Skeiv historie i Norge: Fra homofil til skeiv frigjøringskamp

Det tar sin tid å skrive oppgave når man må fly fra Kristiansand til Bergen for å lese gamle magasiner som ikke er blitt digitalisert. Men, når man er engasjert nok – slik som Arne Skjævesland, så er ikke det noe hinder.

Så de kom sikkert godt med, midlene han fikk fra Senter for likestilling, da han søkte om stipend til sin masteroppgave i historie ved institutt for religion, filosofi og historie.  Skjævesland har utført en grundig analyse med fokus på lovforhandlinger og tekster i magasiner fra henholdsvis homo- og transbevegelsen, med professor i historie, Knut Dørum som veileder, samt lege og professor emeritus i sexologi, Espen Esther Pirelli Benestad som biveileder.

Gjennom dette arbeidet har Arne Skjævesland sett på hvordan forståelsen av kjønn og seksualitet har endret seg fra 1988 til 2018, og særlig med introduksjonen av skeiv teori på 1990-tallet. Det er et stort felt å forske på, derfor valgte Skjævesland å avgrense oppgaven til det gitte tidsrommet. 30 år er i den store sammenhengen kort tid – men det er likevel skjedd store endringer, noe som kanskje særlig kommer til syne i språket. 

I starten var «skeiv» en samlebetegnelse som fremstod som et skjellsord, men etter hvert som bifile i større grad ble inkludert i homobevegelsen på 1990-tallet og transpersoner rundt 2000-tallet, tok miljøet selv definisjonsmakten over ordet. «Skeiv» som begrep rommer et større mangfold.

Skeiv teori har vært et viktig premiss i overgangen fra homofil til skeiv frigjøringskamp, men opptrer ikke som fenomen alene. Den politiske kampen for homofiles rettigheter på 1990-tallet var stort sett knyttet til ekteskap og familieliv. Og med innføringen av endringer i ekteskapsloven i 2008 fremstår året, ifølge Skjævesland, som selve vendepunktet for overgangen fra en homofil til en skeiv frigjøringskamp.

Der kampen før hadde vært et identitetspolitisk prosjekt ble det rom for mangfold – noe Skjævesland beskriver som «et skifte fra essensialisme til konstruktivisme». Dette skiftet ser man blant annet i endringer i begrepsbruken. For eksempel går man bort fra å snakke om seksuell legning til heller å snakke om seksuell orientering – noe som er mer flytende og mangfoldig – og som i dag dekkes av begrepet «skeiv».

Vi gleder oss til Arne Skjæveslands masteroppgave når den blir publisert og ønsker han lykke til videre!

 

Publisert av Ingunn Sognnes Tveit, 11.06.21

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no