Boken Gender and Well-being The Role of Institutions er resultat av flere års samarbeid mellom samfunnsforskere fra 25 land i Europa, der de har sammenlignet kvinners vilkår i familien, markedet og staten. Prosjektet er støttet av European Cooperation in Science and Technology (COST) og NOVA-forsker Eriksen har vært en av fire redaktører.
Velferdsstaten er en av de viktigste aktørene i forhold til å gi kvinner muligheten til å kunne komme inn i arbeidslivet, og ikke minst, til å kombinere arbeids- og familielivet. Dårlig statlig økonomi gir dessverre dårlig grunnlag for å kunne utvikle velferdsgoder som barnehageplasser og foreldrepermisjoner mv. Kvinner i Sør-Europa ønsker seg disse godene for å kunne gjøre både karriere og få barn, men som det er nå så må de velge enten barn eller karriere, og den langvarige økonomiske krisen vi opplever gjør oppbyggingen av søreuropeiske velferdsstater mindre og mindre sannsynlig. NOVA-forsker John Eriksen, er medredaktør for en fersk bok om kvinners liv i Europa og peker blant annet på disse faktorene.
– Økende arbeidsløshet vil gi reduserte jobbmuligheter for kvinner, og den økonomiske situasjonen gir ikke rom for at det offentlige bruker mer penger på omsorg, sier Eriksen
Du kan lese mer om boken på kilden.forskningsrådet.no sine hjemmesider.
Par flykter fra England til Velferdsnorge
Foto: Jon Anders Skau (fvn.no)
En familie som kan kalles velferdsflyktninger er samboerparet Knut Bye og Lisa Whitehead. De flyttet fra England til Norge for å kunne få mer tid til både hverandre og sin datter Thea. Til fvn.no forklarer Bye at de valgte å flytte tilbake til Norge fordi rammevilkårene for å være en familie er bedre her.
Fvn.no skriver:
"Denne uken får den lille familien besøk av tv-kanalen BBC og deres programserie Panorama. Med bakgrunn i en engelsk rapport, som viser at England kommer dårligst ut når det gjelder kostnader sammenlignet med andre europeiske land, skal de dokumentere de norske familieforholdene ved å gjøre opptak av familens hverdag i Norge.
- Vi hadde ikke mulighet til kontantstøtte eller permisjon, slik man har her. Vi måtte spare selv for at Lisa skulle være hjemme med barnet i ni måneder. I England betaler staten omkring 4500 kroner i måneden for at du er hjemme de seks første månedene. Resten måtte vi betale selv. Etter ni måneder med svangerskapspermisjon hadde vi ikke råd til mer, og hun måtte ut i jobb igjen for å få hjulene til å gå rundt, forteller han.
Og arbeidslivet krevde barnehageplass som har en annen prislapp enn den norske. I Norge får man full barnehagedekning for 2500 kroner i måneden, noe som bare dekker noen dager i Storbritannia."
For å lese saken i fædrelandsvennen, klikk her.
