Likestillingsforum: Seksuell vold som fenomen og samfunnsproblem

Torsdag 19. mars arrangerte senteret et Likestillingsforum med temaet seksuell vold som fenomen og samfunnsproblem. Kari Stefansen, sosiolog og forsker ved forskningsinstituttet NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus holdt foredraget.

IMG_5925   Et fullsatt rom i Kunnskapsparken fikk presentert ulike forskningsprosjekter som omhandler seksuell vold og seksualisert vold. «Når vi mener seksuell vold, bør vi bruke dette begrepet, og ikke begrepet seksualisert vold», oppfordret Stefansen. «Vold som har med det seksuelle å gjøre, handlinger som representerer angrep på kjønnsfriheten, er seksuell vold». Stefansen forteller også at seksuell vold kan ramme alle; men forskning viser at det er tydelige sosiale forskjeller på hvem som oftest opplever slike hendelser. Har man vært utsatt for overgrep i barndommen, vil dette for eksempel gi økt risiko for å bli utsatt for seksuell vold senere i livet. Hun forteller at det ikke alltid er slik at personer som har opplevd hendelser som juridisk sett kan defineres som seksuell vold, selv anerkjenner eller definerer dette som dette et slikt overgrep. «Det som er i samfunnets interesse, for eksempel å anmelde alle overgrep, er ikke alltid i offerets interesse» forteller forskeren og utdyper at mange opplever at det ikke er så enkelt å være åpen i sine omgivelser og omgangskrets om opplevde overgrep. Undersøkelsen viser at få anmelder vold og voldtekt, og at et fåtall oppsøker helsetjenester. – Vold og overgrep har alvorlige helsemessige konsekvenser. Det er derfor svært viktig at vi har en helsetjeneste som folk tør å oppsøke, enten det er menn eller kvinner som rammes. Samtidig må også helsepersonell være oppmerksomme på om mennesker de møter er eller har vært utsatt for vold, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Hvem begår overgrep? Når man hører ordet voldtekt tenker man kanskje oftest på overfallsvoldtekter. Slike voldtekter begås gjerne av dem forskerne har definert som «fremmede utøvere». Men seksuell vold forekommer også i andre relasjoner. Man finner tilfeller hvor bekjente av offeret, eller personer som er i partnerskap med offeret, begår disse overgrepene. Undersøkelser viser at ungdom som har begått seksuelt krenkende handlinger har vokst opp med familieproblemer og vært utsatt for omsorgssvikt, mishandling, vold, fattigdom og seksuelle overgrep (Johnson & Knight, 2000; Jonson Reid & Way, 2001; Ryan, 1998; Sarwer, Kalichman, Johnson, Early, & Ali, 1993). «Bare beføling» «Boys will be boys» er et eksempel på bortforklaring fra undersøkelsen Ung vold (2007) mange jenter opplever når de forteller lærere eller andre voksne om opplevd uønsket beføling. Stefansen løfter frem eksempler fra datamaterialet hvor for eksempel jenter har fortalt om gutter som «klår» i skolegården eller kanskje drar i bh-stroppen. «Slike hendelser blir fort bagatellisert», forteller Stefansen og kan vise til forskning hun har presentert i  artikkelen «Angrep mot kjønnsfriheten: Unge jenters erfaringer med uønsket beføling». Slike hendelser har hun kategorisert blant annet under «flyktige hendelser» - som vil være beskrivende fra eksemplene ovenfor. Andre kategorier er «utprøvende beføling» og «aggressiv beføling» som viser  hvordan hendelser kan plasseres på en skala og dermed gi oss en oversikt over omfanget og graden av alvorlighet av slik beføling. Arrangementet ble avsluttet med en spørsmålsrunde hvor publikum fikk muligheten til å kommentere foredraget. bildecollage Utfyllende informasjon: Stefansen, Kari;Smette, Ingrid;Bossy, Dagmara (2014).Angrep mot kjønnsfriheten: Unge jenters erfaringer med uønsket beføling. Tidsskrift for kjønnsforskning. Vol. 38. http://hdl.handle.net/10642/2415 http://www.nkvts.no/tema/Sider/BarnogungdomsomBegaarSeksueltkrenkendehandlinger.aspx  
Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no