Kjønn i akademia

Kjønn i akademia er ett mangslungent felt, og det finnes mye interessant på nett. Vi har samlet noen lenker under som vi synes har vært spesielt interessante å lese. Noen av artiklene er gamle, men (dessverre?) fortsatt aktuelle.

 

Kjønnsmakt - Maktutredningen
Maktutredningen tok selvfølgelig for seg kjønn i akademia, og på deres nettsider ligger det spesielt to aktuelle artikler; "Har vi kjønn i akademia", og Liisa Husu's "Exploring gender and power in academia: Gate-keepers in research funding in focus".

Har vi kjønn i akademia?
Danmark har den laveste kvinneandel i akademia av de nordiske landene. Årsaken til dette blir ofte tillagt kvinnene selv, men Susanne V. Knudsen viser hvordan holdninger i akademia gjør at den gode universitetsansatte er en person med ’mannlighetstrekk’.

Exploring gender and power in academia: Gate-keepers in research funding in focus
Liisa Husu, Professor i Gender Studies på  Universitetet i Örebro, skriver i denne artikkelen om gate-keepers både som enkeltpersoner, og som grupper(review boards o.l), og hvordan det påvirker kvinners karriereforløp.

Artikkelen kan godt leses i sammenheng med Elisabet Roggs' Lyst og lidelse i akademia, spesielt det som omhandler det hun selv har kalt "professoren og hans kronprins".

Lyst og lidelse i akademia
Elisabet Rogg ved STK Oslo har her skrevet godt og inngående om kjønn i akademia. Rapporten er hovedproduktet fra prosjektet ”Kjønn og makt i Akademia”. Fra rapporten: 
I denne artikkelen settes fokus på den akademiske kultur i én spesifikk sammenheng: doktorgradsarbeidet i samfunnsvitenskapene i Norge. Her ble en standardisert doktorgradsundervisning introdusert i 1992, for å gjøre doktorgradsarbeidet mer effektivt enn det gamle systemet, der doktorgraden var resultatet av et livslangt arbeid. Spørsmålene som stilles her, er hvordan professorer, så vel som kvinnelige og mannlige doktorgradskandidater oppfatter forskeren, hvordan de beskriver kvinnelige og mannlige forskere, og hvordan kandidatene beskriver seg selv og sitt forhold til doktorgradsprosessen. I analysen anvendes begrepene felt og habitus som ble utviklet av den franske sosiologen Pierre Bourdieu. Disse begrepene har vært anvendt i studier av hvordan fransk akademisk kultur skaper barrierer mot nykommere, nye disipliner og nye sosialgrupper (Bourdieu og de Saint Martin 1987; Bourdieu 1988).

Koden i akademia - kvinnene i glasstigen
Berit Skog, førsteamanuensis ved NTNU, søker i denne artikkelen å forklare hvordan den akademiske kulturen påvirker kjønnsbalansen i akademia. Glasstigen er dernest en gjennomsiktig konstruksjon, sier Skog. Metaforen viser her til de uutalte normene i akademia, som individualisme, konkurranse, prestasjon og tidsdisiplinering. Disse normene er tradisjonelt blitt tilordnet menn som sosialt kjønn. Dette er normer som kvinner må gjenkjenne, forholde seg til og mestre. De må finne "koden".

 

 

 

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no