Ytringsfrihet for rasister?

Civita holdt 18.april ett frokostmøte om ytringsfrihet. Spørsmålene de stilte var: Hva er ytringsfrihet og når gjelder den? Hvordan skal vi møte rasistiske ytringer? Hva er best, en skjerping av straffeloven § 135a, populært henvist til som ytringsfrihetsloven, å møte ytringene med motargumenter eller aksjon? Hva med nettdebatten, skal den være åpen eller sensurert?

 

Panelet besto av Kari Helene Partapouli fra Antirasistisk Senter, Kyrre Eggen fra Wiersholm Advokatfirma, og Jon Hushovd fra Dag og Tid.

Eggen tok for seg straffeloven og på hvilke kriterier grensene skal trekkes når man vurderer denne loven. Eggen trakk i hovedsak frem fem hovedskiller han mente vurderingene bør gå ut fra;

  1. Journalisters formidling av rasistiske ytringer versus ytringer fremmet av en rasist, eller en med ekstreme holdninger
  2. Skille mellom nedsettende og diskriminerende ytringer som sådan versus ytringer som oppfordrer til diskriminerende handlinger
  3. Skille mellom negative meningsytringer som normalt må være akseptabelt versus å omtale grupper ut i fra negative egenskaper
  4. Skille mellom ytringer basert på veldokumenterte fakta versus å generalisere grupper utover de dokumenterte fakta
  5. Skille mellom en enkeltstående ytring versus gjentatte ytringer som ledd i en kampanje

Eggen mente videre at det er viktig å ikke kriminalisere, da det kan føre til subkulturer hvor disse meningene får florert uten motargumentasjon og innsyn, og trakk spesifikt frem aksjonen på Youngstorget 9.november 1991 hvor 10.000 demonstranter vendte FMI-lederen  Arne Myrdal (Folkeaksjon mot Innvandring) ryggen.

Kari Helene Partapouli fra Antirasistisk Senter trakk også frem aksjonen mot Arne Myrdal som en god løsning på hvordan man møter rasisme, men mente at §135a er en sovende paragraf. Den bør benyttes med varsomhet, men den bør benyttes. Videre stilte hun spørsmål ved hvorfor ikke-etniske nordmenn, og vår ofte diskriminerte urfolk, samene, ikke stiller i nettdebattene. Er rammene rundt nettdebattene ikke gode nok?

 

Du kan se innleggene og den påfølgende debatten på Civita sine hjemmesider her.

Senter for likestilling
Besøksadresse:
Universitetsveien 25 H
Kristiansand
Universitetet i Agder
Fakturamottak
Postboks 383, Alnabru
0614 Oslo
Fakturaer til Universitetet i Agder skal leveres på EHF-format. Den elektroniske fakturaadressen for EHF-fakturaer er det samme som organisasjonsnummeret: 970546200.
Merkes med referansenr. 1710-55137. Hvis fakturaen sendes fra utlandet, må også landkoden legges inn i adressen. Den elektroniske fakturaadressen blir da: 9908:970546200.
Dersom fakturaen er knyttet til en bestilling fra Universitetet i Agder, må ordrenummeret (9 sifre) legges inn som fakturareferanse.
Dersom den ikke er knyttet til en bestilling med ordrenummer, må 4-sifret kode legges inn som referanse. Kontaktpunkt for spørsmål om fakturaer og purringer: regnskap(at)uia.no