Gjesteblogg – Rom for skeive i Ytre Småfjord?

Denne gangen har vi fått lov til å re-poste kronikken som rådgivere Marte Taylor Bye og Maria Almli ved KUN senter for kunnskap og likestilling i Steigen publiserte i Trønderavisa 31. mars 2014. 

Ny lov mot diskriminering
LHBT er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Sammen med uttrykk som skeiv og queer blir begrepet ofte brukt om mennesker som bryter med en tradisjonell kjønnsnorm. I januar i år trådte en ny lov mot diskriminering i kraft. Loven beskytter mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet. Vi håper loven kan ha positive virkninger for samfunnet generelt, og utsatte grupper spesifikt. Vi vil også gjerne ha en debatt om hva loven kan ha å si i distrikts-Norge. 

Ei bygd er ikke mangfoldig og livskraftig nok om den ikke har rom for minst ett homofilt par og en grafisk designer! Dette sa tidligere leder i Sparebank1 Nordland, Oddmund Aasen noen år tilbake. Har han rett?

Utsagnet er definitivt i tråd med Richard Floridas teorier om sammenheng mellom mangfold, kreativitet og økonomisk utvikling, hvor åpenhet for ulike seksuelle orienteringer ses som målestokk på innovasjonsevne og økonomisk utviklingspotensial i samfunnet. Denne tankegangen er både hyllet og kritisert. Kanskje er ikke sammenhengene så enkle som de framstilles. Florida bruker antall (åpent) homofile som samfunnsindikator for utvikling, noe som kan virke både overfladisk og instrumentelt. Men uavhengig av hva man mener om denne teorien, er det en grunnleggende målsetning at levekår, enten man bor i distrikt eller by, er gode for flest mulig. Gode rom for ulike kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk gjør småsamfunn rikere for alle som bor der, uansett hvilken gruppe man identifiserer seg med.  

Vi er stort sett fornøyde med livene våre
Den ferske rapporten ‘Seksuell orientering og levkår’ som ble publisert av Uni Helse i november i fjor konkluderer med at vi i Norge stort sett er fornøyd med livene våre, om vi identifiserer oss selv som lesbisk, homofil, bifil eller heterofil. Det høres bra ut. Problemet er at bare 12% av de som har vært med i denne undersøkelsen oppgir å bo i spredtbygde strøk, og analysene sier heller ikke noe om eventuelle forskjeller mellom grupper som er bosatt i henholdsvis større byer og på mindre steder. Her kunne vi ønsket oss et distriktsperspektiv. Det er nok i byene man finner de store miljøene av mennesker som identifiserer seg som lesbisk, homofil og bifil, men det er verdt å ha i mente at store deler av de første 20 årene tilbringer ungdom der de er født, også på bygda, med liten mulighet til å flytte til et annet miljø ut i fra trivsel og åpenhet. Dermed er det først når de er gamle nok til selv å velge bosted, eksempelvis for videregående skolegang, at mange unge selv kan velge seg sitt sosiale miljø.

Er distriktet et fiendtlig sted for LHBT-personer?
Likestillings- og diskrimineringsombudet arrangerte i begynnelsen av februar møte om den nye diskrimineringsloven, hvor deltakerne diskuterte anvendelse av loven i ulike situasjoner. Blant annet ble denne fiktive saken drøftet: «En homofil asylsøker plasseres på et mottak i Ytre Småfjord, uten tilgjengelige LHBT- nettverk i nærmiljøet. Kan det regnes som diskriminerende av staten å sende vedkommende til dette mottaket»? Rett nok ble mangelen på LHBT- nettverk i nærheten understreket, men kan det også være at distriktet (her representert som Ytre Småfjord) i kraft av å være distrikt antas å utgjøre et fiendtlig miljø for LHBT- personer?

I den grad det er vanskelig å være en som skiller seg fra normen på mindre steder, kan det være særlige utfordringer knyttet til det å være LHBT-person eller skeiv i distriktet. Vårt hovednedslagsfelt i KUN er de fem nordligste fylkene, og vi har noen eksempler på at normen er sterk, kanskje særlig i tradisjonelt maskuline miljøer. I samtaler med ungdomsskoleelever i Nord-Trøndelag, har vi spurt hva som skjer med guttene som ikke har tradisjonelle interesser som jakt, fiske eller fotball. Svaret vi fikk? ‘De flytter til Oslo`. Tematikken ble også berørt av oppslaget ‘Homofili et ikke-tema i jaktlagene’ i Dagbladet fjerde februar, som tok opp «homofrykt» i jegermiljøene.

Queering  Sápmi - seksuell identitet og kjønnsidentitet innenfor samiske miljøer
Men mye bra skjer også i distriktet. Ut i fra arbeidet med dokumentasjonsprosjektet ‘Queering Sápmi’, antyder Torjer Olsen, førsteamanuensis i urfolksstudier ved UiT, at man kan se positive endringer når det gjelder mulighetene for å diskutere seksuell identitet og kjønnsidentitet innenfor samiske miljøer. Prosjektet har samlet historier fra samer som på ulike måter bryter med forestillingene om hva som er en normal kjønnsidentitet. Gjennomsiktighet og mulighet for tette personlige forbindelser på mindre steder kan være styrkende for den enkelte. Og det utvikles stadig nye muligheter for å søke fellesskap og holde kontakt med venner på nettet. Kanskje har vi en uforholdsmessig dårlig forestilling om distriktet og hvordan det er å bo og leve her for mennesker som bryter med heteronormen? Kanskje ikke.

Vi trenger en god diskusjon om hva den nye diskrimineringsloven vil bety i praksis, også i distriktet. Derfor har KUN senter for kunnskap i samarbeid med lokallag av LLH, Skeiv ungdom og Queering Sapmi søkt om midler til et prosjekt som nettopp vil se på hva som skal til for å ha et godt liv på bygda, for alle.

 

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no