- Tidningen i skolan - Tips til lærere om hvordan en kan øke elevers samfunnsengasjement
Tiltakene som omhandler det politiske området er i stor grad rettet mot å bevisstgjøre, engasjere og motivere kvinner til deltakelse, bevisstgjøre de politiske partiene på hva som må til for å få flere kvinner inn i kommunestyrene, dyktiggjøre kvinner for å gjøre dem tryggere på seg selv og egen kompetanse og å tilrettelegge selve det politiske arbeidet på en måte som gjør det mer attraktivt for kvinner å delta. Noen av tiltakene er rettet mot barn og unge, for å skape politisk engasjement i tidlig alder. Forslagene til tiltak er hentet fra Agderforskningsrapporten Likestillingsarbeid: prosesser og tiltak av May-Linda Magnussen.
- Kontakten mellom rådhus og skole skal bli tettere. Elevene skal få økt kunnskap om politisk arbeid, slik at de blir bedre i stand til å påvirke politikerne i saker som angår dem etc. Dette vil bidra til å øke politisk engasjement i tidlig alder.
- Det skal initieres et samarbeidsprosjekt i ungdomsskolen for å gi kunnskap om hvordan kommunen styres og påvirkningsmuligheter for å øke politisk engasjement. Dette skal innarbeides i skolens virksomhetsplan.
- Kommunen bør oppfordre de politiske partiene til å sette flere kvinnenavn øverst på valglistene for å få inn flere kvinnelige representanter i kommunestyret
- Kommunen bør oppfordre de politiske partiene til å innføre en mentorordning, hvor eldre politikere kan være en støtte for nye og mer uerfarne politikere. Lovnad om slik ordning kan bidra til at flere kvinner ønsker å bli politisk aktive, samtidig som ordningen kan gjøre at flere kvinner vil kunne trives i politikken og bli sittende i flere perioder.
- I tillegg til folkevalgtopplæring fra KS skal administrasjonen delta med opplæring. Denne lokalt utformede opplæringen vil være tilpasset kvinners særskilte behov. Kvinner har ofte behov for mer kunnskap enn menn for å ønske å delta i politikk eller på andre arenaer.
Kommunen skal iverksette kurs i debatt-teknikk. Mange kvinner sier de ikke føler seg trygge på å ta ordet i store forsamlinger, og at dette hindrer dem fra politisk deltakelse. Kurs kan bidra til at kvinner føler seg tryggere på dette. - Kommunestyrerepresentantene bør få tilbud om kurs i effektiv møtedeltakelse/møteledelse. Mange kvinner som har vært aktive i politikken mener møtene er for lange og ineffektive, noe som virker demotiverende. Kurs i møtedeltakelse/-ledelse kan bidra til å endre dette.
- Kommuneestyremøtene bør gjennomføres på dagtid og ha en fast tidsramme. Hvis møtetid på dagtid ikke er mulig, bør det legges til kveldstid. Mange kvinner ønsker ikke å bruke ettermiddagen, når barna er hjemme eller deltar i ulike fritids- eller sosiale aktiviteter, til politisk arbeid.
- Det bør tilbys barnepass i møtetiden for kommunestyret, f.eks. plass i barnehage eller ha lekerom med tilsyn på rådhuset.
- Kommunestyrerepresentanter som jobber turnus og som er på møter som varer mer enn 6 timer, bør få fri med lønn fra vakten før eller etter møter. Dette vil bidra til å gjøre det lettere for de som arbeider turnus (for eksempel innenfor omsorg) å gå inn i politikken.K
- Kommunestyret bør ha møtefri i skoleferien. Dette kan bidra til å få flere yngre mennesker, og spesielt kvinner, til å engasjere seg i lokalpolitikken.
- Kommunen bør undersøke nærmere hvorfor så mange kvinner sier nei til å stille på liste til kommunevalg. Det skal gjennomføres et gruppeintervju med kvinner som har svart nei til å stille på liste.
Tiltakene er hentet fra rapporten: Likestillingsarbeid: Prosesser og tiltak (May-Linda Magnussen, 2007 Agderforskning)
