Klesvask og kjoleprat

I de fleste samfunn vil kvinner og menn vurderes i lys av et sett av stereotypiske forventninger til kjønn.

I studien «Klesvask og kjoleprat? – Fremstilling av kjønn i valgkamp» undersøker Ingrid Dahlen Rogstad hvordan kjønn ble fremstilt i mediedekningen av valgkampinnspurten i 2009. Funnene ble presentert i Likestillingsforum i desember, arrangert av Senter for likestilling.  Rogstad er PhD-kandidat og forsker ved Institutt for Samfunnsforskning på Universitetet i Oslo.

I løpet av en uke fra 8.-14 sept. 2009 var det 1119 omtaler av politikere i Dagens Næringsliv, VG og Aftenposten. I omtalene var 505 artikler rettet mot kvinnelige politikere og 614 artikler med mannlige politikere.

Sak Siv JensenUtseende og privatliv

 «Erna Solberg tar ikke godt nok vare på kroppen sin. Inger Lise Hansen poserer i undertøy og ødelegger for partiet sitt. Karita Bekkemellem er for opptatt av kjoler og for lite opptatt av politikk. Kristin Halvorsen forsømmer klesvasken hjemme på Grünerløkka og blir neppe årets mor. Siv Jensen venter på den rette.»

Dette er eksempler på omtaler Rogstad fant om kvinnelige politikere i avisene, og hun mener at kvinner og menn ikke deltar i politikken på like premisser. Hovedfunnet i studien viser at spesielt personlige egenskaper oftere trekkes frem ved kvinnelige politikere enn ved mannlige, og at det benyttes ulikt språk når kvinner og menn omtales.

De mannlige politikerne beskrives stort sett i nøytrale termer, mens kvinnene blir beskrevet i mer dramatiske og polariserte vendinger. Enten som veldig feminine eller veldig maskuline.  Mediene fokuserer ofte på utseende, privatliv og andre personlige aspekter ved kvinnelige politikere enn mannlige politikere. Menn får snakke om saken det gjelder. De slipper i stor grad å bli evaluert og å få spekulasjoner om privatlivet og meninger om utseendet sitt, eller andre personlige ting.  

En umulig rolle

Feminine egenskaper blir forbundet med karakteristika som varm, omsorgsfull og forståelsesfull, mens maskuline egenskaper henspeiler på ord som tøff, besluttsom og sterk.  Å ikle alle disse rollene er umulig å fylle. Dermed presses ofte kvinnelige politikerne inn i en av to stereotype fremstillinger, enten som myke og moderlige «kvinnekvinner» eller som harde og røffe «mannekvinner».

Ingrid Dahlen Rogstad forklarer funnene med at mannlige politikere har skapt de målestokkene vi vurderer politikere etter.  De har vært i det politiske liv lenger enn kvinner, og har slik lagt et grunnlag for hva som betegner en politiker. Dermed skvises kvinnelige politikere mellom tradisjonelle kvinne- og politikeridealer.

Mer forskning

Rogstad valgte å forske på dette temaet fordi hun ble irritert over anekdotiske nyhetsoppslag om kvinnelige politikere.

- Det er et skrikende behov for mer forskning på dette. Jeg har skrevet artikler om sosiale medier som ikke har gitt så mye respons, men når jeg skriver om likestilling kommer det mye. Jeg ble invitert til Dagsnytt 18 på grunn av kronikken jeg hadde skrevet i Dagbladet om likestilling, om samme tema som dette, sier Rogstad. Som også har vært journalist.

Last ned avhandlingen Klesvask og kjoleprat? Fremstilling av kjønn i valgkamp

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.