Kvinneandelen blant norske professorer ligger på rundt 31 prosent og utviklingen går for sakte. Nå lanserer Forskningsrådet en ny policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver for å få fart på endringene.
Forskningsrådet skrev 1.juli. 2019 en artikkel om behovet for flere kvinner i toppen av akademia. De belyser særlig to hovedutfordringer når det gjelder kjønnsbalanse i forskning og innovasjon. Den ene er at rekrutteringen opp mot toppnivået fortsatt er mannsdominert og at utjevningen går langsomt. Den andre er at mange fag, profesjoner og spesialiseringer i stor grad er kjønnsdelte. I den nye policyen lanserer Forskningsrådet en rekke tiltak for å øke kvinneandelen blant toppforskere og skape større mangfold i forskningens innhold.
|
Faktaboks Policyen inneholder fem innsatsområder for Forskningsrådets tiltak:
|
Status i Agder:
Universitetet i Agder har fått opp andelen kvinner blant professorene fra 19 til 27.9 prosent siden 2015, men er likevel langt unna målet om en kvinneandel på 35%. På landsbasis er nå 30.7 prosent av professorene kvinner. 14.mai publiserte Khrono en artikkel om kjønnsbalansen ved Universitetet i Agder. Les hele saken her
Hva innebærer egentlig kjønnsperspektiv i forskningen?
De siste årene har oppmerksomheten om at kjønnsperspektiver bidrar til å styrke kvaliteten på forskning og innovasjon økt. Forskningsprogrammer finansiert av Forskningsrådet og EU har mål om at kjønnsperspektiver skal inngå der det er relevant. Men hva innebærer egentlig kjønnsperspektiver? Når er det relevant? I håndboka Hva er kjønnsperspektiver i forskning? - Eksempler fra tverrfaglige forskningsområder, presenterer forfatterne Trine Rogg Korsvik og Linda M. Rustad gode eksempler på hvordan kjønnsperspektiver kan brukes i forskjellige tverrfaglige kunnskapsområder, med vekt på områder der det ikke har vært vanlig, som for eksempel i forskning om energi og klima. Hensikten med håndboka er å inspirere forskere og andre som ønsker å lære mer om hvordan de kan arbeide med kjønnsperspektiver.
