Gjesteblogg – Har kvinner mindre troverdighet enn menn?

Om avisenes dekning av voldtekter

Det er søndag formiddag, og jeg er innom fvn.no. Forsida preges av den samme voldsbølgen som vi kjenner fra hovedstadsavisene. To av hovedsakene handler om en ung mann og en ung kvinne som har blitt utsatt for henholdsvis ran og voldtekt. Begge handlingene skaper frykt og utrygghet i byen vår, begge ofrene må ivaretas. Vi vet imidlertid at voldtekt er mer skambelagt enn ran, og at mange voldtekter ikke anmeldes, både på grunn av skammen knytta til offerrollen, og fordi det er vanskelig å vinne fram i rettssystemet med voldtektssaker. Da er det forstemmende at Fedrelandsvennen bruker to ulike innfallsvinkler i overskriftene sine: «Kvinne (20) skal ha blitt voldtatt ved sti» og «Ung mann ranet». Overskriftene, og selve sakene, behandler ofrene ulikt: kvinnen «hevder hun ble voldtatt», mens mannen kontaktet politiet etter at han «ble ranet». Ingen forbehold fra avisens side om hvorvidt ranet er reelt, mens voldtekten kun beskrives som noe kvinnen selv sier at hun ble utsatt for, som «den angivelige voldtekten».  Ranet beskrives bare som «ranet», med unntak av direkte sitat fra politiet.

Er dette typisk eller bare en glipp? Et søk i Atekst viser at «den angivelige voldtekten» ble brukt 70 ganger hittil i år av norske aviser, «det angivelige ranet» får jeg ingen treff på for i år, og 5 treff for 2010, til tross for at «ranet» får langt flere treff «voldtekten». Det er vanskelig å sammenligne på denne måten, verken de fleste ran eller de fleste voldtekter blir utført som overfall på samme måte som de to sakene fvn.no beskriver, men ran har antakelig oftere øyenvitner som kan stadfeste det som hendte.  Det viser seg allikevel at saker om voldtekt nokså konsekvent betegnes som «angivelige» fram til domfellelse.

Jeg frykter en slik praksis kan bidra til at færre voldtekter blir anmeldt, og at færre gjerningsmenn blir domfelt. Bruk av ord som «angivelig» og «hevder at» spiller på to muligheter: den omtalte kvinnen kan ha funnet på overgrepet, eller hun kan ha hatt sex frivillig. Det er vanskelig å glemme frifinnelsen av fire «angivelige» voldtektsmenn tidligere i år, begrunnet med at offeret hadde hatt sex frivillig med en annen mann, to dager før. (Klikk her for saken i dagbladet)

Når voldtektsofre på en slik måte må finne seg i å bli avkledd, ikke bare av voldtektsmottaket som skal sikre spor på kroppen hennes, men også av forsvarsadvokater som mener kvinners seksualmoral kan føres som bevis i en sak om bruk av vold, kan det være en del av forklaringen på hvorfor en del kvinner velger å ikke anmelde voldtekt. At også omtalen i avisene reflekterer så tydelig at kvinnens ord bare anses som en påstand, frykter jeg kan forsterke denne tendensen.

Når politiet kommenterer voldshendelser bruker de konsekvent et språk med alle forbehold ivaretatt. Det er de antakelig nødt til, fordi de skal undersøke saker på en måte som ivaretar deres integritet i forhold til alle berørte parter. Det kan gjøres nøytralt og uten å krenke offeret.  Avisene mener jeg derimot at unødig gjør bruk av ulike språklige former som sender helt gale signaler. Dette gjelder ikke bare fvn.no; både db.no og vg.no brukte samme overskrift som fvn.no i sin omtale av nevnte voldtektssak.  Jeg vil oppfordre journalister og andre som skriver om dette til varsomhet, og til refleksjon over hvor sterke de språklige virkemidlene deres er.

Det trenger ikke å være så vanskelig, og det er mulig å sikre journalistisk integritet på andre, mindre krenkende måter. Journalisten kan for eksempel velge å skrive at «en voldtekt er anmeldt» og i substantivsform bruke «den anmeldte voldtekten», og formuler seg slik at offeret «forklarer» i stedet for at hun «hevder». Det viser at det er vedkommendes versjon av handlingsforløpet som er gjenstand for artikkelen, uten at journalisten har noen grunn til å trekke den i tvil.

Dersom avisenes første beskrivelse av en anmeldt voldtekt på noen som helst måte bidrar til å undergrave offerets troverdighet, er det alvorlig, både for det enkelte offeret og for samfunnets holdning til voldtekter. Jeg frykter at den typen ulikhet i journalistisk tilnærming som eksemplene fra fvn.no illustrerer, bidrar til en holdning om at kvinner har mindre troverdighet enn menn når de rapporterer overfall, og i verste fall fører det til færre anmeldelser. Etter den siste ukas nasjonale dugnad mot voldtekter og mot skammen som knyttes til det å ha blitt voldtatt, håper jeg både nettaviser og andre media revurderer sin praksis når det gjelder å beskrive ulike typer kriminalitet, og ikke minst ofrene. Jeg ser ingen grunn til at kvinner skulle ha mindre troverdighet enn menn i denne type saker.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no