Hva får oss til å velge?

Jacquelynne Eccles. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes kilden.forskningsrådet.no)

Jacquelynne Eccles. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes kilden.forskningsrådet.no)

Høsten 2011 var Senteret så heldige at vi fikk komme på ett seminar på litteraturhuset som naturfagsenteret arrangerte og hvor Jacquelynne Eccles, professor i psykologi ved University of Michigan, presenterte sin forskning.

 

Eccles hadde i utgangspunktet blitt bedt om å se på hvorfor jenter ikke studerer matematikk, men kom raskt til den konklusjonen at om hun skulle si noen om det, så må hun først se på hvordan, og hvorfor, noen velger noe i det hele tatt. På den måten tok Eccles ett nytt metodisk grep på en problemstilling som mange forskere før henne har forsket på.

– Vi oppdaget fort at dette var feil spørsmål, og at man heller må lete etter svar på det mye større spørsmålet om hva som påvirker oss til å velge som vi gjør. Og det er dette jeg har brukt min forskerkarriere på å studere, forteller Eccles til kilden.forskningsrådet.no.

For å takle problemstillingen utviklet Eccles en ny metode for å studere utdanningsvalg som tar høyde for både personlige valg og for strukturelle krefter som stenger for noen valg og åpner andre. Metoden peker blant annet på hvordan individer tar aktive valg for å tilpasse seg aksepterte roller i samfunnet.

– De fleste av oss velger å gjøre ting vi tror vi vil lykkes i, og som har en verdi for oss. Hvor vanskelig en oppgave er å lykkes med, vurderes ofte ved hjelp av stereotypier. Mennesker er svært villige til å evaluere vanskelighetsgraden av gjøremål de ennå ikke har prøvd. De har ofte også en klar forestilling om hvorvidt de vil trives med gjøremålet.

En av modellene Eccles har benyttet seg av.

En av modellene Eccles har benyttet seg av.

Eccles har tatt del i en studie som har fulgt en stor gruppe amerikanske skolebarn fra de gikk i 6. klasse og fram til i dag, hvor de er i midten av trettiårene. Informantene har fylt ut spørreskjemaer en rekke ganger i løpet av livet, og forskergruppen har blant annet kunnet se på hvordan oppfatninger barna dannet tidlig i livet påvirket senere valg.

– En ting vi kan se, er at det er kjønnsforskjeller i hvordan barna vurderer sine egne evner. Jenter mener at de er bedre i engelsk enn gutter, mens gutter mener at de er bedre i matte enn jenter. Og jenter vurderer seg selv som bedre i engelsk enn i matte, selv når det ikke er noen grunn til å mene det basert på karakteren i de to fagene.

– Hvis vi ser på karakterer, stemmer det at jenter statistisk sett er bedre i morsmål enn gutter, mens det ikke stemmer at gutter er bedre i matte, sier Eccles.

De samme elevene fikk spørsmål om hvor verdifulle de mente kunnskapene var, og svarene fulgte det samme mønsteret: Gutter mener matte er viktig, mens jentene mener at de har mer nytte av språkfag.

– Blant disse barna ser vi ingen kjønnsforskjell i hvor mye matte gutter og jenter velger før elevene når øverste trinn på high school. Da ser vi at de flinkeste jentene er litt mindre villige til å velge avansert matte enn de flinkeste guttene, forteller Eccles, og fortsetter:

– Denne kjønnsforskjellen forsvinner hvis vi ser på hvilken oppfatning de har om faget. Det som avgjør elevers valg av fordypningsfag er ikke hvor flinke de er, eller hvor godt de liker faget, men hvor nyttig de mener faget er for fremtiden deres. Jenter som mener matte er nyttigere enn språk, velger å fordype seg i matte i samme grad som gutter med de samme oppfatningene.

Forskerne fant at det samme gjaldt fysikkfaget: Hvis man ser på hvilken nytteverdi elevene mener faget har, forsvinner kjønnsforskjellen – men langt færre jenter enn gutter anser fysikk som nyttig for egne fremtidsutsikter.

 

Les hele artikkelen på kilden.forskningsrådet.no!

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no