En likestilt barnehage?

Visste du at konsekvenser av kjønnsdiskurser allerede i barnehagen kan begrense barns mulighetsrom og utdanningsvalg?

Eline Kirkhusmo Terjesen ved Fakultet for humaniora og pedagogikk er en av syv kandidater som fikk innvilget stipend fra Senter for likestilling for å skrive masteroppgave med likestillingstematikk i studieåret 2020/2021.

Terjesen har siden starten av studiene vært opptatt av kjønnsdiskurser og kjønn som sosial konstruksjon og har skrevet en dagsaktuell oppgave med dette som utgangspunkt.

Eline Kirkhusmo Terjesen er nettopp ferdig med sin master i barnehagekunnskap ved avdeling for lærerutdanning her på UiA .

Med arbeidstittelen: «Hvilke tanker og erfaringer har barnehagelærere i arbeidet med kjønnslikestilling blant barna, i barnehagehverdagen?» og førsteamanuensis Lisbeth Ljosdal Skreland som veileder, har Eline Kirkhusmo Terjesen gjennom kvalitativ forskning funnet to motstridene diskurser i utvalget. Rettighetsdiskursen som formelt anerkjenner barns rett til å være ulike og på tvers av kjønn, og den biologiske diskursen som fremmer kjønnsstereotypier.

Pedagogene anerkjenner i stor grad de politisk føringene og gjennom lovverket er de klar over at de i sitt virke kan bidra til å utfordre kjønnsstereotypier. Samtidig blir den biologiske diskursen ofte blir en vedtatt sannhet i barnehagen, som for eksempel at «gutter helst leker med biler». Den biologiske diskursen blir særlig forankret gjennom språket, med typiske «gutteting» og «jenteting» og tradisjoner.

Informantene opplever at de nye kjønnsdiskursene er vanskelig å implementere i praksis, til tross for bevissthet om at den biologiske diskursen begrenser barnas mulighetsrom og på sikt, barnas utdanningsvalg.  Dette viser at likestilling i barnehagen på langt nær er oppnådd og samsvarer med mye av faglitteraturen som også påpeker en manglende bevissthet rundt kjønnsdiskursen.

Dette blir synliggjort både Terjesens oppgave, som så vel i NOU-2019: 19, «Jenterom, gutterom og mulighetsrom». En av utfordringene på feltet fremover er hvordan man kan utfordre den biologiske kjønnsdiskursen, hvorpå kompetanseheving trekkes frem som et virkemiddel.

Eline Kirkhusmo Terjesen har gjort et godt stykke arbeid og vi gleder oss til å lese oppgaven hennes når den publiseres.

Vi ønsker lykke til videre!

 

Publisert av Ingunn Sognnes Tveit, 09.06. 2021

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no