Debattinnlegg av Hege Fredriksen

Likestilling – motarbeidet av både lovverk og pietistiske sørlendinger
Å leve og å arbeide i Norge er uproblematisk på mange måter. Men å leve og arbeide på Sørlandet sett i lys av likestillingsperspektivet, er lite oppløftende. Vest-Agder har bunnplassering når det gjelder likestilling i Norge.
For å utrette noe, må man begynne med seg selv. Kjenn deg selv, sa Sokrates. Elsk din neste, står det i Bibelen. Men hva innebærer det? Å gi avkall på noe man opplever som goder, men som i virkeligheten er blitt sovepute for likestilling og likeverd. Vi tenker og handler irrasjonelt i forhold til å kunne oppnå likestilling her i landsdelen.
Noen bruker Bibelen som lovbok i forhold til diskriminering av både kvinner og homofile. Terje Hærås som er leder av Agder og Telemark Bispedømmeråd, sier ”Vi risikerer å få en kirke som lærer i strid med seg selv” hvis homofile får vigselsrett i Den norske kirke. Hvilken risiko for hvem og for hva? Risiko for at flere enn homofile vil føle seg respektert i Statskirka. Hvorfor bruker man ikke lenger Paulus sitt argument om å fortsette kvinnediskrimineringen: Hold kjeft fordi du er kvinne? Det er like lite troverdig å bruke Paulus til å underbygge sin frykt for å likestille homofile med andre mennesker i vigselssaken, som det er å underkjenne kvinners meninger i det offentlige rom. Siden Bibelen ikke er ei faktabok, men må forstås ut ifra hvem som har skrevet den, hvem som har oversatt den og sin samtid for 2000 år siden, kan den ikke brukes som lovbok likestilt med Norges lover – heldigvis.
Bibelens fortellinger og myter kan gi oss et bilde av hvordan noen få utvalgte menn tenkte på Jesu tid. Er Paulus et positivt forbilde for menn i 2007? Forfatter og teolog Jan Kjærstad er et godt forbilde som er positivt innstilt til all kritisk tenkning, men kritisk til all religionsutøvelse. Den ødelegger for mange mennesker. Den gir oss skam- og skyldfølelse på grunn av hvem man elsker og hvordan man er. Er det egoistisk fordi jeg er kvinne å ikke bare tenke, men skrive og publisere denne debatteksten? Det er klart jeg risikerer noe: misunnelse, uenighet, men ikke fengsel eller å bli brent på bål. Engasjement er ikke risikofritt i intellektuell forstand. Motstand er bra så lenge man gjør noe mer enn å diskutere. Hva med å virkelig gjøre noe for likestillingssaken, noe som fører til konkrete endringer selv om noen vil bli opprørte?
”Kvinner bør bryte med sørlandske tradisjoner”, utfordrer Lillian Garpestad og Brit Kalnæs. De er modige nok til å starte prosjektet Kvinnebygg AS. Dette for å gi andre kvinner mot til å gjøre noe med sin egen situasjon i forhold til yrkesdeltagelse. Det er derfor nedslående at stortingsrepresentant for KrF i Aust-Agder Åse Gunnhild Duesund, sier det er et godt tiltak samtidig som hun roser hjemmeværende kvinner. Hun gir alle kvinner som ikke velger omsorg, dårlig samvittighet. Samtidig legger hun stein til byrden til de familiene som ikke tør eller ser mulighet til å endre på sine egne valg. Det er irrasjonelt, uprofesjonelt og bakstreversk. Slike holdninger er et hinder for likestillingsarbeidet og mot likeverd mellom kvinne og mann.
Å bære fram barn, er en del av kvinnens natur, det er kjønnsbestemt. Derimot har verken kjærlighetsevne for barn eller fedreland noe med kjønn eller rasjonalitet å gjøre. Menn avtjener ikke verneplikten fordi de er født til å drepe, men fordi loven sier de som menn plikter å forsvare landet. I dag hindres kvinner karriere og militærtjeneste fordi lovverket er diskriminerende. I dag hindres menn i å utføre omsorgsoppgaver i hjemmet fordi lovverket favoriserer kvinner. Mor kan kose seg i inntil 1 år per barn mens far bare er tilgodesett 4 uker. Det er ikke nok til å utføre arbeidet i hjemmet på egne premisser. Dette en viktig årsak til at kvinner og menn lever i ulike versjoner av virkeligheten. Kvinner sakker akterut i yrkeslivet og mister verdifull erfaring som 9 måneders militærtjeneste kan gi oss. Lovverket må derfor endres, og det er et politikeransvar. Gi kvinner rett til å avtjene verneplikten.
Hva risikerer vi hvis lovverket endres på disse to sentrale områdene: omsorg for barn og militærtjeneste? At menn og kvinner blir lykkeligere, får bedre ekteskap, opplever ros og anerkjennelse for å gjøre noe viktig for sin egen del både hjemme og ute, at flere kvinner blir ledere og flere menn velger omsorgsyrker?
If you love somebody, set them free, synger Sting. Hvert enkeltmenneske har ansvar for sitt eget liv, sin egen økonomi, sin egen framtid. Det er bare å erkjenne: kvinner er i mindretall i styrerommene, i flertall i høyere utdanning, men bare 17 % er professorer. Kvinner lever lenger enn menn, men vi blir også minstepensjonister. Kvinner blir på mange måter tvunget til å jobbe deltid. Blant annet fordi omsorgsyrkene tilbyr delte stillinger, og fordi vi velger å ta inntil ett 1 år foreldrepermisjon. Kvinner taper både økonomisk og intellektuelt i forhold til de valgene vi gjør i vårt eget liv. Men også far taper, emosjonelt. Far har ansvar for å forsvare landet, men ikke fullt ut en frihet til å få et emosjonelt forhold til sine barn. Gi far 50 % av foreldrepermisjonen.
Omsorg og kjærlighet for barn, fedreland og medmennesker er verken en del av kvinnens eller av mannens natur. Den er en del av en kultur, en måte å tenke på som er styrt av andre mekanismer enn de rasjonelle og logiske. Den er styrt av maktfaktorer som religion, tradisjon, politikk og følelser. Jeg tror mange unge mennesker i dag ønsker endringer. Vi ønsker frihet og ansvar. Vi vil ha respekt og vise respekt. Vi vil være yrkesaktive og omsorgspersoner.
Mennesker i maktposisjoner har derfor et særskilt ansvar som forbilder. Vi skal av den grunn glede oss over at kvinner er i flertall i Regjeringen. Disse har makt til å innføre lovbestemte endringer slik at vi kan oppnå reell likestilling i Vest-Agder og i landet for øvrig. Men har de mot nok?

Hege Annette Fredriksen
Kristiansander, kvinne, mor, ektefelle og lektor

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no