Jenter kommer i skyggen. Agderfylkene skal bli mer likestilt

Koordinator May-Linda Magnussen i Vårt Land 20.09.2008 Av Lise Marit Kalstad
(pdf)

De oppdaget at de ga mer oppmerksomhet til guttene enn til jentene. Gutter ble oftere tiltalt med navn i stedet for «du», noe som fagfolk er enige om styrker selvbildet.
Vi snakket også mer med -guttene, og vi stilte flere oppfølgingsspørsmål i samtale med guttene, forklarer Solfrid Egeland -Eiesland, leder for barnehage-enheten i Kvinesdal kommune.
Aust- og Vest-Agder scorer -desidert dårligst når det gjelder likestilling. Regionen har færrest kvinner i arbeid, lavest barne-hagedekning, lavest lønn for kvinner og en mannsdominert lokalpolitikk. Den tradisjonelle familie-strukturen der far er i fullt arbeid og mor er hjemme med barna, lever i beste velgående.
I vår deltok fire barnehager i Kvinesdal i en undersøkelse for å finne ut om barnehageansatte behandlet gutter og jenter ulikt. Resultatet var sjokkerende.
Ubevisst. Barnehagene ble -filmet i tre timer hver. Personalet kunne derfor se på egen hånd hvordan de opptrådte overfor ungene.
Styrer Berit Ofte i Rafoss -barnehage har ingen gode svar på hvorfor gutter fremdeles får mest oppmerksomhet i barnehagen.
Jeg tror det skjer ubevisst fra oss voksne. Uten å mene det danner vi sosiale kjønn i barnehagen, sier hun.
Men det skal det bli en slutt på nå. Vest-Agder fylkeskommune har startet prosjektet «10-årssatsingen for likestilling på Sørlandet», og målgruppen er blant annet barnehagebarn og skoleelever.
Barn begynner svært tidlig å utvikle personlighet, og barne-hagen bidrar til å forme personligheten. Barna bærer erfaringene med seg seinere i livet, derfor må vi nå ut til dem så tidlig som mulig, sier Egeland Eiesland.
Evaluering. Fem kommuner i Vest-Agder deltar i 10-årssatsingen som skal gjøre Sørlandet bedre på likestilling. Over nyttår skal alle barnehagene som deltar i prosjektet gjøre en ny test for å se om de har blitt flinkere til å behandle gutter og jenter likt. Enhetsleder Egeland Eiesland håper på en holdningsendring i alle barne-hagene i kommunen.
Nå har vi lært at vi må gripe fatt i problematikken. Heretter må vi endre gamle holdninger slik at ungene kan utvikle seg ut fra evner i stedet for kjønn, sier hun.
Agderfylkene skal bli mer likestilt arbeidet starter i barnehagen.
Koordinator May-Linda Magnussen ved Senter for likestilling er ikke spesielt imponert over likestillingen i landsdelen sin. Hun mener Agder preges av konservative kjønnsroller, og at holdningene ligger godt forankret selv hos yngre mennesker.
Far jobber. Også blant de unge og nyetablerte dominerer tankegangen om at mor skal være hjemme med barna mens far er ute i arbeid. Dermed ender kvinner opp som en dårlig utnyttet ressurs i arbeidslivet, mens menn blir en dårlig utnyttet ressurs på hjemmebane. Dette er en ulempe for hele landsdelen, sier hun.
Magnussen forklarer den trege utviklingen med at Agder bærer preg av å være en gammel industriregion med mannsvennlig næringsstruktur. Sørlendingenes livssyn kan også forklare noe, tror hun.
Hjemmeværende. Tradisjonelle kvinneyrker har ikke alltid hatt en like sterk posisjon her, derfor har det vært mer naturlig at damene har blitt hjemmeværende. Vi kan heller ikke overse religion som en årsak til at mange følger tradisjonelle mønstre, sier hun.
Magnussen understreker at hun mener det er positivt at sørlandsmødre ønsker å tilbringe tid med barna sine, men hun ønsker mer deltakelse fra far.
Ugunstig. Hvis mannen har et eneforsørgeransvar, vil det gå ut over helsen hans i det lange løp. Det er langt bedre å spre arbeids- og oppdrageransvaret på begge foreldrene, sier hun.
Senter for likestilling ble nylig etablert ved Universitetet i Agder, og skal være en blanding av forsk-ningssenter og tiltakssenter.
Jeg skulle selvfølgelig ønske at Agder ikke lå nederst på likestillingsstatistikken, eller at vi i 2008 må etablere et eget senter for å jobbe med likestilling. På den annen side er det godt å se at det skjer noe nå, sier Magnussen. Barnehageansatte ble sjokkerte da de så nærmere på hvordan de behandlet gutter og jenter. Vi fikk hakeslepp, sier sjefen.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no