Mangfold + likestilling = Verdiskaping & vekst!

Panelsamtale med paneldeltakerne. Fra venstre: Hilde Holm Solberg - Sopra Steria, Loveleen Brenna - Seema, Pål Thorvik Næss - Innovasjon Norge og Marit Wahlstedt - Fagforbundet

«Mangfoldsledelse» er et nytt ord. Men du kan like gjerne trykke på «Legg Til» når Word foreslår en korrigering, for dette ordet har kommet for å bli. Å vise kunden hvordan man håndterer mangfoldsledelse, er den nye salgspitchen. Da Loveleen Brenna fra Seema sto på scenen for Senter for Likestilling på Arendalsuka i år, var det ett år siden den første standarden for mangfoldsledelse ble opprettet.  Loveleen er mangfoldsledelsens mor, og spår et paradigmeskifte fra inkludering, diskriminering og likestilling, til mangfoldsledelse som verdiskapende. Men hva er egentlig mangfoldsledelse? Og hva er denne Standarden? Og lønner det seg? Loveleen Brenna fra Seema, Hanne Løvstad fra PwC, Trond Finstad og Marit Wahlsted fra Fagforbundet, Hilde Solberg Holm fra Sopra Steria og Pål T. Næss fra Innovasjon Norge besvarte dette i innlegg og debatt på Arendalsuka.

Kort fortalt skal mangfoldsledelse sikre at mangfoldet er inkludert på arbeidsplassen. Dette mangfoldet består av både kvinner og menn, gamle og unge, mennesker fra ulik kultur og ulik religion, mennesker med ulike etnisiteter og ulik seksuell orientering, og den består av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Mangfoldet styrker samfunnet, og den enkelte virksomhet. Og som Loveleen påpeker - vi lykkes ikke med likestillingsarbeidet, uten en standard for mangfold. For et år siden fantes det ikke noen standard for mangfoldsledelse. Det fantes standarder for kvalitet og styring og ledelse, men ikke for mangfold. Standarden er trolig verdens første standard for mangfoldsledelse utarbeidet og utgitt i Norge. Den har fått navnet NS 11201 Ledelsessystemer for mangfold. Standarden er bygget opp på samme måte som ISO sine ledelsessystemstandarder og kan enkelt integreres i et ledelsessystem som baserer seg på standarder som de for kvalitet, miljø og arbeidsmiljø.

Standarden skaper verdier som i sin tur fremmer verdiskaping. Det er ikke nok å bare rekruttere mangfoldet - det skal tilrettelegges, utvikles og beholdes, poengterer Loveleen. «Det handler om å utvikle en kultur der alle kan dele sin innsikt uten å føle seg stigmatisert – og til dette trenger vi mangfoldskompetanse- og ledelse». Seema sertifiserer mangfoldsledere i henhold til kompetansekravene i Standarden. Marit Wahlsted fra Fagforbundet er en av verdens femten første til å bli sertifisert som mangfoldsleder. Fagforbundet representerer over 160 ulike yrker og 70 ulike avtaler, de representerer både ansatte og ledere, unge og pensjonister, og peker på at manglende mangfoldsledelse skaper konflikter. Konflikter som Fagforbundet løser. Trond Finstad, leder for yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, mener det er viktig å kartlegge mangfoldskompetanse, og innføre kompetansehevingstiltak deretter. Han håper informasjon om Standarden spres, da den er ukjent for mange arbeidsgivere.

«Slipp mangfoldet til – det lønner seg»

Lønner det seg? Hanne Løvstad, direktør for Bærekraft og klimarisiko, sier ja. Det lønner seg å investere i likestilling, og mangfold. Hun refererer til en fersk undersøkelse, som viser klare gevinster som økonomisk vekst, større innovasjonsgrad i markedet, bedre lønnsomhet og bredere kompetanse. Likestilling fører også med seg mindre risiko. Forskning viser at menn har større sannsynlighet for å ta risikoer, så med flere kvinner om bord, tas det mindre sjanser. Løvstad mener at det er viktig å etterspørre investorer som investerer i likestilling.

Pål T. Næss, avtroppende direktør for Innovasjon trekker fram Canada som forbilde på hvordan man bruker mangfoldet for å skape vekst. Han argumenterer for at Canada er et foregangsland ved at de aktivt bruker de ulike dimensjonene av mangfold. Vi vet at Canada har lange tradisjoner for å ta godt vare på, og integrere utlendinger, som blir og er en viktig del av mangfoldet.

Hilde Solberg Holm, Direktør for samfunnsansvar i Sopra Steria, trekker fram Apples helseapp, som, da den først kom ut, ikke hadde en funksjon for kvinners syklus. «Dette hadde de ikke tenkt på. Man skulle tro kvinners syklus var en viktig del av helsen og for utvikling i verden», sier hun lurt til et humrende publikum. «Problemet viste seg å være at det bare var gutter i utviklingsteamet». Holm mener kvinnenettverk og likestilling er viktig for å unngå caser som Apple, men at det har visse utfordringer. Det er lett å tallfeste kjønn, men ikke kultur og mangfold. «Det kan være vanskelig å få medarbeidere til å ta på seg den «interkulturelle hatten» - å snakke om LHBT på en naturlig og ufarlig måte er utfordrende, og trekker inn Standarden som en flott veileder på hva mangfold er, og på hvordan man kan gå fram. Holm mener også at Standarden er starten på en ny dialog mellom kunder og leverandører. «Man er opptatt av det kunden er opptatt av og etterspør». Hun mener at kunder etter hvert kommer til å ønske at man dokumenter hvordan man håndterer mangfoldsledelse, og at Standarden og Mangfoldsledelse ikke bare blir «noe som HR-driver med».

Umodenhet i Organisasjoner

Under deltakerdebatten trekker Loveleen også inn at det blir viktig å spre kunnskap og informasjon om mangfoldsledelse. «Det er mange som tror det bare gjelder næringslivet, men det gjelder også det offentlige». Hun trekker også inn at fremtidsrettede selskap er opptatt av mangfold og innovasjon. På kommentar om at mangfoldsledelse er vanskelig, svarer hun at det vitner om umodenhet i organisasjonen, og mangelen på inkluderende språk og kultur for mangfold – «Det å tro at god ledelse er å behandle alle likt, er et tynt uttrykk. Mangfold forutsetter fleksible, trygge ledere som tar høyde for at folk er forskjellige. Dette er mangfoldsledelse».

 

Av Synnøve Marie Rui Fronth Haaland.

Publisert: 16.08.2019

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.