5.7 Ungdoms utdanningsvalg 2000-2010

Ungdoms valg av videregående utdanning kan indikere hvorvidt gutter og jenter sikter mot videre høgskole- eller universitetsutdanning, noe som er relevant i et likestillingsperspektiv. Det er også interessant å se på hvor kjønnstradisjonelt gutter og jenter velger. Utdanningsreform i perioden vi ser på vanskeliggjør direkte sammenligninger mellom 2000 og 2010 på en del studieretninger, og derfor har vi valgt ut noen som er sammenlignbare. Når vi gjør dette må det likevel presiseres at læreplanene på disse studieretningene ble endret med Kunnskapsløftet, noe som betyr at innholdet i utdanningene på de to tidspunktene ikke er identisk. For vårt formål er det fremdeles interessant å sammenligne ungdoms valg av utvalgte studieretninger i 2000 og i 2010.

Det som i 2000 ble kalt ”allmenne, økonomiske og administrative fag” er det som i 2010 heter ”studiespesialisering”.  Vi legger til grunn at elever som velger det som i dag heter studiespesialisering vil ha den største andelen som vil gå videre til høyskole- eller universitetsutdanning. Tabell 9 viser at jentene er i overtall blant de som velger studiespesialisering. I 2000 var det omtrent like fordeling mellom menn og kvinner på denne studieretningen, mens det for landet var en viss overvekt av kvinner. I 2010 er den nasjonale forskjellen nesten uendret, mens forskjellene har økt på Agder. Denne kjønnsubalansen innebærer en likestillingsutfordring for regionen. Om jentene siktet seg inn mot et lavere utdanningsnivå enn guttene ville dette representert et enda større likestillingsproblem, ettersom unge menn med lav utdanning sannsynligvis går inn i yrker med høyere lønn enn hva som ville vært tilfelle for unge kvinner i samme kategori.

Tabell 9. Elever i videregående opplæring, fordelt på utvalgte studieretninger, kjønn og bostedskommune, 2000 og 1.10.2010, kjønnsforskjell i prosentpoeng i 2000 og i 2010, og endring i kjønnsforskjell i prosentpoeng i perioden. Rangert etter endring i kjønnsforskjell i prosentpoeng i perioden.

Fylker/kommuner Allmenne, øk. og adm. fag 2000 Kjønnsforskj.  2000 Studiespes. 2010 Kjønnsforskj. 2010 Endring i kjønnsforsk. 2000-2010
Menn Kvinner Menn Kvinner
Alle kommuner 45,9 54,1 8,2 44 56 12 3,8
Aust-Agder 50,2 49,8 0,4 42,2 57,6 15,4 15
Vest-Agder 48,1 51,9 3,8 43,2 56,8 13,6 9,8
1.Åseral 27,8 72,2 44,4 50 50 0 -44,4
2.Sirdal 25,9 74,1 48,2 31,8 68,2 36,4 -11,8
3.Bykle 60,9 39,1 21,8 40 60 20 -1,8
4.Vegårshei 45,5 54,5 9 45,9 54,1 8,2 -0,8
5.Valle 52,6 47,4 5,2 47,6 52,4 4,8 -0,4
6.Audnedal 56 44 12 43,5 56,5 13 1
7.Lillesand 49,3 50,7 1,4 48,4 51,6 3,2 1,8
8.Songdalen 44,4 55,6 11,2 43,4 56,6 13,2 2
9.Gjerstad 50 50 0 48,4 51,6 3,2 3,2
10.Vennesla 39,4 60,6 21,2 37,6 62,4 24,8 3,6
11.Kristiansand 49,8 50,2 0,4 46,7 53,3 6,6 6,2
11.Evje og Horn. 45 55 10 41,9 58,1 16,2 6,2
13.Risør 55,7 44,3 11,4 40,7 59,3 18,6 7,2
14.Bygland 40,9 59,1 18,2 36,8 63,2 26,4 8,2
15.Marnardal 42,3 57,7 15,4 37,5 62,5 25 9,6
16.Grimstad 51,9 48,1 3,8 43 57 14 10,2
17.Tvedestrand 53,7 46,3 7,4 41,1 58,9 17,8 10,4
18.Søgne 47,7 52,3 4,6 41,9 58,1 16,2 11,6
19.Arendal 49,4 50,6 1,2 43 57 14 12,8
20.Flekkefjord 45,9 54,1 8,2 38,1 61,9 23,8 15,6
21.Lyngdal 49,4 50,6 1,2 40,7 59,3 18,6 17,4
22.Kvinesdal 44,9 55,1 10,2 35,8 64,2 28,4 18,2
23.Mandal 50,2 49,8 0,4 39,5 60,5 21 20,6
24.Froland 47,7 52,3 4,6 37,1 62,9 25,8 21,2
25.Farsund 49,1 50,9 1,8 37,6 62,4 24,8 23
26.Hægebostad 51,3 48,7 2,6 36,4 63,6 27,2 24,6
27.Lindesnes 51 49 2 35,3 64,7 29,4 27,4
28.Iveland 38,9 61,1 22,2 22,2 77,8 55,6 33,4
29.Åmli 51,5 48,5 3 30,4 69,6 39,2 36,2
30.Birkenes 50 50 0 31,3 68,7 37,4 37,4

Kilde: Tallene er spesialbestilt fra SSB.

Tabellen viser at kommunene som kommer ut med et positivt tall i kolonnen helt til høyre, har fått et større kjønnsgap i valg av studiespesialisering i perioden, mens de med negativt tall har redusert denne ubalansen. Åseral og Sirdal har redusert kjønnsubalansen i valget av studiespesialisering mest, men har få elever i befolkningen. Små endringer kan dermed gi store utslag i tabellen. Dessuten kan små kommuner ha størrelsesforskjeller mellom jente- og gutter i befolkningen som kan gi utslag her.

Vi går videre til å se på en tradisjonelt kvinnedominert studieretning – helse- og sosialfag: Tabell 10 under viser mannsandelen på helse- og sosialfag i 2000 og per. 01.10.2010, samt endringen i prosentpoeng i perioden. Vi ser at Aust- og Vest-Agder har hatt veldig forskjellig utvikling: Aust-Agder har hatt en økning i mannsandelen på helse- og sosialfag i perioden, og har faktisk gått forbi landsgjennomsnittet, mens Vest-Agder har stått på stedet hvil og gitt de andre et økt forsprang. Vi ser at mange bygdekommuner i Aust-Agder har hatt den største økningen i mannsandel i prosentpoeng. Det er imidlertid viktig å presisere at også disse kommunene har få elever. Også flere av de mer folkerike kommunene har imidlertid hatt en positiv utvikling på dette området. Av disse kommer Grimstad best ut.

Tabell 10. Mannsandel på helse- og sosialfag 2000 og per. 01.10.2010, og endringer i mannsandel i prosentpoeng i perioden.  Rangert etter endring i mannsandel i prosentpoeng i perioden.

Fylker/kommuner Mannsandel på helse- og sosialfag 2000 Mannsandel på helse- og sosialfag 2010 Endring i mannsandel på helse- og sosialfag i prosentpoeng 2000-2010
Alle kommuner 8,2 12,5 4,3
Aust-Agder 5,9 13,3 7,4
Vest-Agder 7 6,8 -0,2
1.Bygland 0 40 40
2.Åmli 0 27,8 27,8
3.Gjerstad 0 22,2 22,2
4.Iveland 0 20 20
5.Marnardal 7,7 27,3 19,6
6.Evje og Hornnes 0 10,3 10,3
7.Valle 0 10 10
8.Grimstad 5,4 15,2 9,8
9.Farsund 2,9 11,1 8,2
10.Søgne 4,8 12,9 8,1
11.Tvedestrand 0 6,5 6,5
12.Vennesla 1,2 7 5,8
13.Arendal 7,8 13 5,2
14.Risør 14,3 19,4 5,1
15.Froland 0 2,9 2,9
16.Flekkefjord 4,2 6,3 2,1
17.Birkenes 5,3 6,7 1,4
18.Lillesand 11,1 11,6 0,5
19.Songdalen 0 0 0
19.Åseral 0 0 0
19.Audnedal 0 0 0
19.Lindesnes 0 0 0
19.Hægebostad 0 0 0
19.Vegårshei 0 0 0
19.Bykle 0 0 0
26.Lyngdal 5,1 3,3 -1,8
27.Mandal 5,2 3,1 -2,1
28.Kristiansand 12,4 8,5 -3,9
29.Kvinesdal 12,9 5,1 -7,8
30.Sirdal 11,1 0 -11,1

Kilde: Tallene er spesialbestilt fra SSB.

Videre er det interessant å se nærmere på en tradisjonelt mannsdominert studieretning: Tabell 11 under viser kvinneandelen på elektrofag i 2000 og per 01.10.2010, samt endringen i prosentpoeng i perioden. Det er i det hele tatt veldig få jenter som velger elektrofag. Allikevel ser vi en økning på Agder som ligger over landsgjennomsnittet. Her er det Vest-Agder som utmerker seg i positiv retning, og fylket ligger nå i nærheten av snittet for landet.

Oppsummert så viser tabell 10 og 11 at elever på Agder velger noe mer kjønnstradisjonelt på de utvalgte studieretningene enn i landet for øvrig. Men: Sett under ett har Agder halt innpå i den perioden vi ser på.

Tabell 11. Kvinneandel på elektrofag 2000 og 1.10.2010, og endringer i kvinneandel i prosentpoeng i perioden.  Rangert etter endring i kvinneandel i prosentpoeng i perioden.

Fylker/kommuner Kvinneandel på elektrofag 2000 Kvinneandel på elektrofag 2010 Endring i kvinneandel på elektrofag i prosentpoeng 2000-2010
Alle kommuner 3,8 4,9 1,1
Aust-Agder 0,5 1,9 1,4
Vest-Agder 1,8 4,3 2,5
1.Tvedestrand 0 20 20
2.Mandal 0 10,8 10,8
3.Flekkefjord 0 8 8
4.Lyngdal 0 6,3 6,3
5.Søgne 0 5,6 5,6
6.Lillesand 0 5 5
7.Kristiansand 3,7 4,6 0,9
8.Arendal 1,3 1,9 0,6
9.Farsund 0 0 0
9.Vennesla 0 0 0
9.Songdalen 0 0 0
9.Åseral 0 0 0
9.Audnedal 0 - 0
9.Lindesnes 0 0 0
9.Hægebostad 0 0 0
9.Kvinesdal 0 0 0
9.Risør 0 0 0
9.Grimstad 0 0 0
9.Gjerstad 0 0 0
9.Vegårshei 0 0 0
9.Froland 0 0 0
9.Birkenes 0 0 0
9.Åmli 0 - 0
9.Iveland 0 0 0
9.Evje og Hornnes 0 0 0
9.Bygland 0 0 0
9.Valle 0 0 0
9.Bykle 0 0 0
29.Sirdal 11,1 0 -11,1
30.Marnardal 33,3 0 -33,3

Kilde: Tallene er spesialbestilt fra SSB.

Tiårssatsningen for likestilling på Agder, Fritt valg, inkluderer mange ulike prosjekter som skal få jenter og gutter til å velge mer utradisjonelle utdanninger. Se www.frittvalg.no for mer informasjon.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 E
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1450
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.