Arbeid Etterlyses: Fremtiden er heterogen – Likestillingskonferansen som utfordret det egalitære, og omfavnet de usynlige

Vegard Nilssen, Folkehelsedirektør i Agder Fylkeskommune

At det er mennesker med historier det er snakk om bak tallene fra sysselsettingsstatistikken, var definitivt fellesnevneren under årets Likestillingskonferansen 2019 på UiA forrige torsdag. Årets inspirerende og verdifulle konferanse anno 2019, ledet av avtroppende Likestillingsleder ved UiA, Randi Øverland, tok opp mange viktige temaer under temaet ‘Arbeid Etterlyses’. Selv om innleggene favnet både bredt og dypt, handlet de alle om at det finnes mange ubrukte ressurser som arbeidslivet trenger. Både innlegg om deltid som avler deltid, 4-dagers skoleuke og verdikrangling, om å stå igjen på perrongen når toget går, at arbeid og inkludering er to sider av samme sak, at «alle på radio er like blinde», og historien om de usynlige innvandrerkvinnene, er alle historier om menneskene som utgjør disse ressursene.

Som annonsert tidligere vil Senter for Likestilling de neste par ukene legge ut artikler med temaer fra likestillingskonferansen. Først ut er arbeid og sosial identitet, uføreutviklingen, innvandring og aldersbæreevne.

Inntektskilde som sosial identitet

Rektor ved UiA, Sunniva Whittaker, åpnet som første taler årets likestillingskonferanse med å snakke om hvordan den sosiale identiteten oppleves ulikt. Whittaker mener den gjengse frasen alle bruker som åpningsspørsmål i sosiale settinger, «så, hva driver du med?», med fordel kan byttes ut med «så, hva er du interessert i?». Dersom du ikke allerede har lagt merke til dette, er det faktisk inntektsnivået vi utveksler med hverandre, i vårt første møte med hverandre. Når man spør noen «hva driver du med», er det oftest jobb, eller rettere sagt inntektskilde vi sikter til, enten det er bevisst eller ikke. Dersom man er ufør, men driver med kunst eller hundeoppdrett, er det «ufør» som er det rette svaret når noen spør hva du driver med. Det er det som er din inntektsgivende kilde. Den sosiale identiteten vår og plassen i samfunnets hierarki, defineres i vårt første møte med den andre. Men hva om vi heller begynte å spørre hverandre «hva er du interessert i»?

Whittaker trekker inn viktigheten av mangfoldet, når hun snakker om det homogene arbeidslivet hvor ledere oftest rekrutterer mennesker som er lik seg selv. Mange av de som er uføre i dag, er mennesker som vil i jobb, men som det ikke er plass til, eller arbeid til. De passer ikke inn.
«Et homogent samfunn og et homogent arbeidsliv innebærer at folk velger andre som ligner på en selv – mangelen på mangfold betyr også mangel på nye idéer». Randi Øverland, legger til at det er den positive arbeidskraften vi etterlyser, og at sysselsettingstallet er interessant – Agder er nemlig dårligst i klassen på uførestatistikken nasjonalt.

Innvandring redder aldersbæreevnen

Vegard Nilsen, påtroppende direktør for Folkehelse, bekrefter også at Agder har det største potensialet i landet når det kommer til yrkesaktivitet, og at vi må tenke på arbeidsbæreevnen og hvor mange personer som etter hvert står bak hver pensjonist. Aldersbæreevne er antall yrkesaktive mellom 16-66 år, per innbygger som er 67 år og eldre, og er av interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og omsorgstjenester.

Utføreutviklingen er dyster: fra 2010 til 2019 har antallet uføre steget, hvor Vest- og Aust-Agder topper lista. Han beskriver disse tallene som «hendelser», eller resultater, som bare er toppen av isfjellet - det som er synlig for oss. Under denne statistikken ligger det drivkrefter, mønstre og strukturer. Vanskelig barndom og relasjonsskader er utbredt som årsak til problemene. «Barndommen varer livet ut», sier Nilsen. «Grunnlaget som legges fra foreldre og i barnehageårene danner grunnlaget til hvordan vi klarer oss på arbeidsstedet».

Nilsen forklarer at det er innvandringen som redder tallene på vekst i arbeidslivet, og at det er det som avgjør vår aldersbæreevne. Derfor er det utrolig viktig å ha fokus på diskriminering og utenforskap, og mener vi har et stort forbedringspotensial her. «Hvor er stillingsannonsen som etterlyser kunnskap i norsk og arabisk? Vi må spørre oss selv hva vi egentlig synes - Er eldre og minoriteter en ressurs eller et problem? Er mangfold et problem eller er det en lykke? Vi må være bevisst til hva som skaper dette utenforskapet i arbeidslivet. Det som fyller opp i psykiatrien fyller også opp i uføretallene». Nilsen avslutter med å oppfordre alle til å slutte å tenke de og vi, og heller si De av oss. De av oss som er skeive. De av oss som er samer. «Alt som er godt gjort er bedre enn godt sagt».

 

Av Synnøve Marie Rui Fronth Haaland.

Publisert: 25.11.2019

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Merkes med referansenr. 1710-55137
NB! Faktura skal IKKE utstedes til Senter for likestilling, men Universitetet i Agder slik som vist over.