«Det er ingenting annet med Kari som kommer rullende inn, enn at hun ruller»

Foto: Ivar Kvistum/Handikapnytt
Foto: Ivar Kvistum/Handikapnytt

Hvis hun var statsminister for en dag, ville hun sørge for at det overhodet ikke var mulig å diskriminere. Generalsekretær for Handikapforbundet (NHF), Sunniva Ørstavik, understreker at diskriminering av funksjonshemmede er både utstrakt og alvorlig, og at her trengs en helhetlig politikk med sanksjoner knyttet til det å ikke ansette like godt kvalifiserte funksjonshemmede.

 

Tror ikke på NAVs inkluderingsdugnad
Sunniva Ørstavik mener at NAVs inkluderingsdugnad ikke er et godt virkemiddel for å få funksjonshemmede inn i arbeidslivet. Tvert imot er hun redd den kan bidra til å opprettholde og forsterke forestillingen om at det er de funksjonshemmede som er problemet, og ikke arbeidslivet.

I Norge er over hundre tusen funksjonshemmede uten arbeid. Ørstavik mener at dersom den høye ledigheten gjaldt andre samfunnsgrupper, hadde vi satt i gang mye mer enn den dugnaden. At vi må se på hva som er problemet i arbeidslivet, og i norsk utdanning, som gjør at frafallsprosenten er så enormt høy blant funksjonshemmede – «Det handler ikke om funksjonshemmedes evner, men om systemets evner til å kunne ha en skole og et utdanningssystem for alle». Ørstavik sier hun ikke kjenner noen som kunne tenke seg å være den som ble ansatt ‘fordi arbeidsgiver tok en for laget’ – «jeg kan ikke tenke meg noe mer nedverdigende enn at arbeidsgiver skulle si til meg at ‘vi ansetter deg for å ta en for laget’ istedenfor å si at ‘vi ansetter deg fordi du er den du er og at du har den kompetansen du har’». Hun mener vi må ha mye sterkere sanksjoner knyttet til å ikke ansette funksjonshemmede som er like godt kvalifisert som andre – «vi må skape et arbeidsliv hvor dette ikke er legitimt.»

«Hvis myndighetene vil, så kan veldig mye gjøres på kort tid gitt»
Ørstavik sier at det er mye coronakrisen har vist oss, som for eksempel at mange arbeidsgivere nå vil tenke at det ikke gjør noe om man ikke kommer til jobben hver dag, for hjemmekontor er jo plutselig noe som fungerer. For mange funksjonshemmede vil det være krevende å komme på jobb hver dag fordi BPA-tilbudet og transporttilbudet er for dårlig. Hjemmekontorordning er ikke lenger blitt et særtiltak for de få, men en god løsning for mange av oss. Man har blitt bedre på å samarbeide på langs og på tvers, og man har blitt mer fleksibel i alle løsninger. «Coronakrisen også har lært oss at hvis myndighetene vil, så kan veldig mye gjøres på kort tid gitt! Til og med lover kan endres», sier hun lurt.

Hvis du var statsminister for en dag?
«Da ville jeg sørge for at det overhodet ikke var mulig til å diskriminere. Hvis vi bare fikk bort det at man lar være å innkalle til intervju fordi personen er funksjonshemmet – eller det at når man kommer inn til intervju i rullestol blir folk helt glassaktige i blikket.» Ørstavik sier at man må snakke mye mer om det som faktisk er problemet. At ikke det er de funksjonshemmede som er problemet, men samfunnet. At hvis man tror problemet er noe annet enn det det er, og setter inn tiltak deretter, blir det alltid feil. Hun trekker inn en dansk undersøkelse hvor arbeidsgivere fikk forelagt en CV og en arbeidstaker som presenterer seg selv, uten at de ser henne. 80 % vil ansette henne, helt til de får vite at hun sitter i rullestol - da er det bare 30 % som vil ansette henne. Så får arbeidsgiverne beskjed om at det ikke koster dem noe, at alt fra ramper og heiser blir dekket fra offentlige myndigheter. Men dette påvirket bare noen få prosent.  «Den undersøkelsen stadfester at dette bare handler om diskriminering», mener Ørstavik. «Det er ingenting annet med Kari som kommer rullende inn, enn at hun ruller. Vi vet dette, men har likevel ikke et kjempeprogram hvor arbeidsgivere må igjennom opplæring, eller at det får konsekvenser for bedrifter som gjør dette?»

Norge er ikke et foregangsland
Hun trekker fram at mange svarte under rasismedebatten sier at de ikke er svarte, men melanin-rike. Poenget her er at bittelitt mer melanin i huden gjør det store forskjellen. Det er akkurat det samme med Kari som kommer trillende inn i den stolen etter at de har sagt de vil ansette henne – det er det som utgjør den store forskjellen. Det er ingenting annet med Kari som kommer rullende inn, enn at hun ruller. Det gjør at vi godtar at 90 % av alle utesteder i Norge ikke er tilgjengelige for funksjonshemmede, og at 80 % av barneskolene ikke passer til alle. «Det er utrolig lett å få til universell utforming av et samfunn - det er bare å bestemme seg, og investere penger til det. Det er et spørsmål om handlekraft og prioritering. Vi er ikke et foregangsland på å anerkjenne at funksjonshemmede er diskriminerte og ikke får sine rettigheter oppfylt, det har vi fått bekreftet da Norge ble hørt i CRPD i Genève – da fikk vi en sabla kritikk

Politikerskole i Agder
Ørstavik forteller at NHF Agder har satt i gang politikerskolen – som blant annet kom i stand etter «En by for alle»-uka 2020, hvor man så at hovedproblemet er å forstå hva det handler om. «NHF har fått penger til å sette politikerne på skolebenken - det er bra.»

Skrevet av Synnøve Marie Rui Fronth Haaland

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no