Økt kompetanse om kjønnsdelte utdanningsvalg

Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt svært kjønnsdelt. Hva vet vi egentlig om årsakene til kjønnsdelingen i utdanning og arbeidslivet? Og hvilke tiltak er forsøkt for å motvirke forskjellene? I løpet av 2020 har Senter for likestilling utviklet kurset «Kjønnsdelte utdanningsvalg», og tilrettelagt for fire kurs i Agderregionen. Målgruppen for kurset har vært karriere og studieveiledere i ungdomskolen, videregående og høyere utdanning, samt karrieresentrene rundt om i Agder. Lærere som jobber med faget utdanningsvalg, har også deltatt på kurset. Deltakernes tilbakemeldinger er at kurset både er relevant og viktig i deres arbeidshverdag. Formålet med kurset har vært at deltakerne skal sitte igjen med kunnskap og refleksjoner til å identifisere kjønnsroller og hvordan disse spiller inn i utdanningsvalg, slik at de i enda støtte grad, kan støtte de som de møter i å velge utradisjonelt.

Bakgrunnen for vårt arbeid er UngIDag-utvalget og deres utredning Jenterom. Gutterom og mulighetsrom – Likestillingsutfordringer blant barn og unge, som viser at det er stort potensiale for å inkludere kjønnsperspektivet i karriereveiledningen.

Men er det ikke greit at folk bare velger det de vil?

Joda, men vi ønsker oss valg som er frie for kjønnsnormen. "Du kan godt bli tømrer, men du skal bli det fordi du har lyst og ikke fordi du er gutt. Du kan godt bli sykepleier, men du skal bli det fordi har lyst og ikke fordi du er jente".

I den likestillingspolitiske redegjørelsen for 2020 fastslo kultur- og likestillingsminister Abid Q Raja, at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet får konsekvenser for kjønnsforskjeller i lønn, arbeidsforhold, arbeidstid, karriereutvikling og ulikhet. For den enkelte kan forventninger om hva slags utdanning og yrke som passer, begrense karrierevalget. På samfunnsnivå har det blant annet konsekvenser for arbeidskrafttilgang. Ung i dag utvalget støtter dette og peker på at kjønnsdelte utdanningsvalg bidrar i stor grad til å opprettholde kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet og hindrer rekruttering til yrker, næringer og sektorer. Kun 15 % av alle sysselsatte, jobber i yrker med kjønnsbalanse (Østbakken, Reisel, Schøne og Barth, 2017). Målet er et utvidet mulighetsrom som ikke begrenser, men som tilrettelegger for at flere vil og kan velge utradisjonelt. Ekstrem kjønnsdeling på arbeidsmarkedet medfører trangere kjønnsroller. Dette krever at det i framtiden særlig satses på å få til endringer innenfor de kjønnsdelte yrkesfagene i videregående opplæring og på tiltak rettet mot gutters utdanningsvalg generelt. Det er behov for en ekstra innsats for å sette tema på dagsorden, synliggjøre hvorfor arbeidet med likestilling er viktig, og hvordan det er mulig å arbeide med dette i praksis (NOU 2019:19).

En betydelig del av kjønnsdelingen på arbeidsmarkedet skyldes ungdommens valg av utdanning. Dette gjelder i særlig grad yrkesfag (Reisel, Søraas og Uvaag, 2019). Tall fra Statistisk sentralbyrå (2018) viser at utdanninger som bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon kun har 5- 10% andel jenter. Innen kunst, design og arkitektur, design og håndverk og helse- og oppvekstfag er andelen gutter på mellom 19% og 23%. Vi ser at det å velge utradisjonelt, ofte fører til at elever blir en minoritet i sin egen klasse. Det kan være med på å sette eleven i en utsatt posisjon og øker sannsynligheten for frafall (ibid.).

En av forklaringene på at ungdommer velger kjønnstradisjonelt, er mangel på kunnskap om innholdet i ulike yrker (NOU 2019:19). En kartlegging fra 2009 om utdannings- og yrkesrådgiveres holdninger til kjønnsroller og utradisjonelle utdanningsvalg, viser at rådgivere i liten grad ivaretar kjønnsperspektivet i sitt arbeid. På spørsmål om skolen har særskilte tiltak for å oppmuntre elever til å velge utradisjonelt svarer 84% av rådgiverne nei (Mathiesen, Bungum og Buland, 2010, s. 33)

Vi satser på bevisste utdanningsvalg i 2021

I 2021 skal vi fortsette å tilby kurs, og skal blant annet gjennomføre kurs i Agder, Rogaland og i Viken. I tillegg skal vi bruke ressurser på å utvikle et gratis e-læringskurs, som tilbys nasjonalt.

Sammen med Likestillingssenteret, KUN og Reform – Ressurssenter for menn, sendte Senter for likestilling en søknad om finansiering av prosjektet «Større mangfold – friere valg: Tiltak for kjønnsperspektiv i karriereveiledningen» til Kulturdepartementet. Formålet med prosjektet er et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked gjennom at ungdom tar mer bevisste og kunnskapsbaserte utdanningsvalg. Vi vil ta utgangspunkt i tre regioner hvor samarbeidspartnere og målgruppa er de som gir veiledning i karrierevalg og elever som allerede har valgt utradisjonelt. Gjennom å utvikle tre regionale nettverk, skal vi øke kompetanse om kjønnsperspektiv i karriereveiledningen, identifisere utfordringer, planlegge videre arbeid og implementere tiltak. I nettverkene deltar fagpersoner; skoleledere, arbeidslivets parter, lærere og karriereveiledere fra ungdomsskole, videregående opplæring studieforberedende, videregående opplæring yrkesfag og høgskole- og universitetssektoren. I regionene vil vi også gjennomføre seks workshops for elever og lærere innen yrkesfag med høy kjønnsdeling. Workshopene skal resultere i et pedagogisk materiale om hvordan det kan jobbes forebyggende og aktivt for å ivareta de som velger utradisjonelt, og forhindre frafall. Parallelt med workshopene og nettverkssamlingene, skal nettkurset «Bevisste utdanningsvalg» evalueres og videreutvikles og tilbys 10.klassinger i faget utdanningsvalg. Dette gir en satsing på flere nivå i tre utvalgte regioner og målet er å legge grunnlag for et langsiktig arbeid gjennom de planene som utvikles i prosjektperioden. Modellen som utvikles vil være overførbar til andre regioner som vil iverksette systematisk arbeid for mindre kjønnsdelte karrierevalg. Hele eller deler av prosjektet kan ved behov tilrettelegges digitalt. Arbeidet starter i februar 2020 (med forbehold om at vi får innvilget søknaden).  

 

Publisert 16.01.2020 av Claudia Klostergaard 

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no