DU som skal studere til høsten – Visste du at dine utdanningsvalg påvirker kjønnsfordelingen i arbeidsmarkedet?

- Fristen for å søke høyere utdanning er 15. april – Hva velger du? Og hvorfor?

Når du velger studier, tar du et stort og viktig valg, både for deg selv personlig, men også for samfunnet – valget ditt er med å forme din egen og andres fremtid. Teoretisk sett har du mulighet til å studere akkurat det du vil. Til tross for dette er det kjønnsdelt på høyskole – og universitetsnivå. Også arbeidsmarkedet i Norge er kjønnsdelt, hvor bare 15 prosent av oss jobber i yrker med kjønnsbalanse, altså yrker som har mer enn 40 prosent av både kvinner og menn. At arbeidsmarkedet er kjønnsdelt betyr i praksis at kvinner er overrepresentert i helse- og omsorgsyrker og undervisning, og jobber oftere i det offentlige, mens menn dominerer i bygge- og anleggsvirksomhet, IT, transport, industri, i lederstillinger og i det private. Men hvorfor er det slik?

Jenters valg påvirker mer enn gutters

Kjønnsdelingen handler om to ting. For det første handler det om at når gutter og jenter vokser opp, utvikler man en identitet der kjønn er en del av hvordan man forstår seg selv i verden. Når man ser seg rundt og danner seg et bilde av hvordan samfunnet fungerer, ser man også kjønnsdelingen i samfunnet, inkludert voksenroller og arbeidsliv, og lærer her hvilke oppgaver voksne gjør. Når man da skal se for seg hva man passer til å bli når man selv blir voksen, er kjønn en av de elementene som spiller en rolle. Kjønn spiller særlig en rolle for de tingene som blir valgt bort, slik at man ender med noen alternativer til hva man har lyst til å bli, men som også allerede altså er avgrenset av kjønn. For det andre handler det om historiske mønstre, hvor noe har endret seg, men noe også delvis vedvarer. For eksempel har forskningen de siste 50 årene hatt fokus på at sosial bakgrunn har påvirket unges utdanningsvalg. Man så et mønster hvor jenter med foreldre som tjener bra, hadde høyere sannsynlighet for å velge mannsdominerte fagfelt, enn jenter med lavtlønnede foreldre. Men denne trenden har flatet ut. Først tenkte man det var på grunn av økningen i antall studenter med lav sosial bakgrunn, siden kvinner med lav sosial bakgrunn med større sannsynlighet valgte kjønnstradisjonelt. Men grunnen var faktisk at guttene ikke beveget seg i motsatt retning enn før: mens mannsdominerte utdanninger har gått fra 16 til 40 prosent kvinner, fra 1970 og fram til 2011, lå de kvinnedominerte utdanningene stabilt på 80 prosent kvinnelige studenter i samme perioden.

Mer å hente for kvinner som tar utradisjonelle valg
Her må man se på hvilke insentiver som ligger i arbeidslivet. Hvis man tar utgangspunkt i at kjønn er en viktig identitetsmarkør, og påvirker hvordan man ser for seg at man passer inn i samfunnet, skal det litt til for å velge kjønnsutradisjonelt. I og med at mannsdominerte yrker har hatt høyere lønn og høyere status enn kvinnedominerte yrker, så har dette fungert som et insentiv for kvinner som kommer inn i utdanningssystemet og har hatt mulighet til å velge seg den typen statusyrker. Dette henger også sammen med sosial bakgrunn, på den måten at en del kvinner fra middelklassehjem har beveget seg over til mannsdominerte yrker, mens det har skjedd veldig lite blant menn – nettopp fordi det ikke ligger noen insentiver for menn å velge utradisjonelt. I tillegg finner vi en del forskning som tyder på at kjønnsnormene er trangere for menn enn for kvinner i dagens samfunn, noe som kan gjøre terskelen høyere for at menn skal velge utradisjonelt. Det er altså mer for kvinner å hente, enn det er for menn, når man tar utradisjonelle karrierevalg.

Kjønnsdelingen begynner i ungdommen

Å velge noe så viktig som utdanningsvei når man er ung, er valg tatt i en sårbar tid hvor alt handler om å ikke stikke seg ut. Det blir vanskelig for gutter å gjøre «jentevalg», og også for jenter å gjøre «guttevalg». Likevel ser forskere at det er lettere å få aksept for å være «guttejente», enn «jentegutt» når man velger utdanning i det kjønnsdelte norske arbeidsmarkedet som møter dem. I tillegg veier det inn at vi skal velge yrke vi kan realisere oss igjennom, og vi velger basert på hva vi drømmer om. Her eksisterer det en gjengs oppfatning at man skal velge utfra identitet, ikke fra hva samfunnet eller familien din trenger. Konsekvensen blir at ungdom velger kjønnstradisjonelt, framfor å tenke utradisjonelt.

Så - hva velger du? Og hvorfor?

 

Av Synnøve Marie Rui Fronth Haaland.

Publisert: 01.04.2020

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no