Ekstremisme, medias makt og ungdommers holdninger

-  Et foredrag om likhetene mellom Behring Breivik og bin Laden, om at ingen har rett til å være ignorant, og generasjon kjærlighet

For ti år siden dro broren til Nina Lian, Christian, til Afghanistan på sitt fjerde og siste oppdrag for Forsvaret, men midt i oppholdet blir de utsatt for et bakholdsangrep som førte til alvorlige skader på flere av soldatene. Christian dro hjem for å fjerne en granatsplint, og familien trodde jo selvsagt ikke at han kom til å dra ned igjen. Men de manglet soldater, og av lojalitet- og for at plassen hans ikke skulle erstattes med mer uerfarne, reiser han ned igjen. Dette ender med at han og flere av de mest erfarne blir drept. 

Samfunns- og religionviter Nina Lian hadde under Mangfoldsuka foredrag om ekstremisme, holdninger og forebyggingHun fortalte om hvordan det var å få krig og død og terror og alt - rett inn i stua hjemme. På et tidspunkt skjønte jeg at jeg måtte ta et valg: Skulle jeg leve et liv med hat og bitterhet, eller et liv med forståelse og nysgjerrighet over at slike hendelser finner sted? Med sitt eget grunnlag av stereotyper og holdninger, startet hun en akademisk karriere som handlet om å fordype seg i fienden. Hun studerte språkets makt i media, hvordan innenforskap og utenforskap blir til, fordypet seg i globale og pluralistiske samfunn, og fikk ny kunnskap om hvordan man kan skape samarbeid, på tross av ulikheter. Hun refererer til dette som kunnskapsheving, og at man må speile forståelsen.

“Radikal” og “radikalisering”. Begreper vi alle har et forhold til. Lian mener ‘radikalisering’ har blitt assosiert med terror, slik at det tolkes som negativt å være radikal. Radikal fra latin (radix) betyr «til roten». Slik hun tolker det, handler det om å gå til roten av et problem for å kunne gjøre en endring. Hverken terror eller vold er en del av ordets opprinnelse. Det er vanskelig å pusle sammen «radikalisering», men én av brikkene viser oss London-bombene i 2005. Da gikk det opp for europeiske ledere at terrorisme like gjerne kan oppstå blant egne borgere. På denne måten får begrepet assosiasjoner til terror, som igjen bidrar til en tolkning om at å være radikal, er negativt. Og det blir jo veldig feil, mener Lian, fordi det nettopp er radikale bevegelser som har gjort sunne samfunnsendringer.

Fellestrekkene mellom islamisme og høyreekstremisme er at de står for én rase, én ideologi. Men fellestrekkene er også at begge grupper har svak tilknytning til arbeidslivet, mangelfull skolegang, rusmisbruk og kriminalitet, psykiske lidelser, utviklingsforstyrrelser, og tilpasningsproblemer. De blir rekruttert og overtalt, og mangler kritisk tenkning. De som rekrutteres deles inn i to grupper. Det er de som er sårbare, og de som ikke er sårbare, men fullstendig overbevist av ideologi. Jihadistene, fremmedkrigerne, er opptatt av poesi og drømmetydning, og de gråter mye. De er militære poeter som tolker drømmer bokstavelig, og som helt konkrete bud.

«Verden er en slagmark mellom kristne og muslimer, og har vært det siden middelalderen. Korsfarere dro til det hellige land for å kjempe mot muslimer. Tiden er inne for det endelige slaget!» Det var denne enkle analysen som fikk Al-Qaida til å angripe World Trade Center i New York 11.september 2001. Det var også den samme analysen som fikk Behring Breivik til å utføre terrorangrepet i Oslo 22. juli 2011. Breiviks manifest og bin Ladens tekster viser det samme tankesettet. Breivik har dyp respekt for Jihadistene og Al Quaida - underkaste seg, kjempe seg til seier for å bygge et «rent» samfunn. Lian forklarer at det her til og med kan samarbeides om å utrydde globalister, som blir ansett som motsatsen til patriotisme og nasjonalisme, det multikulturelle, fjerne verdens regjeringer med masseødeleggelsesvåpen – for så å kunne utkjempe det endelige slaget.

I en undersøkelse om medias makt, ungdommer, holdninger og stereotypier, fant man blant annet at 7 av 7 majoritetsungdommer knytter begrepet «radikalisering» til muslim og terror, er frustrerte over egne holdninger og holder media og delvis eldre familiemedlemmer ansvarlig, har tro på dialog som forebygger, uttrykker dyp frustrasjon over manglende tilgang på ærlig og modig dialog på samtlige arenaer, har et oppriktig ønske om å være «generasjon kjærlighet». 7 av 7. Samtidig uttrykker 6 av 7 stor tillitt til massemedier som kilde til «kunnskap».

Når det gjelder stereotype holdninger og massemedias makt viser undersøkelser at 60% utenriksstoff handler om muslimsk terror, IS og radikal islamisme. Lian mener at innenriks og utenriks ikke lenger er hva det var. Mediealisering, et begrep i medievitenskap om langsiktige transformasjoner i omgivelser der medier har en sentral rolle, og globalisering, flyter over i hverandre. I en undersøkelse om stereotypiske holdninger mener 42% at muslimer ikke vil integreres og 40% mener muslimer utgjør en trussel mot norsk kultur. Undersøkelsen viser også at 34,1% av befolkningen har utpregede fordommer mot muslimer. Selvoppfyllende profetier vil påvirke egne og andres atferd, sier Lian, og undres hvorfor vi ikke har kommet lenger innen forebyggingsarbeid. Begrepshistorikere hevder at ord har så mye makt at de til slutt bidrar til å forme en virkelighet. Hun kommer med eksempelet ‘hvis de behandler oss som dyr, så skal vi oppføre oss som dyr’, en holdning som kan utvikle seg hos de fordommene er rettet mot.

Vi kommer alltid til å ha krig, terror og utenforskap, men Lian mener det er tre ting vi må gjøre for at det skal bli bedre. For det første må ytterpunkter fordype seg i hverandre. Og man må fordype seg med egne holdninger. Og så må man være den personen vi selv ville ha savnet. Hun avslutter foredraget med å minne om at ingen har rett til mening, men til sin informerte mening. Ingen har rett til å være ignorant.

 

Av Synnøve Marie Rui Fronth Haaland.

Publisert: 24.01.2020

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no