Sammendrag Menns forsørgelse

May Linda Magnussen presenterte egen forskning om menns forsørgelse på høstens første forskerforum

May Linda Magnussen presenterte egen forskning om menns forsørgelse på høstens første forskerforum, 20. september i møterom Beta i Sørlandets Kunnskapspark. Hva rommer den norske manns forsørgelse? Hvordan gjør han forsørgelse, hvordan henger forsørgelse sammen med andre deler av mannens og kvinnens gjøren, og på hvilke måter er forsørgelse med på å gjøre menn til menn?

 

For å finne svar på disse spørsmålene benyttet Magnussen seg av den kanadiske sosiologen Dorothy Smiths’ forskningsprogram «institusjonell etnografi», som både er et sosiologisk perspektiv og en fremgangsmåte for forskning.

Ved å benytte Smiths forskningsverktøy fikk Magnussen øye på ting hun selv mener hun ellers ikke ville oppdaget. Noe av det Magnussen fant var at det å ha forsørgeransvar ikke bare innebærer å være den som tjener mest, men også den som betaler mest av familiens utgifter, noen ganger i den grad at mennene selv knapt har penger til eget forbruk. Denne måten å gjøre forsørgelse på var så sentral for mennene at det for flere ikke var aktuelt å skulle benytte seg av sin partners inntekt før det var helt tomt hos dem selv. Flere følte det viktig og naturlig for dem som menn å betale en stor andel av familiens utgifter, til og med større enn hva man ville tro deres høyere inntekt ville tilsi var rimelig. Mennene betaler også spesielle typer utgifter, som regel huslån og andre «faste utgifter», mens partneren betaler for mat og klær. De fleste av mennene er også den i familien som har hovedansvaret for - og som planlegger og bekymrer seg mest over – familiens økonomi. Magnussen viser hvordan forsørgelsen har satt seg i kroppen og for alle mennene er en uartikulert, vanemessig måte å være i verden på. Hun viser også at menns måte å gjøre forsørgelse på henger sammen med deres måte å gjøre seg til fedre på, og til mødres måte å gjøre seg til gode mødre og skape gode hjem på.

Magnussen kom frem til at det for hennes informanter var viktig å

- Skaffe, trygge og maksimere inntekter

- Betale for (uforholdsmessige)mye av – og for spesielle deler av- familiens utgifter

- Betale, planlegge og styre familiens utgifter

Artikkelen til Magnussen skal kapittelføres i en ny bok om familien redigert av Anne Lise Ellingsæter og Karin Widerberg ved UiO. Boka heter «Velferdsstatens familier: Nye sosiologiske perspektiver» og kommer ut nå i høst. I mellomtiden kan du lese hennes powerpoint fra forskerforumet: Forsørgelse i menns hverdag, MLM 2012.

 

Vi takker vår dyktige fora-vertinne for spennende innlegg, og gleder oss til å lese det ferdige produktet!
Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no