5.8 Andel kvinner og menn med høyere utdanning 2000-2009

Om vi ser på andelen kvinner med høyere utdanning, ligger utdanningsnivået for kvinner på Agder noe under landsgjennomsnittet. Fra 2000 til 2009 har imidlertid den prosentvise økningen vært noe høyere i agderfylkene enn for landet som helhet. Dette betyr at Agder har redusert noe av det forspranget landsgjennomsnittet har representert.

I tabell 12 under ser vi hvordan Bykle har hatt den største økningen i andelen kvinner med høyere utdanning i prosentpoeng i perioden vi ser på, mens en rekke andre bygdekommuner har hatt den største prosentvise økningen.  Dette er kommuner som i utgangspunktet hadde en veldig lav andel kvinner med høyere utdanning. Muligens har noe av det økte utdanningsnivået i disse kommunene med desentraliserte utdanningstilbud å gjøre. Både Hægebostad, Åseral og Bykle nevner dette som en mulig årsak til at flere kvinner i deres kommuner nå har høyere utdanning. For Hægebostads del nevnes økt kompetansebehov i bedrifter som en ytterligere forklaring. Fra Åseral legges det størst vekt på at kommunen har satset spesielt på å få utflyttede åsdøler til å flytte tilbake til kommunen når økningen i kvinners utdanningsnivå skal forklares. Åseral er kommunen med høyest økning i kvinneandelen i perioden vi ser på, noe som kan støtte en slik forklaring.

Lillesand er også en kommune som må trekkes frem når vi ser på kvinners utdanningsnivå, på grunn av en stor økning i andelen kvinner med høyere utdanning i prosentpoeng i perioden vi ser på. Etablering av Post- og teletilsynet kan ha spilt inn her, og ny E 18 kan ha gjort det enda mer attraktivt for høyt utdannede å bo i Lillesand og jobbe i Kristiansand.

Tabell 12. Andel kvinner med høyere utdanning i 2000 og 2009, endring i prosentpoeng og prosentvis endring i perioden. Rangert etter prosentvis endring.

Fylker/kommuner Kvinner utd.  2000 Kvinner utd. 2009 Endring i prosentpoeng 2000-2009 Prosentvis endring 2000-2009
Alle kommuner 21,2 27,8 6,6 31
Aust-Agder 18,8 25,2 6,4 34
Vest-Agder 19,2 25,7 6,5 34
1.Hægebostad 11,8 20,9 9,1 77
2.Åseral 12,1 21 8,9 74
3.Vennesla 10,6 16,3 5,7 54
4.Audnedal 15,3 23,1 7,8 51
5.Bykle 21,6 32,4 10,8 50
6.Lyngdal 14,6 21,5 6,9 47
6.Iveland 10,3 15,1 4,8 47
8.Kvinesdal 11,7 17 5,3 45
9.Gjerstad 11,8 16,9 5,1 43
9.Froland 11,8 16,9 5,1 43
9.Tvedestrand 15,4 22 6,6 43
12.Vegårshei 16,9 23,9 7 41
12.Lillesand 20,3 28,7 8,4 41
14.Lindesnes 14,1 19,8 5,7 40
14.Birkenes 15,9 22,2 6,3 40
16.Evje og Hornnes 15,2 21,2 6 39
17.Åmli 15,5 21,3 5,8 37
18.Flekkefjord 16,8 22,7 5,9 35
18.Farsund 14,7 19,8 5,1 35
20.Risør 16,9 22,7 5,8 34
21.Songdalen 15,6 20,6 5 32
22.Mandal 19,1 25,2 6,1 32
23.Arendal 20,1 26,3 6,2 31
24.Grimstad 21,6 28,1 6,5 30
25.Valle 19 24,6 5,6 29
25.Kristiansand 23,3 30,1 6,8 29
27.Marnardal 15,8 20,3 4,5 28
17.Bygland 20,6 26,3 5,7 28
29.Søgne 20,9 26,6 5,7 27
30.Sirdal 18,6 22,3 3,7 20

Kilde: Tabell 06983 i SSB.

Som vist i tabellen under, ligger også andelen menn med høyere utdanning på Agder noe under landsgjennomsnittet. Økningen av denne andelen på Agder er også nokså lik økningen for landsgjennomsnittet. Vi ser også at andelen menn og kvinner med høyere utdannelse var tilnærmet lik i 2000, mens kvinnene har dratt fra mennene i utdanningsnivå i 2009, både nasjonalt og på Agder.  I og med at kvinner frem til nå har hatt et lavere utdanningsnivå enn menn, har økt utdanning for kvinner vært et bidrag til økt likestilling. Slik situasjonen er i dag vil det fra et likestillingsperspektiv være viktig å sørge for at menn ikke sakker akterut i forhold til høyere utdanning. Samtidig vil det fremdeles være viktig å få flere kvinner på Agder til å velge høyere utdanning, siden vi vet at høyere utdanning gir økt yrkesaktivitet (Kitterød 2004, 2005).

Den prosentvise økningen i andelen menn med høyere utdanning, og også økningen i prosentpoeng, er altså markant lavere enn den samme økningen for kvinner, både nasjonalt og regionalt. Som for en del andre indikatorer ser vi at en del bygdekommuner på Agder har hatt den største prosentvise økningen i andelen menn med høyere utdanning fra 2000 til 2009. Lillesand har hatt den største økningen i prosentpoeng.

Tabell 13. Andel menn med høyere utdanning i 2000 og 2009, endring i prosentpoeng og prosentvis endring i perioden. Rangert etter prosentvis endring.

Fylker/kommuner Menn utd.  2000 Menn utd. 2009 Endring i prosentpoeng 2000-2009 Prosentvis endring 2000-2009
Alle kommuner 21,4 23,9 2,5 12
Aust-Agder 18,8 21 2,2 12
Vest-Agder 19,1 21,8 2,7 14
1.Audnedal 9,7 13,1 3,4 35
2.Gjerstad 7,7 9,7 2 26
3.Vegårshei 11,9 14,5 2,6 22
4.Lindesnes 11,5 13,8 2,3 20
5.Hægebostad 9,9 11,8 1,9 19
5.Vennesla 10,1 12 1,9 19
5.Flekkefjord 15,1 17,9 2,8 19
8.Lillesand 20,6 24,4 3,8 18
8.Birkenes 13,7 16,1 2,4 18
10.Iveland 8,1 9,5 1,4 17
11.Risør 16,7 19,4 2,7 16
12.Mandal 18,8 21,7 2,9 15
12.Songdalen 12,5 14,4 1,9 15
12.Åmli 13,1 15 1,9 15
15.Farsund 15 16,8 1,8 12
15.Lyngdal 14,3 16 1,7 12
15.Kristiansand 24,6 27,5 2,9 12
15.Åseral 10,3 11,5 1,2 12
19.Kvinesdal 10,8 12 1,2 11
20.Grimstad 22,2 24,4 2,2 10
21.Bykle 20,7 22,7 2 10
21.Arendal 21 23 2 10
23.Søgne 20 21,8 1,8 9
23.Froland 11,2 12,2 1 9
25.Sirdal 14,4 15,6 1,2 8
25.Bygland 15,3 16,5 1,2 8
25.Marnardal 10,3 11,1 0,8 8
28.Evje og Hornnes 14,7 15,8 1,1 7
29.Tvedestrand 18,1 18,7 0,6 3
30.Valle 15,9 15,2 -0,7 -4

Kilde: Tabell 06983 i SSB.

Ser vi på de delene av befolkningen som har lang høyere utdanning, det vil si mer enn 4 års utdanning, er det fremdeles langt flere menn med slik utdanningslengde enn kvinner, både nasjonalt og på Agder. Agder er preget av et relativt stort gap mellom andelen menn og kvinner med lang høyere utdanning (Magnussen, Mydland og Kvåle 2005). Som vi ser i tabell 14 har økningen i andelen kvinner med lang høyere utdanning i prosentpoeng for alle kommuner 2000-2009 vært større enn den samme økningen på Agder. Agder har imidlertid hatt en større prosentvis endring i denne perioden. Det betyr at Agder kan se ut til å hale innpå landsgjennomsnittet på dette området, om enn veldig sakte. Og ser vi på tabell 14 og 15, ser vi at veksten i andel kvinner med lang høyere utdanning på Agder (og nasjonalt) overstiger den samme veksten for menn, både i prosentpoeng og i prosentvis endring. Kristiansand og Lillesand peker seg ut som to kommuner med mange kvinner med lang høyere utdanning i både 2000 og 2009, og disse har også hatt den største økningen i prosentpoeng i denne perioden. Som vi ser kommer en del bygdekommuner ut med veldig store prosentvise økninger i andel kvinner med lang høyere utdanning, men disse økningene utgjør for det meste minimale absolutte endringer, både fordi utgangspunktet i 2000 var så lavt og på grunn av lavt folketall i kommunene.

Tabell 14. Andel kvinner med lang høyere utdanning i 2000 og 2009, endring i prosentpoeng og prosentvis endring i perioden. Rangert etter prosentvis endring.

Fylker/kommuner Kvinner utd.  2000 Kvinner utd. 2009 Endring i prosentpoeng 2000-2009 Prosentvis endring 2000-2009
Alle kommuner 2,8 4,8 2 70
Aust-Agder 1,5 2,7 1,2 80
Vest-Agder 1,6 2,9 1,3 81
1.Gjerstad 0,2 0,9 0,7 350
2.Iveland 0,2 0,8 0,6 300
3.Åmli 0,8 2,1 1,3 163
4.Sirdal 0,5 1,3 0,8 160
5.Flekkefjord 0,9 2,1 1,2 133
5.Lyngdal 0,6 1,4 0,8 133
7.Audnedal 0,5 1,1 0,6 120
8.Birkenes 0,7 1,5 0,8 114
9.Songdalen 0,8 1,7 0,9 113
10.Farsund 0,9 1,9 1 111
11.Tvedestrand 1,1 2,3 1,2 109
12.Valle 1 2 1 100
12.Evje og Hornnes 0,8 1,6 0,8 100
12.Hægebostad 0,6 1,2 0,6 100
12.Vennesla 0,4 0,8 0,4 100
12.Marnardal 0,4 0,8 0,4 100
17.Lillesand 2 3,9 1,9 95
18.Kristiansand 2,2 4,1 1,9 86
19.Grimstad 1,6 2,9 1,3 81
20.Arendal 1,8 3,2 1,4 78
21.Søgne 1,7 3 1,3 76
22.Bykle 1,4 2,4 1 71
22.Kvinesdal 0,7 1,2 0,5 71
24.Risør 1,3 2,2 0,9 69
25.Åseral 0,9 1,5 0,6 67
26.Froland 0,7 1,1 0,4 57
27.Mandal 1,5 2,3 0,8 53
28.Vegårshei 1,1 1,5 0,4 36
29.Bygland 1,5 1,8 0,3 20
30.Lindesnes 0,8 0,9 0,1 13

Kilde: Tabell 06983 i SSB.

Å få flere kvinner på Agder til å velge lengre høgskole- og universitetsutdanninger, og gjerne utradisjonelle utdanninger, vil bidra til økt kjønnsbalanse i ulike sektorer av arbeidsmarkedet og kunne bety minkende lønnsforskjeller mellom kjønnene. Det er også viktig fordi vi vet at kvinners yrkesaktivitet stiger med høyere utdanning (Kitterød 2004, 2005), og at kvinner i mannsdominerte bransjer jobber mindre deltid (Skjeie og Teigen 2003). En kan dermed anta at lengre høgskole- og universitetsutdanninger for kvinner på Agder vil kunne øke kvinners inntekter og redusere risiko for dårlige levekår.

Tabell 15 viser at Agder fra 2000-2009 har hatt en litt større prosentvis økning i andelen menn med lang, høyere utdanning enn hva som er tilfelle for alle landets kommuner. Lillesand utmerker seg igjen som en kommune med økning i utdanningsnivå, målt i prosentpoeng. Iveland kommer godt ut på prosentvis endring, men har uansett en svært lav andel menn med lang høyere utdanning bosatt i kommunen. Audnedal har derimot hatt en bra økning både prosentvis og i prosentpoeng. Begge disse er imidlertid små kommuner, og små endringer kan slå sterkt ut på tallene.

Tabell 15. Andel menn med lang høyere utdanning i 2000 og 2009, endring i prosentpoeng og prosentvis endring i perioden. Rangert etter prosentvis endring.

Fylker/kommuner Menn utd.  2000 Menn utd. 2009 Endring i prosentpoeng 2000-2009 Prosentvis endring 2000-2009
Alle kommuner 6,5 7,6 1,1 17
Aust-Agder 4,8 5,7 0,9 19
Vest-Agder 4,9 5,9 1 20
1.Iveland 0,5 1 0,5 100
2.Audnedal 1,8 3,1 1,3 72
3.Åseral 0,9 1,4 0,5 56
4.Åmli 2,8 4 1,2 43
5.Sirdal 2,8 3,9 1,1 39
5.Marnardal 2,3 3,2 0,9 39
7.Birkenes 2,7 3,7 1 37
8.Vegårshei 2,5 3,4 0,9 36
9.Vennesla 1,5 2 0,5 33
10.Songdalen 2 2,6 0,6 30
11.Lindesnes 2,4 3,1 0,7 29
12.Hægebostad 2,2 2,8 0,6 27
13.Lillesand 5,8 7,3 1,5 26
14.Flekkefjord 3,9 4,8 0,9 23
15.Risør 3,6 4,4 0,8 22
16.Arendal 5,7 6,8 1,1 19
16.Kristiansand 6,9 8,2 1,3 19
18.Grimstad 6,1 7,1 1 16
18.Farsund 3,7 4,3 0,6 16
20.Kvinesdal 2 2,3 0,3 15
20.Mandal 4,7 5,4 0,7 15
20.Søgne 4,8 5,5 0,7 15
23.Froland 2,3 2,6 0,3 13
24.Gjerstad 0,9 1 0,1 11
25.Tvedestrand 3,2 3,5 0,3 9
26.Lyngdal 2,6 2,7 0,1 4
27.Evje og Hornnes 4,3 4,4 0,1 2
28.Bykle 3,4 3,1 -0,3 -9
28.Valle 4,3 3,9 -0,4 -9
30.Bygland 3,9 3,5 -0,4 -10

Kilde: Tabell 06983 i SSB.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.