Etterlyser ressurser til å utvide mentor-ordningen i koronakrisen

  - Vi må sørge for at tiltak ikke er noe som stopper nå altså, de skal ikke lenger bak i køen

 Under debatten på Folkebiblioteket om nedsatt funksjonsevne, utdanning og arbeidsliv i Kristiansand, ble det trukket fram at altfor mange med funksjonsnedsetting står utenfor arbeidslivet. Vi har tatt en prat med Margret Kristin Dyrholm, fagkoordinator på Tilretteleggingskontoret ved UiA, som i lys av korona-krisen nå er bekymret for hva som skjer med denne gruppen studenter, som fra før trenger tilrettelegging til studier, eller som nå skal ut i arbeid - “Kommer de enda lenger bak i køen?” Hun tenker også på de med psykiske utfordringer, som nå isoleres, og hva dette gjør med tanke på angstproblematikk. Dyrholm understeker at det er hjelp å få – og sier at studenter må fortsette å ta kontakt, selv om de har lagt ned timebookingen for øyeblikket.

Tilretteleggingskontoret er sammen med blant annet SiA Helse, Studentpresten, og Studier med Støtte, de som utgjør Ressurssenteret ved UiA - et lavterskeltilbud for studenter med særskilte behov, eller som opplever studiesituasjonen som tøff. Dyrholm forklarer at det generelle læringsmiljøet er viktig for alle studenter – “du har den individuelle tilretteleggingen, og så har du den tilretteleggingen som på en måte skal være unødvendig fordi vi går mot universell utforming – som er målet for mye av samfunnet, og da vil noe av den individuelle tilretteleggingen bli overflødig og gagne alle.”

På spørsmål om det er nok ressurser i forhold til etterspørselen på Tilretteleggingskontoret, er svaret at dette er noe som har blitt spilt inn, og vil bli bedre. “Men det er klart – vi kan ikke gå inn og være assistenter for studentene som mange kanskje tenker, det er derfor det er så viktig med Mentor-ordning. Men jeg skal ikke legge skjul på at hvis det er noen jeg har hatt inne en time eller halvannen på kontoret, så tenker jeg at ‘kjære vene – nå slipper jeg de ut til ulvene’ – hvordan går det med dem videre?’ Men vi har et sikkerhetsnett, og vi vil alltid gå i møte med de som er studiekoordinatorer og faglig ansvarlige. Hun trekker inn at det likevel ofte forventes fra studentene at du ser dem. “... og det gjelder jo alle studenter, at du ser dem uten at de trenger å si så mye. Det er jo ikke så rart – det er jo kjempestor overgang fra videregående. Det viktigste for oss er å tilrettelegge universelt så man skal slippe å gjøre seg til kjenne med sine utfordringer - man skal komme til et ferdig opplegg med gode undervisningslokaler og læremidler som er universelt utformet. Det er målet vårt.”

Studenter med psykisk sykdom kan få mentor hos Studie med Støtte. Disse kommer gjennom NAV. Studie med Støtte har kontoret sitt sammen med Tilretteleggingskontoret og SiA Helse. "Det er NAV vi samarbeider med, men vi må løse tingene, enten det er Studie med Støtte, SiA Helse, eller vi, som har kommet fram til at en student trenger mentor. Tilretteleggingskontoret, vi tre som jobber her, har det administrative ansvaret".  Det er utstrakt bruk av mentorer ved Tilretteleggingskontoret, og Dyrholm legger ikke skjul på at det er en ganske stor oppgave å pålegge et lite kontor, som administrerer opptil 70 mentorer i året med NAV som oppdragsgiver. Hun mener det er urimelig å måtte håndtere såpass mange mentorer, og påpeker at de skulle hatt både kurs og evaluering, noe de ikke har tid til nå. Dette er noe Tilretteleggingskontoret har vært en innspiller på, og meldt inn nasjonalt.

“Det jeg går og tenker på og er bekymret for nå, i forhold til arbeid og utdanning og korona-krisen, er om de kommer enda lenger bak i køen.” Lite har forbedret seg i forhold til de dystre tallene bak funksjonsnedsetting og sysselsetting, i Kristiansand, og nasjonalt, selv om det har vært mange tiltak. Fram til koronakrisen var det stillstand i utviklingen. "Utdanning er jo viktigere enn noen gang for gruppen mennesker med funksjonsnedsettelse.” Dyrholm sier at hva som skjer med studentene i denne gruppen, ikke har vært oppe til diskusjon. “Kan det være en langsiktig ordning at vi for eksempel får mer ressurser til å utvide mentorordningen? Dette vil gi studentene jobb for å sikre inntekt, og samtidig fortsette å sikre oppfølgingen av studenter med funksjonsnedsettelse. Det ville jo vært glitrende det nå, om det kunne være mer fokus på det. Studenter som kanskje mister jobben sin nå på grunn av korona, kunne jobbet som mentorer – da hadde vi fått enda flere i jobb også.”

Hun tenker at det å bruke studenter for andre studenter – kunne ført til en vinn-vinn-situasjon. “Vi må sørge for at tiltak ikke er noe som stopper nå altså, de skal ikke lenger bak i køen. Vi legger ikke ned årene nå – vi må ro raskt.

Av Synnøve Marie Rui Fronth Haaland.

Publisert: 23.04.2020

 

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no