Seksuell trakassering på turné

Foto: L P Lorentzen

Foto: L P Lorentzen

I forbindelse med Stemmerettsjubileets 100-årsmarkering satte Riksteateret i samarbeid med sosiologen Hanna Helseth tidligere i år opp teaterstykket Søstra mi. De tre likestillingssentrene KUN Senter for kunnskap og likestilling (Steigen), Likestillingssenteret (Hamar) og Senter for Likestilling (Kristiansand) lagde workshop basert på oppsetningen og turnert Norge rundt. Til sammen besøkte vi over 20 folkehøgskoler, ungdomsskoler, videregående skoler og internater og snakket med over 300 elever. 

 

Teaterstykket tok for seg to familier, den ene etnisk norsk, den andre pakistansk. Stykket var en litmustest av hvordan det står til med likestillingen blant ungdom i dag. Hva kan man egentlig gjøre, som gutt og som jente? Hvilke spillerom har vi egentlig? Og hvilke ulike forventninger finnes i de forskjellige kulturer?

Senteret besøkte 4 skoler i Vest-Agder, samt en pilotskole i Oslo. Felles for disse fem skolene var elevenes konklusjon; Jenter kan ikke gjøre de samme tingene som guttene. Guttene har større spillerom.

Denne konklusjonen ga elvene litt hodebry for de mente samtidig at gutter og jenter var likestilte. Det fremsto som problematisk å forene disse to tankeverdenene. I den ene tankeverden er vi likestilte og har like muligheter. I den andre tankeverden er det viktig for jentene å bevare sitt rykte og kle og te seg på en måte som sikret at de ikke møtte sosiale sanksjoner, og de kunne ikke forvente å gå trygt alene på gaten om kvelden.

Vi snakket om seksuell trakassering, grensesetting og hva som er greit å gjøre. Her fikk elevene enda mer hodebry, for selv om alle har gjennomgått seksualundervisning på skolen og vet at sånn fungerer reproduksjonen, sånn smitter klamydia, så går de ofte glipp av hvordan de skal forholde seg følelsesmessig og fysisk til sin egen, og andres, kropp. Jentene blir klådd på, overfalt i skolegården, løpt etter, får klær revet av eller løftet opp. Gjerne uten inngripen fra lærerne. For det er jo bare uskyldig flørt, ikke sant? Gutter vil være gutter, og jentene hviner og ler jo, så da er det jo ikke noe galt, er det vel?
Men hvilket spillerom har guttene og jentene til å si stopp? Hva er egentlig spillereglene? Hvilke muligheter finnes?
De har sett "Trekant" på NRK og kan alt om SM, fetisher og analsex, - men kan de si «nei»?  

Felles for alle workshopene var den overveldende positive tilbakemeldingen. Alle, både lærere og elever, var enige i at dette var to viktige timer med et tema de gjerne skulle lært mer om og beklaget seg over at det ikke var mer tid til slik i skolen. For det er jo så viktig! Det er så avgjørende viktig at gutter og jenter får rom til å finne egne grenser, sin egen identitet, får anledning til å si «ja» eller «nei» - uten sosiale sanksjoner eller represalier. Uten å bli møtt med fordømmende skjellsord.

Vi takker for et godt samarbeid med Riksteateret og de andre sentrene, og en spesiell takk til skolene som inviterte oss inn.  

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no