Skeive opplever minoritetsstress

Vår skribent Synnøve Marie Rui Fronth Haaland har hatt en samtale med Silje-Håvard Bolstad, psykolog og sexolog ved UiA, om minorietsstress for skeive personer.  

Hvis man tror at man kan bli utsatt for diskriminering eller vold, er det normalt å være engstelig. Dette kalles minoritetsstress. Mange av de psykiske plagene som skeive strever med, kan sies å være normale reaksjoner på en stressende situasjon. Men ofte viser diagnoser som angst og depresjon til et problem hos den som får diagnosen. Psykolog og sexolog ved UiA Silje-Håvard Bolstad mener vi mangler et godt system for å sette diagnose på omgivelsene som for eksempel strenge kjønnsnormer, fordommer, og mangel på kunnskap.

Sammenheng mellom kjønnsrelatert minoritetsstress og selvmordsforsøk
Kjønnsrelatert minoritetsstress deles i både ytre og indre stressfaktorer (Testa 2015). De ytre er for eksempel kjønnsrelatert diskriminering, avvisning, vold og mangel på bekreftelse. De indre stressfaktorene kan være internalisert transfobi, negative forventinger og hemmelighold. Faktorer som tilhørighet til et miljø og stolthet (Pride) gjør at disse stressfaktorene påvirker psykisk og fysisk helse positivt. Ifølge en studie om sosial støtte, trans-community og mental helse, er sosial støtte og tilhørighet negativt korrelert med symptomer på depresjoner og angst (Pflum 2015). Dette gjenspeiler at det å høre til, bli hørt og oppleve støtte, forebygger angst og depresjon. En annen studie om forholdet mellom kjønn og selvmordsforsøk viser at blant 45 prosent transkvinner og 40 prosent transmenn, som har forsøkt å ta sitt eget liv, har enten opplevd, eller hatt angst for, å bli utsatt for diskriminering, vold, eller avvisning, altså minoritetsstress (Goldblum 2012). Bolstad sier at «det er normalt å bli nedstemt hvis man må holde sin identitet eller kjærlighet hemmelig». Hen skriver i sin artikkel «Helse til alle kjønn» at kjønnsrelatert diskriminering, avvisning og vold, samt det å ikke få kjønnsidentiteten bekreftet av omgivelsene, er en form for ytre stressfaktorer som ikke kan behandles bort med kognitiv terapi.

Rammer én av tre i Agder
I kartleggingen av skeives levekår i Agder fra 2018, viser intervjumaterialet flere eksempler på normpress, særlig fra religiøse miljøer, og erfaring med minoritetsstress fra samfunnet for øvrig. Kartleggingen viser at 40 prosent av transpersonene i utvalget opplever helsevesenets kunnskap om kjønnsmangfold som dårlig. Samtidig peker studien på dårlig allmennhelse og
psykisk helse blant denne gruppen. Intervjuene viser en klar oppfatning om at helsevesenets kompetanse ikke er god nok.

Opplever diskriminering fra helsepersonell
UiA gjennomførte en digital spørreundersøkelse i 2018 blant transpersoner i Norge (KHOM), som blant annet har funnet ut at over halvparten av de som har deltatt i undersøkelsen har opplevd diskriminering fra helsepersonell. Som Bolstad skriver i ‘Helse til alle kjønn’, består kompetent helsehjelp av nettverksarbeid, der en styrker forståelse, sosial støtte og speiling fra familie og venner. Alle mennesker, både streite og skeive, kan ha psykiske lidelser de trenger hjelp med, og da må god psykisk helsehjelp være tilgjengelig. Likeverdige tjenester innebærer at psykisk helsepersonell har kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold, minoritetsstress og skeives unike erfaringer. Det er psykisk helsepersonell sitt ansvar å åpne opp for at seksualitet og kjønn er greit å snakke om. Alle som oppsøker psykisk helsehjelp bør bli spurt om hvordan de har det med sin kropp og seksualitet - om de har vært forelsket, og om de føler at de kan være seg selv i hverdagen.

Skrevet av Synnøve Marie Rui Fronth Haaland i samarbeid med Silje Håvard Bolstad. 

Publisert: 22.06.2020

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

 

Referanser:

Pflum et al 2015: Social Support, Trans Community Connectedness, and Mental Health Symptoms Among Transgender and Gender Nonconforming Adults

Goldblum et al 2012: The Relationship Between Gender-Based Victimazation and Suicide Attempts in Transgender People
Testa et al 2015: Development of the Gender Minority Stress and Resilience Measure

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no