5.2 Arbeidsmarked og næringsstruktur 2002-2009

I et likestillingsperspektiv er det interessant å se nærmere på arbeidsmarked og næringsstruktur på Agder. Tilgang på det som anses som attraktive arbeidsplasser vil sannsynligvis spille inn på kvinners yrkesaktivitet. Vi vet at Agder er preget av flere arbeidsplasser innen sekundærnæringer og dertil færre arbeidsplasser innen tertiærnæringer enn landsgjennomsnittet, noe som sannsynligvis påvirker kvinners svake arbeidstilknytning i landsdelen (Magnussen, Mydland og Kvåle 2005). Det må presiseres at den høye industriandelen ikke utgjør noe likestillingsproblem i seg selv, men at det er menns og kvinners kjønnstradisjonelle jobb(- og utdannings)valg som gjør at dette får betydning for likestillingen i regionen.

I perioden 2002 til 2009 har agderfylkene samlet sett hatt en vekst i sysselsettingen som ligger godt over landsgjennomsnittet, noe som betyr at forholdene skulle ligge til rette for en økning av kvinners yrkesaktivitet. Når det gjelder næringsstruktur, så har næringsstrukturen i Vest-Agder holdt seg nokså stabil fra 1990 og frem til i dag, og det har vært en svak økning i industriarbeidsplasser (Ellingsen m. fl. 2009). Dette betyr at arbeidsmarkedet i alle fall i vestfylket ikke har endret seg i retning av flere arbeidsplasser som kvinner tradisjonelt sett har orientert seg mot. Dette innebærer at det å få agderkvinner til å orientere seg mot utdanning og yrker innenfor sekundærnæringene fremdeles vil være viktig for likestillingen i regionen.

Tabell 3 under viser hvordan andelen sysselsatte i sekundærnæringer har endret seg fra 2002 til 2009 i kommunene på Agder. Kolonnen til høyre viser hvordan utviklingen i andelen sysselsatte generelt har vært i de samme kommunene i samme tidsperiode, og sier altså noe om utviklingen i de kommunale arbeidsmarkedene totalt sett. Tabell 3. Prosentandel sysselsatte i sekundærnæringer i 2002 og 2009, endring i sysselsatte i sekundærnæringer 2002-2009 i prosentpoeng og prosentvis endring i sysselsatte samlet i perioden. Rangert etter prosentvis endring i sysselsatte samlet i perioden.

Fylker/kommuner Sysselsatte i sekundær-næringer 2002 Sysselsatte i sekundær-næringer 2009 Endring i sysselsatte i sekundærnæringer i prosentpoeng 2002-2009 Prosentvis endring i sysselsatte samlet etter arbeidskommune 2002-2009
1.Songdalen 26,8 33,9 7,1 39,7
2.Åseral 29,8 24,7 -5,1 34,8
3.Iveland 32,2 31,2 -1 26,6
4.Evje og Hornnes 22,3 17,8 -4,5 26,2
5.Lyngdal 32,1 29,3 -2,8 22,5
6.Vegårshei 30,8 33,2 2,4 21,5
6.Tvedestrand 28,1 24,7 -3,4 21,5
8.Kristiansand 20,1 22,6 2,5 20,2
9.Bykle 19,2 20,3 1,1 20,1
10.Lillesand 26,9 21,8 -5,1 19,2
11.Søgne 26,5 31,2 4,7 16,4
12.Audnedal 31,7 29,9 -1,8 15,3
13.Mandal 27,1 24 -3,1 12,1
14.Gjerstad 37 30 -7 12
14.Froland 25,8 19 -6,8 12
16.Arendal 23,8 21,5 -2,3 11,9
17.Hægebostad 35,1 36,3 1,2 11
18.Vennesla 32,4 33,6 1,2 9,4
19.Grimstad 22,6 19,5 -3,1 9,2
20.Lindesnes 33,6 36,1 2,5 8,7
21.Kvinesdal 36,2 29,2 -7 7,6
22.Sirdal 28,6 30,1 1,5 7,5
23.Flekkefjord 29,8 24,4 -5,4 6,9
24.Valle 28 29,6 1,6 6,5
25.Åmli 27,9 23,6 -4,3 4
26.Marnardal 28,2 38,1 9,9 2,1
27.Risør 27,7 27,2 -0,5 -1,3
28.Birkenes 31,2 28,8 -2,4 -5,1
29.Farsund 36,1 29,2 -6,9 -6,4
30.Bygland 21,4 20,7 -0,7 -24,5

Kilde: Kommunefakta og statistikkbanken, SSB.

Her ser vi at en rekke bygdekommuner har hatt den største prosentvise veksten i den perioden vi ser på, med Songdalen på topp. Etablering av enkelte store bedrifter kan ha gitt store utslag for denne kommunen. Bykommunene Lyngdal, Tvedestrand, Kristiansand og Lillesand har også opplevd gode økninger.

Ser vi på utviklingen i sysselsatte i sekundærnæringer, ser vi at Marnardal er kommunen med størst sysselsettingsvekst i disse næringene. Songdalen kommer på andreplass her, og Søgne skårer også høyt. Farsund er kommunen som har opplevd den største nedgangen i industrisysselsettingen i regionen, tett fulgt av Froland og så Åseral, Lillesand, Evje og Hornnes og Åmli. Vi ser også at bare noen få agderkommuner har opplevd nedgang i sysselsettingen fra 2002-2009.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 E
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.