Nytt samarbeidsprosjekt for økt kjønnsperspektiv i utdanningsvalg

Like sikkert som at bjørka spretter, så sitter tusenvis av tiendeklassinger hver vår med det store valget. Alle har lovfestet rett til utdanning og skoleplass, men hva skal de velge?

En betydelig del av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet skyldes ungdommers valg av utdanning. Dette gjelder i særlig grad valg av yrkesfag (Reisel, Søraas og Uvaag, 2019). Tall fra Statistisk sentralbyrå (2018) viser at utdanninger som bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon kun har 5-10% andel jenter. Innen kunst, design og arkitektur, design og håndverk og helse- og oppvekstfag er andelen gutter på mellom 19-23%.

Vi ser at det å velge utradisjonelt, ofte fører til at elever blir en minoritet i sin egen klasse. Når et kjønn er i et betydelig mindretall, vil mange av de unge som velger utradisjonelt oppleve å måtte stå som representanter for sitt kjønn. Det er et problem på individnivå, men også for virksomheter og samfunnet som helhet når deler av befolkningens erfaring og kompetanse marginaliseres og oversees (NOU 2019:19).

Senter for likestilling, Likestillingssenteret KUN, Likestillingssenteret og REFORM skal samarbeide om et prosjekt rettet mot kjønnsdelte utdanningsvalg.

[Bildebeskrivelse: Spillebrikker med bokstaver ligger tilfeldig utover hvit bakgrunn. Brikkene i midten danner setningen: større mangfold, friere valg]

I den likestillingspolitiske redegjørelsen for 2020 fastslo kultur- og likestillingsminister Abid Q Raja, at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet får konsekvenser for kjønnsforskjeller i lønn, arbeidsforhold, arbeidstid, karriereutvikling og ulikhet. For den enkelte kan forventninger om hva slags utdanning og yrke som passer, begrense utdannings- og karrierevalget. På samfunnsnivå har det blant annet konsekvenser for arbeidskraftsbehovet. UngIDag-utvalget støtter dette og peker på at kjønnsdelte utdanningsvalg i stor grad bidrar til å opprettholde kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet og hindrer rekruttering til yrker, næringer og sektorer. Kun 15 % av alle sysselsatte, jobber i yrker med kjønnsbalanse (Østbakken, Reisel, Schøne og Barth, 2017).

Dette er en samfunnsutvikling som er ønskelig å snu. Derfor har Senter for likestilling ved Universitetet i Agder, Likestillingssenteret, Reform (Ressurssenter for menn) og likestillingssenteret KUN (Kvinneuniversitetet i Nord) har gått sammen i et felles prosjekt for å bidra til et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked.

Større mangfold – friere valg: Tiltak for kjønnsperspektiv i karriere- og utdanningsvalgene.

Buland, T., Mathiesen, I., Aasland, B., Haugsbakken, H., Bungum, B. & Mordal, S. (2011). På vei mot framtida – men ulik fart. Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgivning. (Sintef Rapport 2011:1).

NOU 2019: 19. (2019). Jenterom, gutterom og mulighetsrom – Likestillingsutfordringer blant barn og unge. Oslo: Kulturdepartmentet.

Reisel, L., Skorge S.S. & Uvaag, S. (2019). Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg – en kunnskapsoppsummering. (ISF Rapport 2019:6).

Regjeringen (2020). Kultur- og likestillingsministerens redegjørelse for Stortinget. Hentet 25.06.21 fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/likestillingspolitisk-redegjorelse-2020/id2700156/

Østbakken, K, M., Reisel, L., Schøne, P., & Barth, E. (2017). Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet. (ISF Rapport 2019:6).

«Det er ønskelig at ungdom tar bevisste og kunnskapsbaserte utdanningsvalg, ettersom det vil gi både større mangfold og friere valg som er hensiktsmessig både for samfunnet og individet», sier prosjektleder Claudia Klostergaard, og legger til at hun gleder seg til oppstart av prosjektet i september. Hun skal lede prosjektet sammen med tre stedlige prosjektansvarlige fra Likestillingssenteret, KUN og Reform.

Noen av årsaksforklaringene til de unges tradisjonelle utdanningsvalg handler om kunnskapsmangel om yrker og muligheter. Dette til tross for at læreplanen for faget «utdanningsvalg» gir tydelige føringer om at kjønnsrelaterte perspektiver skal implementeres i undervisningen og at det finnes mange gode rådgivere ute i den norske skolen. Men, en kartlegging fra 2010 viser også at rådgivere i liten grad ivaretar kjønnsperspektivet i sitt arbeid (Mathiesen, Bungum og Buland, 2011).

Det skal opprettes regionale nettverk, i henholdsvis fylkene Agder, Viken og Trøndelag og samarbeides med både fylkeskommune, eksisterende rådgivernettverk og videregående skoler med yrkesfag. Deltakerne i nettverkene varierer noe i fylkene, men vil hovedsakelig bestå av de som gir, eller har ansvar for veiledning i karrierevalg som skoleledere, lærere og karriereveiledere fra ungdomsskole, videregående opplæring studieforberedende, videregående opplæring yrkesfag, opplæringskontor og karrieresenter. I samarbeid med nettverkene, skal vi øke kompetanse om kjønnsperspektiv i karriereveiledningen, identifisere utfordringer, og utvikle en samordnet tiltaksplan for regionene. For å sikre medvirkning og kvalitetssikre tiltak vil vi også samarbeide med skoler i regionene som har yrkesfaglige studieprogrammer og som har elever som har valgt utradisjonelt. Det skal også utarbeides en overføringsbar metodikk for å utvikle tiltaksplaner som sikrer et kjønnsperspektiv i karriere- og utdanningsveiledningen. I tillegg skal det også utvikles et nettkurs om bevisste utdanningsvalg for elever på 10. trinn. Kanskje det gjør valget litt lettere i årene som kommer?

 

Publisert av Claudia Klostergaard og Ingunn Sognnes Tveit, 25.06.21

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no