Norge eksporterer likestillingspolitikk

Publisert på UiA.no og Forskning.no
Skrevet av Atle Christiansen 

Mange land forsøker å gjennomføre politikk som Norge og andre nordiske land har lyktes med. Men nå ser EU ut til å ta føringen på likestillingspolitikken i Europa.

Nordiske land skårer høyt på internasjonale målinger av likestilling, men har likevel fått mindre gjennomslag i EUs likestillingspolitikk. Det overrasker Åsta Lovise Einstabland, leder av Senter for likestilling ved Universitetet i Agder.

– Forslaget til nye EU-direktiv om foreldrepermisjon ble trukket tilbake av EU-kommisjonen i 2015. Samtidig er det interessant å se at den nordiske familiepolitikken står seg uten å bli påvirket av EU, sier hun.

Einstadbland har ledet forskingsprosjektet Nordisk likestillingspolitikk i et europeiseringsperspektiv der 13 forskere fra universiteter i Norge, Sverige, Island og Danmark deltok.

Resultatene fra prosjektet er presentert i en ny bok om likestillingspolitikk i Norden.

 

Sverige pådriver i EU

Sverige er en pådriver for reformer i EU-sammenheng, mens Danmark ofte stritter imot, ifølge Einstabland.

– Et eksempel er fedrekvoten som skal bidra til at mor og far deltar like mye i arbeidsmarkedet og hjemme. Den er innført i Norge og Sverige, men ikke i Danmark, sier hun.

Einstabland synes det er interessant å se at flere av studiene i prosjektet tar opp farsrollen og fedrekvoten som viktige virkemidler for å fremme likestilling mellom kvinner og menn i Norden.

Kvotering brutalt effektivt

– Kvotering er brutalt effektivt. Det tvinger frem menn i omsorgsroller ved at de tar pappaperm, og det tvinger fram kvinner i styrer der staten er blant eierne, sier professor Knut Dørum ved UiA som har redigert boka.

Dørum peker på fedrekvoten og kvotering av kvinner til bedriftsstyrer som to av de viktigste og hyppigste nordiske løsningene som nå blir prøvd ut i andre land.

– Kvoteringsregelen til styrer der det offentlige har eierskap, har spredd seg både til Latin-Amerika og Afrika, sier Dørum.

Kvoteringsregelen ble innført i Norge i 2003 og gikk ut på at minst 40 prosent av styremedlemmene skulle være kvinner.

 

EU best på papiret

Studiene bekrefter at den nordiske likestillingsmodellen ligger i forkant av utviklingen andre steder i verden, men viser samtidig at EU på noen områder går foran og lager ny politikk på likestillingsområdet.

– EU ligger nå i forkant av utviklingen med lover mot seksuell trakassering, intimbilder på nett og hevnporno. Men jeg tror EUs politikk er best på papiret. EU går inn for et utstrakt lovverk rundt individuelle rettigheter og friheter, men rettsvesenet står likevel nokså handlingslammet overfor vold og trakassering, sier Dørum.

Professoren har ingen tro på at utstrakt bruk av nye lover og regler vil endre kultur og atferd.

Han peker på at velferdspolitikken i de nordiske landene sikrer gratis utdanning for alle, frie institusjoner og grasrotbevegelser som bidrar til å bygge opp om gode holdninger.

– Det er lett å overvurdere det EU gjør med styrking av politi og rettsvesen, men det betyr mindre enn samfunnsstruktur og velferd, sier Knut Dørum.

Referanse:

Knut Dørum (red): Nordic Gender Equality Policy in a Europeanisation Perspective. Bok utgitt på forlaget Routlegde, 2020. Sammendrag.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no