7.1 Et kritisk likestillingsblikk på felles regionplan for Agder

Agder utmerker seg negativt på likestillings- og levekårsstatistikk hovedsakelig på grunn av at kvinner på Agder har en svak tilknytning til arbeidslivet (Magnussen, Mydland og Kvåle 2005) og fordi regionen har en uforholdsmessig høy andel uføretrygdede, hvorav unge kvinner er overrepresenterte (Ellingsen m.fl.2009). Regionplan Agder 2020 setter som mål at agderregionen innen 2020 ikke skiller seg ut negativt hverken på indeks for kjønnslikestilling i kommunene (”likestillingsindeksen”) eller på levekårsstatistikk. Skal disse målene nås, trengs det store endringer. Fra vårt ståsted er ikke de beskrevne tiltakene i regionplanen ambisiøse nok.

Det som trolig ville bidratt mest til å få Agder opp på landsgjennomsnittet på både likestillings- og levekårsfeltet, er om kvinners arbeidstid lå på landsgjennomsnittet. Det er altså ikke tilstrekkelig at andelen yrkesaktive kvinner økes markert, eller om alle som ønsker det kan få heltidsstillinger, slik regionplanen foreskriver. Hovedutfordringen for Agder er ikke den noe mindre andelen yrkesaktive kvinner, men at kvinners arbeidstid er markant lavere enn for kvinner andre steder i landet. Både ønsket og uønsket deltid blant agderkvinner representerer utfordringer i et likestillings- og levekårsperspektiv. Vi vet at kvinner med lave inntekter har vesentlig forhøyet risiko for å bli uførepensjonister (Dahl 2005, Fevang og Røed 2006). Deltidsarbeid – ønsket eller uønsket - bidrar til lave inntekter, og innebærer dermed økt risiko for uførhet. Utstrakt deltidsarbeid bidrar også til at mange kvinner i regionen ikke opparbeider seg fulle trygderettigheter. Også dette bidrar negativt i forhold til kvinners levekår. En relativt høy skilsmissefrekvens gjør mangel på en sterk og stabil tilknytning til arbeidslivet ytterligere risikabelt.

Kvinners arbeidstilknytning er videre ikke kun viktig for å trygge kvinners velferd, men også for å sikre barn gode levekår. Arbeidstilknytning for mor er med på å trygge barns levekår (Rønning 2001). Heltidsarbeid før man blir enslig forsørger påvirker også evnen til selvforsørgelse positivt (Kjeldstad 1998). Det er også grunn til å trekke frem likestillingens selvstendige effekter for helse og livskvalitet – for både kvinner og menn. Kvinners hovedansvar for omsorgsarbeid i familien og menns hovedansvar for forsørgelsen av familien har hver sine helsemessige omkostninger for menn og kvinner (Lilleaas 2003 og 2006, Magnussen (under publisering)). Vi vet videre at økt likestilling i form av mer likedeling av ansvar og oppgaver mellom kvinner og menn øker livskvaliteten for begge parter, men spesielt for menn (Gullvåg Holter, Svare og Egeland 2007). I et likestillingsperspektiv har deltidsarbeid videre andre negative virkninger enn de som veldig konkret kan knyttes til levekår. Falkum m. fl. (2009) viser at deltidsansatte har mindre informasjon om, og mindre innflytelse over, faktorer som har relevans for egen arbeidssituasjon. Kvinners utstrakte deltidsarbeid påvirker dermed deres innflytelse i arbeidslivet negativt.

Fra et likestillingsperspektiv er det også nødvendig å stille spørsmål ved rammene rundt kvinners ”ønskede”/”frivillige” deltidsarbeid. Skjev fordelingen av husarbeid og normer om at ”gode mødre” tilpasser arbeidstiden sin etter ”familiens behov”, mens det samme kravet ikke ligger på fedre, er bare noen av de ulikestilte betingelsene som spiller inn på kvinners deltidstilpasning til arbeidslivet, og som forteller oss at kvinners valg tas i en lite likestilt hverdag (Magnussen, Mydland og Kvåle 2005). Moland (2009) viser hvordan 45 prosent av deltidsansatte i hans undersøkelse begrunner deltidsarbeid med familieforpliktelser, og hvordan denne gruppen består nesten utelukkende av kvinner. Om deltidsarbeid anses som et gode, kan man dessuten stille spørsmål ved menns reelle muligheter til å benytte seg av dette godet. At kvinner jobber mer kan gi menn mulighet til å jobbe mindre og få mer tid til omsorg for barn.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.