Ny rapport: Skeiv på bygda

I den ferske rapporten Skeiv på bygda framgår det at lhbt-personer som vokser opp på landsbygda opplever ungdomstiden krevende.

  Rapporten er skrevet av Helga Eggebø, Maria Almli og Marte Taylor Bye fra KUN-senter for kunnskap og likestilling på vegne LHBT-senteret i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). - Denne rapporten viser viktigheten av å fortsette arbeidet med mangfold og toleranse. Vi er glade for denne rapporten som gir direktoratet viktig kunnskap i arbeidet overfor kommuner i Norge, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. I arbeidet med rapporten har forskerne intervjuet 24 unge og unge voksne lhbt-personer som er eller har vært bosatt i lokalsamfunn med under 20.000 innbyggere. En følelse av å være alene Intervjuene bekrefter oppfatningen om at det kan være vanskelig å være lhbt-person i rurale og mindre strøk. De negative opplevelsene fra hjemstedet er spesielt knyttet til ungdomsårene. Informantene som har opplevd mobbing, utestengning og psykiske helseplager forteller om en følelse av å være alene. Tidligere forskning viser at LHBT-ungdom er mer utsatt for mobbing enn heteroungdom (Roland og Auestad 2009). – Rapporten viser hvor viktig det er for oppvekstsjefer rundt om i kommunene å ta integrering og mangfold på alvor. Nå bør alle kommuner, sammen med oss som er opptatt av mangfold, følge dette opp, sier Line Halvorsrud, leder i Skeiv Ungdom. Les mer om Senter for likestillings etter- og videreutdanningskurs knyttet til LHBT her >> I rapporten pekes det på at mange av utfordringene med å være «skeiv på bygda» blir mindre med alderen, når personene bytter utdanningsinstitusjon, får et mer avklart forhold til egen identitet og finner sosiale miljøer de trives i. – Det som kan sies å være særskilt for ungdom fra rurale strøk er at disse prosessene gjerne sammenfaller med å flytte fra hjembygda. Dersom man flytter fra hjemstedet for å begynne på videregående, og får det bedre der, vil kanskje negative erfaringer fra ungdomskolen i større grad assosieres med hjembygda som sådan enn med ungdomskolen, sier forsker Helga Eggebø. Utdrag fra rapporten: «Den rådende oppfatningen synes å være at gjennomsiktige lokalsamfunn og bygdesladder representerer et større problem for mennesker som på en eller annen måte bryter med rådende normer. I tråd med slike dominerende representasjoner av bygda og byen skapes det myter og oppfatninger om at «alle» LHBT-personer rømmer fra rurale til urbane områder. Både media, folkemeningen og til dels forskningen synes preget av slike oppfatninger, både i Norge, i andre skandinaviske land og i USA». Formålet med prosjektet har derfor vært å skaffe forskningsbasert kunnskap om hvordan det faktisk er å leve som ung lhbt-person i rurale og mindre steder i dagens Norge. Det er viktig at skolen kommer på banen som en inkluderingsarena for barn. Skolen, og da kanskje særlig ungdomsskolen er i følge rapporten svært viktige for unges forståelse og aksept for mangfold. – Manglende trivsel i ungdomstiden og opplevd mangel på mangfold i lokalsamfunnet ser ut til å være en viktig årsak til at ungdom flytter fra, og ikke ønsker å flytte tilbake til bygda. Satt på spissen - uten mangfold dør bygda, sier forsker Helga Eggebø. Les rapporten her >> Du kan også se Helga Eggebøs lanseringspresentasjon her >> Litteratur: Roland, Erling og Gaute Auestad (2009) Seksuell orientering og mobbing. Stavanger: U. i. S. Senter for atferdsforskning

 Foto brukt med tillatelse fra  KUN-senter for kunnskap og likestilling