Gjesteblogg – Hårete damegebyr

Forfatter Ragnhild Fjellro. Først publisert i klassekampen 17.desember 2012.

En del damer har guttesveis. De må belage seg på damepris hos frisøren.

Rannveig har en typisk guttesveis. Åtte millimeter barbert på sidene, og litt lengre på toppen. Frisøren, en sympatisk lærling på Nikita, har pleid å kreve guttepris for den. Men et stykke før sommeren skjer det noe.
- Vi har snakket om deg, sier lærlingen. Hun har nettopp barbert hodet til Rannveig i den vanlige guttefrisyren, og skal ta imot betaling.
 - Snakket om meg, spør Rannveig.
 - Ja, saken din har vært oppe på personalmøtet vårt.
 - «Saken» min?
 - Mm. Siden du er kvinne, kan du ikke betale «herrepris» lenger, forklarer hun, og slår inn damepris.
 - Men... Fyren som akkurat betalte fikk jo nøyaktig samme sveisen, protesterer Rannveig. Beklemt.
 - Ja, jeg sa det på møtet. Men ledelsen svarte at sånn er policyen i alle Nikitas salonger, sier lærlingen.

Forskjellsbehandling av kvinner og menn er ikke tillatt. Det slår paragraf 3 i likestillings­loven fast. Likestillingsombudet har tatt opp problemet med Norges Frisør­mesterforbund (NFF) flere ganger, senest i 2009. I saken heter det; «Forbudet mot forskjellsbehandling innebærer at tjenester skal prises uavhengig av om kjøper er kvinne eller mann.» Det betyr at kvinner og menn skal tilbys de samme tjenester til samme pris, som et grunnleggende og elementært krav. Ombudet poengterte at å ta seg bedre betalt for fordyrende forhold ved frisørtjenesten var greit, «men når kvinner og menn rent faktisk får samme behandling, er det ulovlig å ta ulik pris på grunn av kjønn».

NFF sa det var greit. De skulle heretter «anbefale frisørene om å endre sin ordbruk i prislistene, slik at prislistene ble like for kvinner og menn». Et søk på NFFs hjemmesider tyder på at anbefalingen er godt gjemt. Men kanskje de har sendt ut en intern anbefaling?

Rannveig sendte i alle fall et brev til Nikita sentralt. Etter litt purring kom svaret. «Vi vil selvfølgelig ordne opp i dette. Hvilken Nikita-salong var det du var hos? Jeg vil gjerne få videresende din mail til regionsleder for salongen slik at hun kan ordne opp og ikke minst informere direkte til salongen», skrev Nikita fra sentralt hold.

 Men da Rannveig igjen skulle til frisøren, hadde salongen slett ikke fått noen beskjed. Rannveig måtte igjen utsettes for en ydmykende seanse, som endte med at hun punget ut dame­gebyret nok en gang. Etterpå ringte hun til daglig leder i salongen.

 - Ja vel, hvis de har sagt det sentralt, så skal du få herrepris. Det er nå registrert i din profil på datamaskinen vår, så frisørene våre ser det når du kommer, sa salongsjefen.

 Men hva med andre som har et utseende som bryter med tradisjonelle forventninger til kjønn? Skal de oppleve det samme ubehaget som Rannveig, ved at deres utseende og kjønn blir en «sak» som drøftes på personalrommet?

 Rannveig skrev i klagen til Nikita sentralt: «Som en stor kjede bør Nikita gå foran som et godt eksempel, og aktivt fronte aksept for ulike kjønnsuttrykk, slik at det blir komfortabelt for oss å klippe håret i deres frisørsalonger. En slik profil vil utelukkende være til deres fordel, og dere vil slik kunne bidra med et samfunnsnyttig tiltak. Hva tenker dere om dette forslaget».

 Svaret hun fikk var et iskaldt standardbrev, vedlagt et gavekort på 500 kroner. Så mye er altså et menneskes verdighet verdt i dag, skal vi følge Nikitas standarder.

 Men det er ikke bare Nikita som baserer seg på tradisjonelle kjønns­normer. Et kjapt søk på frisører og pris­lister kan gi en pekepinn. Av ti salonger/kjeder har to kjønnsnøytrale prislister, og åtte kjønnede. Prisforskjellen er fra 90 til 220 kroner. Klipper du håret én gang i måneden på den dyreste salongen taper du altså 2640 kroner per år. Som kvinne. Med guttesveis.

Det er mange måter å regne ut pris på frisørtjenester. Man kan telle timer, eller rangere ut fra frisørens erfaring og kompetanse, eller ha ulik pris for ulike varer og tjenester, på tvers av kundens fysiologiske kjønn.

Kampen mot tradisjonelle kjønns­regimer pulveriseres i møte med frisøren når hver enkelt selv må ta den med sin salong. Slik utsettes individer for ydmykelser satt i system. På et kollektivt nivå utsettes samfunnet for en strukturell frihetsberøvelse. Det gjør ikke bare at vi ser kjedeligere ut, det gjør oss mindre fri.

Publisert i Klassekampen http://www.klassekampen.no  17.12.2012

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.