Agder er preget av en uforholdsmessig høy andel av befolkningen på uførepensjon og på attføring, og i all hovedsak er det dette som har gjort at landsdelen har skåret dårlig på SSBs tidligere levekårsindeks (Ellingsen m. fl. 2009). Andelen uføre i kommunene på Agder er interessant i et likestillings- og levekårsperspektiv siden kvinner med lave inntekter som tidligere nevnt har større sannsynlighet for å bli uførepensjonister.
I tabell 5 under ser vi hvordan Agder har relativt flere uførepensjonister enn landsgjennomsnittet i både 2001 og i 2008. Vi ser også at andelen uføre har gått noe ned i perioden, både nasjonalt og regionalt, men avviket mellom agderfylkene og landsgjennomsnittet er så å si uforandret. Aust-Agder har fremdeles en større andel uføre enn Vest-Agder. Her er det imidlertid viktig å påpeke at mottakere av foreløpig uførestønad (innført 01.01.2004) ikke er inkludert i disse tallene. Dette er en ytelse som utbetales til relativt mange - særlig kvinner - som tidligere ville fått ”permanent” uførepensjon. Bragstad (2009) viser at svært få går fra ytelsen og over til arbeid. De fleste forblir tidsbestemte uførepensjonister over lang tid, eller går over på uførepensjon. I tabell 4 ser vi den samlede andelen som mottar uførestønad i 2009, både permanent og foreløpig, i landet og i agderfylkene. Vi har ikke slike tall for tidligere år, og kan dermed ikke si noe om utviklingen i samlede uførepensjonister nasjonalt eller regionalt.
Tabell 4. Prosentandel uføre samlet av befolkningen 18-67 år, 2009.
Begge kjønn | Kvinner | Menn | Diff. kvinners og menns uføreandeler | |
Hele landet | 11,1 | 13,2 | 9,1 | 4,1 |
Aust-Agder | 14,2 | 16,7 | 11,9 | 4,8 |
Vest-Agder | 12,8 | 15,3 | 10,5 | 4,8 |
Tabellen viser tydelig gapet mellom uføreandelene i landet som helhet og agderfylkene, og spesielt mellom landet og Aust-Agder. Kjønnsforskjellene i uføreandelene blir også tydelige, og er noe større på Agder enn for landet for øvrig. For kommunene på Agder har vi imidlertid kun tall for permanent uføretrygdede:
Tabell 5. Prosentandel (permanent) uføre av befolkningen 16-66 år, i 2001 og 2008, endring i prosentpoeng og prosentvis endring i perioden. Rangert etter prosentvis endring.
Fylker/kommuner | Andel uføre 2001 | Andel uføre 2008 | Endring i prosentpoeng 2001-2008 | Prosentvis endring 2001-2008 |
Alle kommuner | 9,7 | 8,9 | -0,8 | -8 |
Aust-Agder | 12,3 | 11,7 | -0,6 | -5 |
Vest-Agder | 11,6 | 10,6 | -1 | -9 |
1.Bykle | 6,3 | 4,5 | -1,8 | -29 |
2. Åseral | 12,8 | 9,8 | -3 | -23 |
3.Vegårshei | 13,3 | 10,4 | -2,9 | -22 |
4.Audnedal | 13,4 | 11,1 | -2,3 | -17 |
5.Kristiansand | 10,5 | 9 | -1,5 | -14 |
6.Hægebostad | 15,4 | 13,3 | -2,1 | -14 |
7.Iveland | 15,2 | 13,8 | -1,4 | -9 |
8.Grimstad | 11,8 | 10,8 | -1 | -8 |
8.Flekkefjord | 11,9 | 11 | -0,9 | -8 |
10.Søgne | 10,7 | 9,9 | -0,8 | -7 |
10.Evje og Hornnes | 12,3 | 11,4 | -0,9 | -7 |
10.Risør | 14,2 | 13,2 | -1 | -7 |
13.Froland | 12,8 | 12 | -0,8 | -6 |
13.Mandal | 14,6 | 13,7 | -0,9 | -6 |
13.Bygland | 16,7 | 15,7 | -1 | -6 |
16.Arendal | 11,9 | 11,3 | -0,6 | -5 |
17.Lyngdal | 12,7 | 12,2 | -0,5 | -4 |
17.Lillesand | 10,8 | 10,4 | -0,4 | -4 |
19.Marnardal | 14,4 | 13,9 | -0,5 | -3 |
20.Vennesla | 13,1 | 12,8 | -0,3 | -2 |
20.Songdalen | 12,1 | 11,9 | -0,2 | -2 |
22.Farsund | 10,2 | 10,1 | -0,1 | -1 |
22.Birkenes | 12,8 | 12,7 | -0,1 | -1 |
24.Lindesnes | 15,5 | 15,5 | 0 | 0 |
25.Kvinesdal | 13,8 | 13,9 | 0,1 | 1 |
25.Sirdal | 8,5 | 8,6 | 0,1 | 1 |
27.Tvedestrand | 13,2 | 13,6 | 0,4 | 3 |
28.Valle | 11,6 | 12,1 | 0,5 | 4 |
29.Gjerstad | 13,6 | 15 | 1,4 | 10 |
30.Åmli | 14,7 | 17,8 | 3,1 | 21 |
Kilde: Statistikkbanken, SSB.
Målt i prosentpoeng har Åseral hatt størst nedgang i andelen uføre i perioden vi ser på. Av de større kommunene har Kristiansand hatt størst nedgang i antall uføre, og dette påvirker også nedgangen regionalt sett. Prosentvis er Bykle kommunen som har redusert andelen uføre mest, og de kommer også ut med en relativt stor reduksjon i prosentpoeng i perioden. Dette er interessant i og med at de hadde veldig lave andeler uføre i utgangspunktet. Bykle er imidlertid en liten kommune hvor små endringer kan få store prosentvise utslag. Vi ser at de fleste kommunene i regionen har redusert uføreandelene fra 2001 til 2008, noe som betyr at reduksjonen vi ser på fylkesnivå også gjenspeiles på kommunenivå.