År 2020 har vist oss at det er behov for økt innsats mot rasisme

I løpet av 2020 ble rasisme for alvor satt på agendaen i det norske samfunn. Med #blacklivesmatter bevegelsen, økt mediafokus og to nye nasjonale handlingsplaner, har de av oss som mente at rasisme ikke eksisterte i Norge, altså fått konstatert at både hverdagsrasisme og strukturell rasisme dessverre er svært utbredt. For første gang er statistikk og forskning om likestilling og levekår blant grupper som kan oppleve diskriminering på grunn av etnisitet og religion, samlet på ett sted, og viser blant annet at samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering på flere arenaer.

Kilde: Bufdir, 2020

Men hva er rasisme?

Felles for ulike forståelser  av rasisme er antagelsen om at individer kan reduseres til en gruppetilhørighet, enten denne gruppetilhørigheten knyttes til nasjonalitet, utseende, «rase», kultur eller religion. Viktig er også antagelsen om at denne kulturen, religionen etc. kjennetegnes av bestemte egenskaper som er entydige og historisk uforanderlige. Dette er en feilaktig forståelse som ikke tar hensyn til at kulturer er sammensatte og i stadig forandring (Berg-Nordlie, Ikdahl & Skorgan, 2019).

Rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion i Agder

I samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Kulturdepartementet arrangerte Senter for likestilling regionalt dialogmøte den 28.oktober, forankret i regjeringens Handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020-2023, punkt 8; dialogmøter om rasisme og diskriminering. Formålet for dialogmøtet høsten 2020 har vært å skape en lokal forankring og dialog på tvers av Agderregionen: ved å involvere de ulike aktuelle organisasjonene og kommunene skaper det eierskap til handlingsplanen.

Dialogmøtet var et heldagsseminar. Første delen av møtet inneholdt faglige presentasjoner med fokus på nasjonale og regionale temaer som belyste rasisme, diskriminering, hatkriminalitet og forebygging av utenforskap (se program). Anledningen ble også brukt til å presentere Bufdir sin kunnskapsportal om likestilling og levekår blant samer, nasjonale minoriteter og personer med innvandrerbakgrunn, regjeringens handlingsplanen mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020–2023 og handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.

Del 1 av fagdagen ble streamet og ligger ute slik at man kan se den for første gang eller igjen og igjen (Klikk her) . Del to av møtet bestod av en presentasjon av DEMBRA (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme) og deres tilgjengelige ressurser og kapasitet i Agder under handlingsplanens periode, etterfulgt av en workshop hvor kommunene og organisasjonene ved bruk av design thinking og normkritisk perspektiv skulle adressere lokale utfordringer hva angår rasisme og diskriminering og forslag til løsninger som er aktuelt for vår region.

Fire utvalgte kommuner på tvers av Agder ble invitert til deltakelse; Grimstad, Kristiansand, Iveland og Lindesnes kommune. Fra kommunene deltok fagpersoner som minoritetsrådgivere, likestillingsrådgivere, SLT-koordinatorer, ledere fra oppvekst og skole, kultur og fritid og helse og mestring. I tillegg var en rekke representanter fra religiøse menigheter og organisasjoner samt bruker- og interesseorganisasjoner til stede. For å sikre oss et unge voksnes perspektiv deltok også elever og studenter på dialogmøtet. Gjennom bruk av design thinking som metode og normkritisk perspektiv utfordret vi 50 deltakere til å komme frem til løsningsforslag knyttet til rasisme og diskriminering i Agder. Fordelen med denne aktiviteten har blant annet vært spredning av kunnskap om rasisme og diskriminering, og dermed en bevisstgjøring og kompetanseheving blant deltakerne. I tillegg har aktiviteten utfordret deltakerne til å selv å ta eierskap til tematikken og sette dette på agendaen i egen virksomhet/organisasjon.

Oppsummering utfordringer og forslag til løsninger i Agder 

I alt ble det adressert over 95 utfordringer relatert til rasisme og diskriminering på grunnlag av etnisitet og religion i Agder. Mange av disse er overlappene og passer inn i samme kategori. Hovedfunnene relatert til utfordringer er: holdninger, media og politikere, mangel på kunnskap og uvitenhet, fremmedfrykt, arbeidsmarked, mangel på møteplasser og sosioøkonomisk ulikhet. Videre leverte deltakerne 287 løsningsforslag på de utvalgte utfordringene. Mange av disse er også overlappende, men vi finner at det særlig i Agder er ønskelig med:

  • Økt holdningsarbeid i barnehage og skole, inkludert systematisk kompetanseheving av ansatte og lærere i sektoren. Det er et ønske om at DEMBRA skal bli styrket og ha mulighet til å veilede flere skoler enn det er kapasitet til i dag (3 skoler i året i Agder). Deltakerne ønsker en styrking og kompetanseheving av helsesykepleiere.
  • Flere og bedre møteplasser på tvers. Forslag til møteplasser er bydelshus i alle bydeler. Skateparker i alle bydeler, kulturhus, flere ungdomsklubber, bevilge flere midler til organisasjoner som legger til rette for treff. Mer støtte til lokale forum som satser på dialog på tvers av religion og livssyn.
  • Bryte ned de sosioøkonomiske ulikhetene. Deltakerne ønsker fokus på sosial bærekraft, altså  bedre levekår gjennom å satse på gode nærmiljø med mangfolds fokus og satsning på inkludering av barn og unge. En løsning er gratis møteplasser og fritidsaktiviteter. Få flere kommuner inn programmet ”fritidskort” som Arendal kommune har gjennomført og hatt god effekt av de siste par årene. Gratis skolemat trekkes også fram som et løsningsforslag. I tillegg er en satsning på å få flere i arbeid, altså likestilt og inkluderende arbeidsliv, sammen med flere lærlingplasser i regionen trukket fram som ønskelige tiltak.
  • Uvitenhet og mangel på forskningsbasert kunnskap. Noen av deltakerne trekker frem det å sende serier og dokumentarer som indirekte eller direkte belyser tematikken, i beste sendetid på NRK og andre kanaler som positivt, og ønsker mer av dette. Legge til rette for økt kunnskap, flere perspektiver i media, inkludert i kronikker. Videre ønsker deltakerne et pålegg om mangfolds- og rasismefag eller tematikk i alle utdanninger og profesjonsstudier. Utdanningsdepartementet må legge føringer til pensum. Mer kunnskap og informasjon og viten om de forskjellige religioner og kulturer må inn i alle skolene. Flere deltakere etterlyser mer regional kunnskap om rasisme og diskriminering på grunnlag av religion og etnisitet i Agderregionen.
  • Arbeidsmarked. Mange av deltakerne trekker frem arbeidsmarked som potensiell utfordring. De mener det vil være viktig å sette rasisme på dagsordenen og sørge for at Sørlandet er en attraktiv region for næringslivet og det offentlige. Videre etterspør de enklere godkjenningsprosess av utenlandsk utdanning, mangfoldsledelse og flere sikre lærlingplasser med tilbud om jobb etterpå.

Disse funnene viser ikke til noe nytt som ikke allerede står skrevet i regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion 2020–2023 og handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, men viser oss likevel at en mangfoldig sammensatt gruppe fra Agder bekrefter at handlingsplanen har relevans, også på et regionalt og lokalt nivå.

Senter for likestilling fortsetter arbeidet mot rasisme i Agder i 2021

Det skal våren 2021 gjennomføres en politisk debatt om rasisme i Agder, i samarbeid med UiA og Kristiansand kommune. Videre skal det holdes en åpen og gratis regional likestillingskonferanse 26.mai 2021 om rasisme i regi av UiA og en rekke regionale aktører. Utover bevisstgjøring og rasisme på agendaen og en økning av aktiviteter, er ønsket effekt av dialogmøte 2020 at vi kan få til et årlig regionalt dialogmøte om rasisme og diskriminering. I tillegg vil det være aktuelt å oppmuntre og veilede de involverte kommunene til å igangsette tiltak, aktiviteter og jobbe med ulike deler av handlingsplanen, for å opprettholde det regionale eierskapet og sørge for ringvirkninger i påfølgende år.

 

Publisert 15.12.2020 av Claudia Klostergaard

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no