Visste du at kjønnsroller ikke bare var hemmende, men også fremmende for utdanningen av de første kvinnelige tannlegene på slutten av 1800-tallet?
Senter for likestilling har de siste årene lyst ut stipend på kr. 10.000,- til en håndfull studenter ved UIA som ønsker å skrive masteroppgave innenfor likestillings- og mangfolds tematikk. To av disse studentene presenterte sine oppgaver i dag, og vi vil i de kommende dagene presentere dem her på vår nettside. Likestillingsperspektivet er relevant på alle fagområder og ved å belyse dette vil man kunne få både ny innsikt og danne ny kunnskap.

Og sistnevnte er det ikke alle masterstudenter forunt å bidra med, men med sin oppgave fyller Ingvill Marie Johansens et kunnskapshull. Hun har nettopp fullført masterstudiet ved Institutt for religion, filosofi og historie og har forsket på kvinnelige norske tannleger på slutten av 1800-tallet, med arbeidstittelen «Hva kan forklare at kvinner fikk større innpass i tannlegeyrket enn i mange andre middelklasseyrker i perioden fram til 1920?»
Både gjennom kvalitativ og kvantitativ forskning, herunder tolkning av gotisk håndskrift og blekkflekker, har Johansen avdekket at kvinner i stor grad fikk innpass i tannlegeyrket i kraft av eget kjønn. Det var på ingen måte et yrke for alle – utdanningen var kostbar og i starten var det vanskelig å få lærlingplass, noe som var et krav for å bli tatt opp til eksamen. Og her mener Johansen noe av svaret ligger; i eksamensnemda satt både leger og tannleger, hvorpå særlig legene støttet opp om kvinnene. Tannlegeyrket ble sett på som et omsorgsyrke, og dertil egnet for kvinner – som for øvrig var netthendte i motsetning til sine mannlige motstykker. Kvinners styrkede juridiske rettigheter gjennom lovverk som sikret kvinner rett til å drive handel og håndverk var også medvirkende. Tannlegeyrket var også et håndverksarbeid, i tillegg forretning.
Et annet interessant funn i denne oppgaven er at de norske kvinnene fortsatte å praktisere som tannleger – også etter giftemål, noe som var høyst uvanlig. Johansens veileder, professor Harald Rinde trekker frem dette som særlig interessant for videre forskning.
Og kanskje Ingvill Marie Johansen tar oppfordringen? Vi ønsker henne i hvert fall lykke til videre.
Publisert av Ingunn Sognnes Tveit, 08.06.2021