Diskrimineres etniske minoriteter i Norge?

For første gang er det gjort en sammenstilling og sammenligning av forskning om diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. Forskningen dokumenterer at etniske minoriteter i Norge opplever diskriminering, men hvor mye vi vet om diskriminering av ulike minoritetsgrupper og om hvor og hvordan diskrimineringen forekommer varierer.

  Fredag 16. april lanserte Institutt for samfunnsforskning rapporten «Diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere i Norge. En kunnskapsgjennomgang». Du kan lese den her >> Oppdragsgiver Bufdir ønsker å få oppdatert kunnskap om hva som foreligger av forskning om hvordan mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn er inkludert eller diskriminert i samfunnet i dag.Core Rapport Rapporten som er skrevet av Arnfinn  H. Midtbøen og Hilde Lidén blir nå et nyttig kunnskapsgrunnlag for videre arbeid for likestilling og ikke-diskriminering av etniske minoriteter
«I denne rapporten gjennomgår vi den eksisterende forskningen på likestillings- og diskrimineringsutfordringer som samer, nasjonale minoriteter og innvandrere står overfor i Norge i dag. Studier av selvopplevd diskriminering antyder at menn opplever mer diskriminering enn kvinner; yngre mer enn eldre; og enkelte innvandrergrupper mer enn andre».

Fra rapporten

I rapporten peker forskerne på at det derfor er behov for ulike typer forskning for å avdekke diskriminering. Diskriminering er ikke alltid åpenbar, den forekommer både direkte og indirekte, bevisst og i noen tilfeller utilsiktet. Diskriminering på èn arena kan føre til reduserte livssjanser på andre arenaer. Det er derfor et stort behov for å ha god kunnskap om hvor diskriminering foregår og hvordan diskriminering skjer på ulike steder. Diskriminering som har funnet sted tidligere kan ha konsekvenser for diskriminering av nye generasjoner. Dette ser man blant annet ved diskriminering av norskfødte med innvandrerbakgrunn. Tidligere generasjoners marginaliserte posisjon i samfunnet kan påvirke hva som skjer her og nå. Midtbøen har tidligere gjennomført studier som viser at jobbsøkere med utenlandsk navn reduserer sannsynligheten for å bli kalt inn til intervju med omlag 25 prosent. I rapporten omtales forskning om diskriminering av nasjonale minoriteter som mangelfull. Det finnes ingen større studier om nasjonale minoriteters levekår i dag. Man ser at de fleste studiene har konsentrert seg om den uretten som har vært begått mot minoritetsgrupper tidligere. Forskerne skriver derfor at i ny forskning vil være nyttig å ta utgangspunkt i alternative perspektiver enn for eksempel historiske forhold.  

Fakta:

  • Rapporten er bestilt av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Institutt for samfunnsforskning har utarbeidet en kunnskapsgjennomgang om eksisterende forskning om likestilling og diskriminering av samer, nasjonale minoriteter og innvandrere. Hensikten var å oppdatere og styrke vår kunnskap på feltet. Forskerne Arnfinn  H. Midtbøen og Hilde Lidén har skrevet rapporten.
  • De studerte minoritetsgruppene har ulik rettslig status. Samer er regnet som urfolk, og har særlig sterk rettslig status. De har eget språk- og forvaltningsområde samt eget parlament.
  • Til de nasjonale minoritetene regnes minoritetsgrupper som historisk har en tilknytning til landet. I Norge er disse: Jøder, rom (sigøynere), romani (tatere), kvener/ norskfinner og skogfinner. Disse har en lovfestet rett til å vedlikeholde eget språk, religion og kultur.
  • Innvandrere har få særskilte rettigheter i Norge, men har som alle andre en lovfestet rett til ikke å bli diskriminert på grunnlag av etnisitet, religion, språk eller nasjonalitet.
  • Rapporten bygger på en systematisk gjennomgang av rundt 150 norske og nordiske studier, både kvantitative og kvalitative. Både studier som omhandler målinger av diskriminerende praksis eller opplevelser av diskriminering, og studier som tar for seg diskriminering på mer indirekte måter er inkludert.
  • Forskning om diskriminering av etniske minoriteter er relativt nytt. Studiene i rapporten går tilbake til starten av 1990-tallet.
Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no