Krisesentre og personer med nedsatt funksjonsevne

Under arrangementet "#Me too - en ny revolusjon?" hørte vi medlem i Blindeforbundet og Norges Handikapforbunds Ungdom Hawkilara K. Axelsen fortelle om hvordan det er å være overgrepsutsatt  med nedsatt funksjonsevne og om #MeToo. Hun snakket videre om hennes utfordring ved opphold på et av landets krisesentre.

I 2014 kom NOVA-rapporten "Tjenestetilbud til voldsutsatte personer med nedsatt funksjonsevne"   Rapporten viser at 6-7% av brukerne på norske krisesenter har funksjonsnedsettelser. "Personer med utviklingshemming er mindre utsatt for tilfeldig (blind) vold, men mer utsatt for generell vold, og særlig seksuelle overgrep for eksempel fra familie, omsorgspersoner, bekjente og ansatte i velferdstjenestene" (Stortingsmelding 45, 2012-2013)  En oversikt gjort av Bufdir over kommunenes krisentertilbud og deres tilgjengelighet fra 2017, viser at krisesentrene i de fleste tilfeller ga et tilbud om opphold til kvinner med fysisk funksjonsnedsettelse. For menn oppga mellom 5-10 sentre at de ikke hadde et tilbud til menn med fysisk funksjonsnedsettelse og psykisk utviklingshemmede. 16 av krisesentertilbudene for kvinner og 14 av krisesentertilbudene for menn var universelt utformet. Dette er henholdsvis 4 og 2 flere sentre enn i 2016.

Krisesenterlovens § 3 omhandler at kommunene skal sørge for at krisesentertilbudet er lagt til rette slik at det imøtekommer de individuelle behovene til brukerne. Tilrettelegging innebærer at tilbudene skal være tilgjengelig for flest mulig. Dette omfatter både tilrettelegging av fysiske lokaler, informasjon, tilgang til tolk, hjelpemidler for syns- eller hørselshemmede etc. (Veileder til krisesenterloven, s. 14). 

Det er en økning i antall krisesentre som er tilrettelagt for personer med fysisk funksjonsnedsettelse, og flere kan sies å være universelt utformet. Personer med funksjonsnedsettelser oppsøker også sentre som ikke er tilrettelagt, noe som betyr at universell utforming er underordnet hvis man har behov for hjelp i en krisesituasjon. Brukerne på krisesentrene skal i utgangspunktet stelle seg selv, handle og lage fellesmåltid osv. De ansatte kan formidle kontakt med hjemmebaserte tjenester slik at de som trenger det, får nødvendig hjelp på krisesenteret. Krisesentrene har et godt samarbeid både med hjelpeapparatet i hjemkommunen og nabokommunen. Som beskrevet tidligere blir flere krisesentre universelt utformet og tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne. 

Krisesentre etterstreber å være tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne og være universelt utformet. Krisesentersekretariatet har med støtte fra Barne-ungdoms- og familiedirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet utviklet en brosjyre som sier noe om krisesentre sine erfaringer og tilbud, risikofaktorer og barrièrer, ulike former for vold og spesielle utfordringer for personer med funksjonsnedsettelse. Brosjyren finner du her.

Alle sentrene knyttet til Stiftelsen Vest-Agder krisesenter og Østre Agder krisesenter er tilrettelagt for å imøtekomme personer med nedsatt funksjonsevne som er utsatt for vold. 

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Gimlemoen 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.