnedal, Bykle, Lillesand
Flest kvinner med lang høyere utd. Kristiansand, Lillesand, Arendal, Bykle, Mandal
Størst økning i kvinner med lang utd. Lillesand, Kristiansand, Arendal, Søgne, Åmli
Minst kjønnsforskjeller i studiespes. Åseral, Lillesand, Gjerstad, Valle, Kristiansand, Vegårshei
Størst red. i kjønnsfors. i studiespes. Åseral, Sirdal, Bykle, Vegårshei, Valle, Audnedal, Lillesand
Flest menn på helse- og sosialfag Bygland, Åmli, Marnardal, Gjerstad, Risør
Størst økn. i menn på helse- og sos. Bygland, Åmli, Gjerstad, Iveland, Marnardal
Flest kvinner i kommunestyret Grimstad, Lyngdal, Evje og Hornnes, Froland, Åseral
Størst økning i kvinner i komm.styret Vegårshei, Froland, Åmli, Åseral, Songdalen

Som vi har sett tidligere er det Kristiansand, Grimstad, Arendal, Risør og Lillesand som skårer best på den samlede likestillingsindeksen.

Lillesand peker seg ut som en kommune som er inne i en positiv utvikling på mange likestillingsrelevante områder. Kommunen skårer bra på likestilling generelt. Lillesand har også høy og økende kvinneandel i befolkningen, disse har høy utdanning og utdanningsnivået stiger sterkt. Økningen i kvinners andel i arbeidsstyrken er stor, de sysselsatte kvinnene jobber relativt mye og kommunen har hatt en voldsom barnehageutbygging. Kommunen har også relativt små kjønnsforskjeller i valg av studiespesialisering. Samtidig med alle disse positive utviklingstrekkene har kommunen opplevd en relativt stor nedgang i industrisysselsettingen, noe som kan indikere et mer differensiert arbeidsmarked med attraktive jobber for begge kjønn. Nedgangen i industrisysselsettingen har ikke resultert i høye andeler (permanent) uføre. Tvert om har kommunen få uførepensjonister i sin befolkning.

Bykle er også en kommune som skårer bra på mange områder. De har mange kvinner i befolkningen sin, disse er høyt utdannede, er i stor grad med i arbeidsstyrken, og de kvinnene som jobber har relativt lang arbeidstid. Kvinneinntektene er også høye. De har få (permanent) uføre og høy barnehagedekning. Kommunen har lav andel industrisysselsetting og mange jobber innenfor tertiærnæringer.

Åseral peker seg ut ved å ha stor økning i kvinneandelen i befolkningen, mange kvinner i arbeidsstyrken, stor økning i kvinners arbeidstid og stor økning i kvinneinntektene. De har også mange kvinner i kommunestyret, noe som er et resultat av en stor økning av kvinneandelen i politikken i den perioden vi ser på. Åseral har opplevd stor økning i sysselsetting som ikke er knyttet til sekundærnæringer og stor nedgang i andel (permanent) uføre.

Kristiansand kommer best ut på den samlede likestillingsindeksen. Kommunen har få uføre og stor nedgang i andelen andelen (permanente) uførepensjonister i befolkningen. Kvinnene i Kristiansand har høy og stigende utdanning, og de som er i arbeid har relativt lang arbeidstid (høy stillingsprosent). Kommunen har også forholdsvis små kjønnsforskjeller i valg av studiespesialisering.

Vegårshei utmerker seg ved å ha høy og økende kvinneandel, høy barnehageutbygging for de minste barna, små kjønnsforskjeller i valg av studiespesialisering og en stor økning i andelen kvinner i kommunestyret. Kommunen har samtidig opplevd stor nedgang i andelen uførepensjonister i befolkningen, og har i dag en relativt lav andel (permanent) uføre.

Vennesla har høy og økende kvinneandel i sin befolkning, og kommunen utmerker seg ved at kvinnene har økt både utdanning, arbeidstid og inntekt markant. Kommunen har også opplevd stor barnehageutbygging.

Likestilling i pendlingsregionene

Det kan videre være interessant å se hvordan ulike pendlingsregioner skårer på likestilling:

Østre Agder: Arendal og Grimstad, som er tett integrert, kommer godt ut på den samlede likestillingsindeksen. Arendal utmerker seg ved å ha mange kvinner med lang høyere utdanning, og med høye inntekter, i sin befolkning. Grimstad skårer bra på barnehagedekning og utdanningsnivå blant kvinner. Kommunen utmerker seg også med en lav andel industrisysselsetting. Froland, som også er tett integrert med Arendal og Grimstad, skiller seg ikke ut positivt i likestillingssammenheng. Gjerstad, Risør og Åmli er ikke tett integrerte, og skiller seg ut ved å ha dårlige levekår. Gjerstad og Åmli kommer heller ikke spesielt godt ut likestillingsmessig, mens Risør faktisk skårer bra på den samlede likestillingsindeksen, sammenlignet med andre kommuner på Agder. Vi finner imidlertid ikke Risør igjen blant de kommunene som skårer høyest på de likestillingsrelevante områdene vi har sett på. Vegårshei er en kommune som skiller seg positivt fra sine nabokommuner levekårsmessig, og de skiller seg også positivt ut på økning i kvinneandel og på barnehagedekning.

Kristiansandsregionen: Her finner vi flere kommuner som skårer bra på likestilling eller som i den minste er inne i en positiv utvikling på området. Kristiansand og Lillesand skiller seg som nevnt mest ut i positiv retning, men også Søgne utmerker seg med høy kvinneandel, stor økning i barnehagedekning og høyt utdanningsnivå blant kommunens kvinner. Disse tre kommunene har også høye inntekter og relativt gode levekår. I Vennesla og Iveland er der høye uføreandeler, men i Vennesla har man som nevnt hatt en positiv utvikling på flere likestillingsrelevante områder. Iveland og Songdalen utmerker seg ikke positivt på likestillingsrelevante områder til tross for høy sysselsettingsvekst, mens Birkenes kun utmerker seg på barnehagedekning.

Listerregionen: Av kommunene i Listerregionen kommer Farsund, Lyngdal og Sirdal og Hægebostad best ut på de likestillingsrelevante områdene vi ser på. Farsund har både fått forholdsvis flere kvinner i befolkningen, fått flere kvinner i arbeidsstyrken og har hatt høy barnehageutbygging. Kommunen har også få uføre. Lyngdal ser også ut til å være inne i en positiv utvikling, med høy kvinneandel, stor sysselsettingsøkning, stor økning i barnehagedekning og økning i andelen kvinnelige kommunestyremedlemmer. Kommunen har også høy generell sysselsettingsvekst. Sirdal er en kommune med mange kvinner i arbeidsstyrken og høye kvinneinntekter, og også få uføre. Hægebostad ser t til å være inne i en god utvikling, med økt utdanning blant kvinnene i befolkningen, stor økning i kvinner i arbeidsstyrken, stor økning i kvineinntektene og stor barnehageutbygging. Flekkefjord og Kvinesdal finner vi ikke igjen blant kommunene som kommer best ut på de likestillingsrelevante områdene vi ser på. Bortsett fra Farsund og Sirdal er der gjennomgående mange uføre i Listerregionen.

Lindesnesregionen: Av kommunene i Lindesnesregionen er det bare Åseral og Audnedal som utmerker seg positivt på likestilling. Åseral har også færre uføre enn de andre kommunene, mens Audnedal har redusert andelen uføre i befolkningen. Audnedal har fått økt utdanningsnivå blant kvinnene i befolkningen, de har mange kvinner i arbeidsstyrken og også stor økning på dette området og de har hatt stor økning i kvinneinntektene. Mandal, Lindesnes og Marnardal er ikke blant kommunene som skårer best på likestilling på ulike områder, og har gjennomgående høye uføreandeler.

Setesdalsregionen: I denne pendlingsregionen har Evje den største sysselsettingsveksten, til tross for nedgang i industrisysselsettingen. Kommunene har hatt en stor økning i andelen kvinner i arbeidsstyrken og har relativt mange kvinner i kommunestyret. Bykle skiller seg som tidligere nevnt absolutt mest positivt ut i forhold til likestilling. Valle skiller seg ut ved å ha en stor andel kvinner i arbeidsstyrken og påfølgende høye kvinneinntekter. Bygland utmerker seg ikke spesielt i forhold til likestilling.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 E
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1450
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.