Portrettintervju: Eugene Guribye

Eugene Guribye 1

 

 

 

 

 

 

 

På et kontor i Sørlandet kunnskapspark finner du en sosialantropolog som er levende opptatt av motstandskamp. Vi har møtt Eugene Guribye.

Eugene Guribye tok doktorgraden ved Psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. I ettertid tok han Postdoktor ved Folkehelseinstituttet, divisjon for psykisk helse. «Jeg har en fot i to leire, kan du si. Rent faglig. Jeg har jobbet som forsker ved regionsenter for barn og unges psykiske helse før jeg begynte i Agderforskning». Forskeren har også undervist i norsk som andrespråk ved universitetet i Agder

«Hva som driver meg? Marginaliserte grupper. Fra mitt første feltarbeid blant økopirater og marginaliserte grupper på Galapagos-øyene, via bostedsløse narkomane kvinner i Bergen, til Tamilske flytninger, og etter hvert mange andre grupper»

Motstandskamp 
Guribye forteller at han er opptatt av den motstandskampen som mange marginaliserte grupper er engasjert i. Han trekker frem de ressursene som finnes blant de marginaliserte gruppene som kan stå i kontrast til det bildet man ofte har av slike grupper som hjelpeløse ofre. Et eksempel Guribye ofte trekker frem er Tamilene.

«Denne gruppen det fremste eksempelet på dette. Tamilene har vært gjennom en av de lengste og kanskje mest blodige borgerkrigene i moderne historie. Likevel har de klart å komme til Norge, etablere seg godt og tilpasse seg – og på mange felt gjøre det bedre enn resten av befolkningen. Samtidig har de klart å bevare et brennende engasjement for både Tamiler i hjemlandet og her i Norge. Det handler mye om de kollektive verdiene, hvordan individer  gjør litt avkall på egne interesser for fellesskapets beste. Det syns jeg var en inspirerende verden å tre inn i», forteller han.

Segregerte liv i Norge 
Guribye jobber nå med et stort forskningsprosjekt om polske familier i Norge. «Man ser at polske familier har begynt å slå seg ned her i større grad. I mange år var det en sirkulær migrasjon der kun mennene pendlet til Norge. På 1980-tallet da de første polske gruppene kom hit som flyktninger ble de møtt med åpne armer og stort engasjement i lokalbefolkningen. Man åpnet hjemmene, man tok dem hjem til seg, og lot dem bo ho seg».

Dette er en veldig kontrast til hvordan polakkene blir integrert i samfunnet nå. Guribye forteller at de ser en urovekkende utvikling fra situasjonen på 1980-tallet og nå. «Polakk er blitt et slags nedsettende skjellsord. Mottaket av dem i det norske samfunnet mangler. Man forventer at arbeidsinnvandrere skal klare seg selv. Resultatet av den politikken er at de blir segregerte, og mange lærer seg ikke engang norsk. De oppretter det de kaller for «lille Polen» i Norge, med polske butikker, ser på polsk tv og polske nyheter, og har stort sett polske venner».

Do We Really Care? 
Guribye har bidratt i en bok om nordisk arbeid med traumatiserte flyktninger. «Boka har undertittelen «do we really care». Bryr vi oss egentlig? Utgangspunktet er at alt virker som om det ligger til rette for god integrering inn i de nordiske velferdsstatene med sine omfattende velferdstjenester og solide sosiale nettverk og likestilling mellom kjønn og så videre. Det er likevel grunn til å spørre om vi virkelig bryr oss nok. Noe av beskjeden i boka er også at integrering ikke er noe man kan sette bort til et kontor, men noe hele lokalsamfunnet må bidra inn i», forteller forskeren. 

Agder for alle 
Eugene Guribye er svært aktiv i nettverket Agder for alle. Dette prosjektet begynte som et initiativ av noen ildsjeler som ønsket å gjøre noe med det de kalte det interkulturelle feltet i Agder. Etter hvert har det blitt en del av likestillingssatsingen i Fylkeskommunen. Agder for alle arrangerer Inspirasjonskildene på Kilden. Tv-personligheten Leo Ajkic fortalte tidligere denne våren om hvordan det var å komme til Norge i foredraget «Norge sett fra utsiden» han holdt på Inspirasjonskilden. 

Eugene er som nevnt blitt leder for avdelingen som arbeider med innovasjon i offentlig sektor ved Agderforskning. Og nytenkning er noe han mener det er stort behov for innen feltene han jobber. «Ser vi på migrasjonsfeltet har man i stor grad gjort de samme tingene år etter år, og lurt på hvorfor man ikke får bedre resultater. Men nå skjer det mange spennende ting rundt på den enkelte voksenopplæringen. Et eksempel på dette er å kople på frivilligheten, noe vi har fokusert på i forskningen vår, og i Agder for alle-nettverkene. Nå begynner dette å sette seg litt som fremgangsmåte i regionen, noe som er veldig spennende.

«Det er viktig med forskning på migrasjon på Sørlandet fordi vi vet ikke vet så mye om hvordan det er å være innvandrer her. Det presenteres ofte mye statistikk om innvandring, men når man bryter ned disse tallene, så ser man at det som oftest slår ut er sosio-økonomisk bakgrunn, og ikke hvilket land du kommer fra. Det vil si at det først og fremst er et fattigdoms-, eller marginaliseringsproblem, som i langt mindre grad handler om kultur.»

Les mer om Eugene Guribye  

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.