Markering: «Hvor er #metoo-kampanjen for voldsutsatte kvinner uten ressurser»?

Fra venstre: Siv Gjertsen, administrativ leder i stiftelsen Vest-Agder Krisesenter, Gunvor K. Andresen, leder av FN-sambandet region Sør-Vest, Liv Bente Sunde, spesialsykepleier og jobber i Pro Kristiansand, Einar Skarpeid, beskyttelses- og familiekoordinator i Agder politidistrikt, Jan Oddvar Skisland, ordfører i nye Kristiansand og Kasper Vijn Nome, konsulent i Senter for likestilling ved UiA

25.november ble det på UiA holdt markering av FNs Internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Fokuset var på den altfor høye internasjonale voldsstatistikken, og på det utbredte fenomenet Femicide – kjønnsbaserte drap. Fra politiet kom det også et sterkt ønske om et rettet søkelys på, og midler til, en spesielt en utsatt gruppe – minoritetsjentene.

‘Vold og kvinner’ som begrep
Adriana Ruiz fra Likestillingsnettverket Sør, innledet markeringen av FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Vold mot kvinner er vanskelig å avdekke. Det har enorme konsekvenser, og har store økonomiske kostnader for samfunnet. Det er derfor et samfunnsansvar å jobbe med dette. Vold mot jenter og kvinner er et alvorlig brudd på menneskerettighetene, og et hinder for utvikling. Ruiz mener at vi må rette søkelys mot ‘vold og kvinner’ som begrep, da dette er vanskelig å identifisere. Hun trekker fram UN Womens kampanje ‘Generation Equality Stands Against Rape’, en 16-dagers aktivisme mot voldtekt, som begynner på denne markeringsdagen 25.november, og varer til 10.desember, menneskerettighetsdagen.

Ruiz trekker inn Mirabal-søstrene. Markeringen er nemlig forankret i en hendelse fra 1969 i Den Dominikanske Republikk, hvor Mirabal-søstrene ble drept for å avdekke elendigheter som fulgte med Rafael Trujillos diktatur. Selve resolusjonen fra FN ble vedtatt i 1999 som en del av en strategi for å rette lys på hvordan kvinner opplever ulike typer vold i samfunnet, men denne hendelsen fra Den Dominikanske Republikk er et anerkjent symbol for kvinners kamp.

Femicide og straffefrihet
Vold mot kvinner er grov diskriminering, og tallene på dette er høyest i regioner hvor likestilling er lavest, fordi kvinner ikke er med i avgjørelsene som tas. Vold mot kvinner er et diffust fenomen og kommer i mange ulike former. Fra psykisk, økonomisk, institusjonell eller seksuell vold, til den groveste formen, «Femicide» – som er drap av kvinner. I 2017 var det internasjonale tallet på kjønnsbaserte drap, femicide, 87.000.  58 % av disse drapene ble gjort av nær partner eller et familiemedlem. Ruiz fortsetter å fortelle om de mørke tallene. I Russland blir 14.000 kvinner drept hvert år. I Mexico blir 7 kvinner drept hver dag. Finland er på den statistiske toppen for partnerdrap. En faktor som spiller inn, er dets usynlighet. En annen er dets normalitet, og dets straffefrihet rundt fenomenet. 200 millioner kvinner i verden er savnet, 50 millioner av disse er fra India. I Nicaragua er straffriheten på hele 78 %.

Hvor er #Dontforgetme-kampanjen?
Mellom år 2000 og 2019 har 150 kvinner blitt drept i Norge. 70 % av drapsofrene har blitt utsatt for vold i forkant. Dette betyr at drapene kunne ha blitt forhindret. «Festvoldtekt» har blitt et begrep.
Kun 1 % av anmeldte voldtekter blir straffeforfulgt. Einar Skarpeid fra politiet, jobber som beskyttelses- og familiekoordinator. Han synes det ofte er lite sammenheng mellom festtaler og uttalte prioriteringer i mange sektorer, og det som faktisk skjer. Skarpeid snakker om vold i nære relasjoner, og trekker inn en gruppe han mener bør få større fokus – minoritetsjentene.
Hvor er #metoo-kampanjen for denne gruppen? #MeToo ble skapt og gjennomført av folk med ressurser. Denne gruppen har ingen, de har bare oss hjelpere. Vi skulle hatt en #DontForgetMe-kampanje. Skarpeid trekker fram denne gruppen som den svakeste blant de svakeste, og at vi må mobilisere ressurser hit. Denne gruppen er ikke de beste klientene. De sloss ikke for rettighetene sine, de står ikke opp for seg selv. Barnehuset har 5-600 barnesaker hvert år - vi må få fokus mot vold mot barna.

Skarpeid påpeker at vi har plikt til å gripe inn, ifølge Straffelovens §196. Det gjelder selv når fornærmede ikke ønsker det. Det forplikter oss medhjelpere, og fordrer at det foreligger en fornuftig bekymring til grunne. Han mener det eksisterer ulike kulturer rundt vold og seksuelle overgrep. Det hersker en annen aksept for vold i nære relasjoner, enn ved seksuelle overgrep. Ved seksuelle overgrep reagerer man med én gang, det er ikke det samme ved vold, man har en annen aksept.

Kvinner må inkluderes i arbeidet
Leder av FN-sambandet region Sør-Vest, Gunvor K. Andresen, trekker fram viktigheten av at kvinner blir med på arbeidet med avskaffelse av vold mot kvinner, og at det gjør noe med det som snakkes om. For å nå FN’s mål om likestilling mellom kjønn innen 2030, må vi ha større fokus på vold mot kvinner og jenter. Vi må avskaffe skadelige praksiser som barneekteskap og kjønnslemlestelse, og vi må jobbe for økonomisk selvstendighet, som har mye å si for et maktforhold mellom kvinner og menn. Andresen mener det viktigste FN gjør er den normative grunnorienteringen. FN overvåker lands forvalting av lover. Og det er viktig å huske at FN ikke er mer enn det medlemslandene vil. FN er en veileder for hva verden skal forholde seg til, og slik får man ‘det minste felles multiplum’.

På spørsmål om arbeidet FN gjør har kommet langt, eller til kort, på de 30 årene det har blitt jobbet med vold mot kvinner, svarer Andresen at vi har kommet for kort når kvinner i verden ikke er trygge, heller ikke i Norge. Det er dessverre sånn at mange land har andre kriser og konflikter som håndteres før de tar tak i dette. Einar Skarpeid mener at det har blitt bedre dersom man ser det i et 10-års perspektiv, men for å virkelig å kunne se endring mener han det må etableres fagmiljøer med samhandling, og at det ligger stort potensiale i samarbeid mellom politi og andre aktører.

Også påtroppende ordfører i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland, deltok i den påfølgende debatten. Han trekker frem en erfaring han hadde fra sine år som nyutdannet prest, da han fikk ansvar for en ung kvinne som hadde blitt både fysisk og psykisk mishandlet. Han skulle hjelpe henne med å komme seg ut av forholdet, og videre. Hun ble innlagt på sykehus, og den andre dagen de kom for å besøke henne, var plutselig kjæresten der, og alt gikk visst greit igjen. Skisland kommenterer at relasjoner er sammensatt og kompliserte. Det er lett å si til noen at de må komme seg ut av en relasjon, enn det er å faktisk gjøre det. Det har i de senere årene blitt fokusert på hvor viktig det er å snakke om selvmord, og spørre – ‘er dette noe du har tenkt på?’. Kanskje vi også burde bli flinkere til å henvende oss til andre dersom vi aner at noe annet er galt, for eksempel vold hjemme. At vi blir mer bevisst vårt eget tabu. Siv Gjertsen, administrativ leder i stiftelsen Vest-Agder Krisesenter, er enig i at man må tørre å spørre. Det bør brukes mer tid på at de som jobber i førstelinjene tør å spørre, og at det trenes på dette.

Prostituerte er utsatte
Vold mot kvinner i prostitusjon er også utbredt, men dessverre en utfordring som ofte ikke snakkes om. Liv Bente Sunde er spesialsykepleier og jobber i Pro Kristiansand, kommunens arbeid blant kvinner som selger sex. Hver dag i Kristiansandregionen er det mellom 6-12 kvinner som selger sex på gata, og hver dag skjer det over hundre sex-salg. Sunde sier at disse kvinnene ofte er utenlandske og kommer på 3 måneders visum, og at de derfor ikke har noen rettigheter dersom de blir utsatt for vold.  For disse er det ekstra urettferdig – de lever i et regime med bakmenn som bruker vold for å kontrollere dem, og ofte bruker de også kvinnenes familier for å styre dem.

Siv Gjertsen peker også på at de som kjøper, også har et ansvar. Det er jo de som vedlikeholder etterspørselen.

 

Av Synnøve Marie Rui Fronth Haaland.

Publisert: 26.11.2019

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.