Samarbeider i pilotprosjekt om nye krav til Aktivitets- og redegjørelsesplikten (Prop.63 L)

Våren 2019 ble det i Prop.63 L - Proposisjon til Stortinget fremmet et forslag om blant annet å styrke aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Arbeidet styrkes fordi aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven er et viktig verktøy for å oppnå reell likestilling. Dokumentasjon viser at det er en manglende oppfølging av pliktene hos mange virksomheter, og at bestemmelsen ikke virker etter sin hensikt.

Senter for likestilling ved UiA har sammen med Hægebostad og Arendal kommune, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Likestillingssenteret, KF- en ledende leverandør av kunnskaps- og informasjonsprodukter til kommune-Norge opprettet et pilotprosjekt. I tillegg vil UiACOLAB som er et kreativt læringssenter for samskaping og sosial innovasjon fasilitere prosjektet.

Om Aktivitets- og redegjørelsesplikten

I likestillings- og diskrimineringslovens kapittel 4 om aktivt likestillingsarbeid, § 24, fremkommer det at offentlige myndigheter har en plikt til å arbeide for likestilling. Det skal arbeides aktivt, målrettet og planmessig for å oppfylle lovens formål. Vi har avgrenset prosjektet til å omhandle aktivitets- og redegjørelsesplikten for offentlige virksomheter som arbeidsgivere, slik det vises til under § 26 om arbeidsgiveres plikt til å arbeide for likestilling og § 26 a. om arbeidsgiveres redegjørelsesplikt. Fra 1.januar 2020 endres § 26 og § 26 a, og § 26 b arbeidsgiveres opplysningsplikt om likestillingsarbeid tilføyes. 

For å gi prosjektgruppa en indikasjon på hvorvidt kommunene har den kompetansen og de ressursene de trenger, for å følge opp de nye kravene som trer i kraft 1.januar 2020, har Senter for likestilling sent ut en spørreskjemaundersøkelse til alle kommunene på Agder. Prosjektets formål er å effektivisere og lage et forbedret og videreutviklet system for rapportering enn det som er i dag. 

Hovedfunn fra undersøkelsen er:

  • Lav grad av kjennskap til styrkingen av ARP, og respondentene rapporterer at de har et stort behov for økt kunnskap. 17 % av de spurte kjenner til det i stor grad, 61 % i noen grad, og 22 i liten grad. 81 % har behov for økt kompetanse, kurs og veiledere for å følge opp de nye kravene. Det etterspørres tydelighet i hva som forventes, om kravene er oppfylt, og hvilke tiltak som er aksepterte. Halvparten er i liten eller ingen grad forberedt på de nye kravene, mens bare 6 % er forberedt i stor grad.
  • Av diskrimineringsgrunnlagene fokuseres det i dag mest på kjønn (61 % av de spurte). Adskillig færre fokuserer på andre grunnlag. Tiltakene som arbeides med er mest knyttet til rekruttering (89 %) og lønns- og arbeidsvilkår (72 %). Bare 17 % jobber med likestilling knyttet til forfremmelse.
  • En stor del mener det er behov for å utvikle digitale løsninger for ARP. 39 % mener det er stor grad av behov, mens 44 % mener det er noen grad av behov. De aller fleste sier kommunen ikke har gode elektroniske systemer som hjelper med å hente ut data, og flere påpeker at dette gjør arbeidet med rapporteringen veldig tidkrevende. De som mener kommunen har gode elektroniske systemer for dette mener arbeidet er mye mindre problematisk. 69 % ønsker ad-in i allerede eksisterende system, mens det er svært få som ønsker et eksternt system for rapporteringen.
  • I tillegg til at arbeidet kan være tidkrevende og det kan være vanskelig å hente ut data, mener også noen det er utfordrende å måle effekten av tiltak eller å se nytten i arbeidet.
  •  

I løpet av høsten møtes prosjektgruppa til jevnlige møter hos UiA Colab. Her skal metoden designtenkningen bidra til å utvikle forslag til løsninger i form av digitale ressurser, manualer og veiledere. 

Øverst: Lars Kolberg fra Likestillingssenteret presenterer funn fra årsberetninger fra to fylker i Norge. Nederst til høyre planlegges framdriften i prosjektet ved Åsta Lovise Einstabland, leder av Senter for likestilling og Theodor Andreas Aas Henriksen, leder av UIA Colab

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no